2 hours ago
1
Oppdatert:ett minutt siden
Demokratiet i små lokalsamfunn lever ikke av seg selv. Det lever fordi vanlige mennesker velger å bruke tid og krefter på fellesskapet.
Men hvem er det egentlig vi forventer skal gjøre den jobben?
For stadig flere framstår lokalpolitikk som en litt merkelig hobby. Du bruker kveldene på møter, får «skylden» for ting du ikke har bestemt alene, og folk som ikke har lest sakspapirene ytrer gledelig sine meninger i kommentarfelt, på foreldremøter og over kaffekoppen. Av og til får man dessverre også høre hva de mener om deg.
Vi som er aktive i lokalpolitikken får ofte høre:
«Så flott at noen gidder.»
Eller den klassiske:
«Jeg kunne aldri drevet med politikk.»
Sannheten er at de fleste lokalpolitikere er helt vanlige mennesker. Naboen din. Kollegaen din. Hun som står foran deg i køen på butikken. Han som trener barnefotballaget.
Forskjellen er at de sa ja da noen spurte om de ville stille til valg.
Og ja, det følger med noen bivirkninger.
Men demokratiet fungerer faktisk ikke som en strømmetjeneste. Du kan ikke bare abonnere på det og forvente at noen andre produserer innholdet.
Noen må møte opp. Noen må lese papirene. Noen må ta diskusjonene. Noen må stemme over saker der ingen blir helt fornøyde.
Hvis alle tenker at noen andre får ta jobben – hvem er egentlig disse «noen andre»?
Et levende demokrati trenger ikke bare velgere.
Det trenger naboer, kollegaer, foreldre, ungdommer og pensjonister som av og til er villige til å rekke opp hånda og si:
«Jeg stiller til valg.»
Med hilsen
Lene Marks,
samfunnsengasjert innbygger
English (US)