Demokratenes tap er en seier for muslimene

Michigan overrasket ved å gå imot forventningene om en demokratisk seier. Bildet viser Trump-rådgiveren Richard Grenell under et valgkamparrangement i samme delstat. Foto: Rebecca Cook, Reuters/NTB

Dommen var knusende.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I vippestaten Michigan, som har USAs største arabisk-muslimske befolkning, var prognosen at demokratene skulle vinne, slik de gjorde sist. Dommen var knusende.

Særlig Dearborn, det tyngste arabisk-muslimske området, snudde ryggen til Kamala Harris. Hun fikk 27 prosent av stemmene, mot Donald Trumps 47 prosent, og Jill Steins Green Party sanket 22 prosent av stemmene. Mens nordmenn flest diskuterer resultatene uavhengig av Midtøsten, har demokratenes tap av de arabisk-muslimske stemmene i vippestatene, også utenom Michigan, vært en avgjørende faktor bak Trumps seier.

Narrativet sprakk

Tradisjonelt har demokratene båret fanen om demokrati, minoriteters rettigheter og fred. De har nytt godt av ikke å trenge å tilby noe til muslimer for å få deres stemmer. Da republikanerne oppfattes som mer diskriminerende og sionistiske, må minoriteter ta til takke med det minste av to onder, et narrativ som sprakk fullstendig med det som har skjedd i Gaza.

Kanskje fordi Tiktok ikke fantes under tidligere president Barack Obamas militærkampanjer og droneangrep fra Midtøsten til Pakistan. Med en forsonende retorikk på overflaten selger demokratene sin menneskelighet til AIPAC (American Israel Public Affairs Committee).

Sosiale mediers fremmarsj kombinert med Israels totale respektløshet for internasjonal rett og menneskeliv gjorde det umulig for president Joe Biden å opprettholde fasaden. Det hjalp lite å fronte en brun dame for å rydde opp i «Genocide Joes» arv.

Smertefullt å høre på

Ikke at Harris prøvde. Hun har unngått å tale til muslimske velgere og imponert lite med sin uforbeholdne Israel-støtte. Under en presidentdebatt i september beskyldte Trump henne for å hate både Israel og araberne, hvorpå hun svarte at hun hele livet har støttet israelere. Punktum. Klippet gikk viralt i den muslimske verden.

I tilfelle det ikke skulle være nok for Michigans velgere, ble Bill Clinton sendt til delstaten før valget. Talen hans er så smertefull å høre på for enhver med hjerte for den palestinske lidelsen at den må ha gjort det umulig å stemme på Demokratene.

Kritikken mot dem som mobiliserte mot å stemme på Demokratene, er at Trump er verre. Poenget er ikke hvem som er verst. Poenget er at de som i praksis medvirker til folkemord, ikke skal belønnes med klarsignal til å fortsette med det. Denne holdningsendringen blant amerikanske muslimer er ny.

Mens de etter terrorangrepet 11. september 2001 ville gjøre minst mulig ut av seg og stemte blindt på partiet som utad fremsto som det mest muslimvennlige, har de nå valgt å ta kampen, stille krav og stå for sine verdier idet de slår et slag for de undertrykkede. Og de har mange amerikanere med seg.

Misliker å bli herset med

Mange lurer på hva som nå kan bli verre for palestinere, og hvilket demokrati Trump egentlig skal kvele. Pro-palestinsk sentiment i Kongressen er blitt sensurert, Israel-kritiske professorer i akademia er blitt straffet, og studentdemonstrasjoner ble slått hardt ned på.

Mens Biden og Harris fremstår som ideologiske sionister og lar Israel gjøre hva de vil, er Trump et «wild card» som vurderer hva som tjener ham, og misliker å bli herset med.

Antagelsen er at Trump ikke vil sende USA med i dragsuget av Israels kriger om det ikke tjener landets økonomiske interesser. Og amerikanere flest føler sterkest på økonomien. Kronargumentet for å overtale flest mulig amerikanere har vært at staten sender milliarder av dollar til Israel, mens den enorme fattigdommen og klasseskillet hjemme øker.

Skulle det vise seg at Trump blir verre, både for palestinere og amerikanske borgere, får man ta konsekvensene og den kampen da. Demokratenes tap er bare første slag på en lang og vanskelig vei. Så lenge det kun er to Aipac-sponsede partier, spiller det ingen rolle hvem som sitter i Det hvite hus.

Å bryte ned topartisystemet bør være det langsiktige målet for alle amerikanere som ønsker ekte demokrati og partier som tar hensyn til menneskeverd.

Ikke noe å bli skremt av

Neste gang er demokratene i opposisjon og må sanke stemmer hos velgerne som forlot dem. Neste presidentkandidat vil ikke forbli passiv til en kommentar om araberhat. Jill Steins parti, som fronter sosial og global rettferdighet, og andre partier kan bli sterkere.

Dette lille partiet spilte en viktig rolle i å fremme ideen om at det finnes andre muligheter.

En del av USAs muslimer stemte på denne hvite kvinnen med jødisk bakgrunn, for dette handler ikke om hudfarge. Det handler om rettferdighet, likeverd og best mulige levekår for flest mulig. Det er denne kampen mange muslimer valgte da de snudde ryggen til demokratene.

Amerikanske muslimer har brukt sine ressurser, utdannelse, nettverk, historisk-koloniale arv og tverrkulturelle perspektiver til å mobilisere for en bedre fremtid, i samarbeid med og til inspirasjon for europeiske muslimer.

Det store flertallet av muslimske innvandrerbarn er velintegrerte, med sterk rettferdighetssans. De vil bidra til å bygge gode samfunn og minne Vesten på sine verdier.

For alle som fronter global rettferdighet og menneskeverd, er demokratenes tap en seier.