De vaksinerte mødrene fødte like friske barn som de uvaksinerte

I 1957 kom legemiddelet talidomid på markedet i den vestlige verden. Det skulle lindre svangerskapskvalme og ble raskt populært. Til Norge kom middelet året etter under navnet Neurosedyn. Først i 1961 la en australsk lege merke til at det ble født stadig flere barn med alvorlige misdannelser i armer og bein, hender og føtter, og fingre og tær, og at dette var mye vanligere der mor hadde tatt talidomid under svangerskapet.

Videre etterforskning, blant annet med dyreforsøk, bekreftet mistanken. Etter hvert ble katastrofens omfang avdekket. Over ti tusen barn ble født med alvorlige misdannelser etter at mor hadde brukt talidomid. Det var ikke bare skader på bein og armer, men også misdannelser i øyne, ører, kjønnsorganer, hjerte, nyrer og tarm. Det virkelige tallet kan være mye høyere ettersom en del av barna døde rundt fødselen, eller sammenhengen med talidomid ikke ble erkjent. I Norge var det minst 17 barn med skader av talidomid.

Det kom også fram at talidomid ikke var særlig effektivt mot kvalme; det var mer en sovetablett. At kvalmen etter hvert ga seg hos mange brukere, skyldtes mer at svangerskapskvalme normalt gir seg før halvveis i svangerskapet.

Katastrofen førte til strenge krav til testing og godkjenning av nye legemidler. I Norge fikk saken også en effekt, nemlig opprettelsen av Medisinsk fødselsregister i 1967. Hensikten var å kunne oppdage slike hendelser så tidlig som mulig. Derfor skal alle fødsler i landet registreres med informasjon om misdannelser og andre helseforhold hos barnet, opplysninger om mors helse før og under svangerskapet og opplysninger om eventuelle komplikasjoner under svangerskapet eller ved fødselen. Det er sykehusene som melder opplysningene. I dag registreres også aborter etter 12. svangerskapsuke, og om svangerskapet var resultat av assistert befruktning.

Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet benyttes ikke bare til overvåking av endringer i forekomsten av misdannelser, men også til forskning om årsaker til slike misdannelser og andre helseproblemer hos mor under svangerskapet og barnet i første leveår. Kunnskapen er det faglige grunnlaget for råd til helsetjenesten, helsemyndighetene og befolkningen om forebygging og om organisering av svangerskapsomsorgen og fødselshjelpen. Dette bidrar til at Norge har en av de aller laveste hyppighetene i verden av dødsfall hos mor eller barn i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Hvert år publiserer Medisinsk fødselsregister en omfattende årsrapport med statistikk om svangerskap og fødsel i Norge. Denne uka kom rapporten for 2023 etter flere måneder med kvalitetssikring og analyser. I rapporten og på en egen statistikkside på Internett er det mye nyttig statistikk for helsetjenesten og politikerne og mye interessant for oss alle.

For eksempel kan vi lese at det i 2023 var 51 844 fødsler (inkludert dødfødsler) mot 59 068 i 2014. Sørlandet sykehus registrerte 2950 fødsler. Litt over én av 25 kvinner (altså fire prosent) i fruktbar alder fødte barn i 2023.

438 av fødslene i 2023 skjedde utenfor fødeavdeling eller fødestue. Det var 140 planlagte hjemmefødsler med helsepersonell på plass, 137 uplanlagte hjemmefødsler, 141 fødsler under transport og 20 fødsler andre steder.

Keisersnitt utgjorde 16,1 prosent av fødslene (men på Sørlandet sykehus bare 14,8 prosent) og om lag en tredel av disse var planlagt. Etter keisersnitt lå kvinnene normalt 3,8 døgn på sykehuset, mens etter andre fødsler var normal liggetid 2,7 døgn. Ved vanlige fødsler fikk nesten halvparten av kvinnene epiduralbedøvelse eller spinalbedøvelse.

Statistikken fra Medisinsk fødselsregister viser én veldig fin utvikling. I 1991 røykte 18 prosent av de gravide ved fødselen. I 2023 var denne andelen redusert til 1 prosent. Det er et fantastisk resultat som bidrar til bedre helse hos barna og kvinnene.

Nesten ett av tjue levendefødte barn i 2023 hadde én eller flere misdannelser. De vanligste misdannelsene var hjertemisdannelser, leppe-ganespalte, feilplassert urinrørsåpning hos gutter, klumpfot og Downs syndrom eller andre kromosomavvik. Andelen av svangerskap med fostre med kromosomavvik har økt i mange år i takt med økende alder hos de gravide kvinnene. Antallet levendefødte barn med kromosomavvik har imidlertid sunket siden 2019 som følge av bedre muligheter til å oppdage tilstanden hos fosteret og avbryte svangerskapet.

I registeret finnes mors fødselsnummer. Det gir muligheten for å koble samme informasjon om samme mor fra flere registre, for eksempel helseregistrene for vaksinasjon og legemiddelbruk. De som analyserer dataene, ser selvfølgelig aldri navn eller fødselsnummer.

Under koronapandemien ble koronavaksinasjon anbefalt også for gravide. Det var ikke ventet noen alvorlige bivirkninger av dette for barna, men dette måtte uansett overvåkes. Nylig viste forskere fra Norge og Sverige (som har samme systemer) at de vaksinerte mødrene fødte like friske barn som de uvaksinerte mødrene. Forskerne hadde koblet sammen vaksinasjonsregistrene og fødselsregistrene for to hundre tusen kvinner. Koronavaksinasjon av mor er trygt for barnet.

Koblinger av registre gir altså glimrende muligheter for å se gravide kvinners bruk av legemidler og vaksiner i sammenheng med eventuelle misdannelser eller lav fødselsvekt hos barna. Hadde denne muligheten vært til stede i 1957, ville faren ved talidomid blitt oppdaget raskt.