De unge tvang lederen ut. Nå overtar en fredsprisvinner. Hvordan skjedde det?

1 month ago 25

Mange av de drivende kreftene bak maktskiftet i Bangladesh kan ikke huske noen annen statsminister enn Sheikh Hasina. Nå er hun jaget i eksil av ungdommen og en fredsprisvinner skal overta.

Publisert: 15.08.2024 07:24

Kortversjonen

Bangladesh' statsminister Sheikh Hasina gikk av etter 15 år ved makten, presset av unge demonstranter.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Jannatul Prome håper å forlate Bangladesh for å studere videre, eller finne seg en jobb. Hun er frustrert over et system som hun opplever ikke belønner innsats og kvalifikasjoner.

– Vi har veldig lite spillerom her, sier 21-åringen til nyhetsbyrået AP.

Samtidig har de siste hendelsene i hjemlandet gitt henne håp om en gang å kunne returnere til et reformert Bangladesh.

Etter 15 år ved makten gikk statsminister Sheikh Hasina av 5. august og rømte landet etter press fra unge demonstranter. I forkant var var hundrevis blitt drept i sammenstøt med sikkerhetsstyrker.

Statsministerboligen og andre bygninger assosiert med hennes familie ble stormet av demonstranter.

Sheikh Hasina hadde ledet Bangladesh i 15 år da hun ble tvunget til å gå av.

Regler som favoriserte eliten

De hadde fått nok av stivbeinte og byråkratiske regler som økte forskjellene og favoriserte eliten.

Demonstrasjonene tok av i juni med krav om å stanse praksisen de 30 prosent av jobbene i offentlig sektor er forbeholdt etterkommerne av veteraner fra krigen mot Pakistan i 1971.

Denne ordningen og andre kvoter førte ifølge demonstrantene til at bare 44 prosent av offentlige jobber ble tildelt ut fra kvalifikasjoner.

De offentlige stillingene er best betalt og stabile i et land som til tross for økonomisk fremgang de siste årene ikke makter å tilby nok jobber for den velutdannede middelklassen.

– Hvem fortjener jobbene?

Det er de unge som kjenner manglene ved systemet best på kroppen. De er heller ikke så påvirket av gamle tabuer og forestillinger som det gamle systemet genererte.

Villigheten til å bryte med fortiden viste seg da statsminister Hasina i juli stilte spørsmål om hvem som fortjente jobbene utenom frihetskjemperne og deres familie.

– Skal barnebarna til Razakar få jobbene, spurte Hasina med referanse til bangladeshere som samarbeidet med Pakistan under uavhengighetskrigen.

Studentdemonstrantene snudde statsministerens ord til sin fordel.

– Hvem er du? Hvem er jeg? Razakar. Hvem sa det? Diktatoren, lød taktfaste slagord på universitetene.

Neste dag ble minst fem demonstranter drept i sammenstøt med sikkerhetsstyrkene. Reaksjonen var økt støtte til å styrte regimet.

Oppdratt med historier om frigjøringskampen

– Mange av demonstrantene er så unge at de ikke kan huske at noen andre enn Hasima er statsminister i Bangladesh, sier Sabrina Karim til AP. Hun er professor ved Cornell University og studerer politisk vold og militærhistorien til Bangladesh.

Som generasjonen før dem, ble dagens ungdommer oppdratt med historier om uavhengighetskampen, der Hasinas familie sto i sentrum.

Studenter ledet demonstrasjonene som til slutt veltet regimet i Bangladesh.

Statsministerens far, Sheikh Mujibur Rahman, var den første lederen i det uavhengige Bangladesh. Han ble senere drept i et militærkupp.

Men ifølge Sabrina Karim gjør historiefortellingen mindre inntrykk på dagens demonstranter enn den gjorde for deres besteforeldre.

– Historien har ikke samme klangbunn som før, og de ønsker noe nytt, sier Karim.

Befester ulikheter

Den lengstsittende statsministeren noen gang i Bangladesh skrøt av seg selv for å ha økt inntektene pr. innbygger og gjort Bangladesh til en global aktør.

Jordbruksland ble under henne omgjort til tekstilfabrikker og hullete veier transformert til motorvei.

Men den 22 år gamle studenten Nourin Sultana Toma ser det ikke slik. Hun opplevde et Bangladesh der ulikhetene befestet seg.

– Jeg så den daglige kampen for å kjøpe nødvendige varer og forsøk på å få arbeid bli møtt med fornærmelser og vold. Det kunne vi ikke akseptere lengre, sier hun.

Fredsprisvinner Muhammad Yunus på vei inn til Bangabhaban, presidentresidensen i Bangladesh, for å bli tatt i ed som overgangsleder for en ny regjering. Bildet er tatt 8. august.

Hater bare politikken i Bangladesh

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus ble satt til å lede overgangsstyret der to av studentlederne er tatt inn i regjering.

De fleste studentene håper at overgangsregjeringen får tid nok til å rydde opp i institusjonene, uten at et nytt undertrykkende diktatorstyre oppstår.

Ungdommen som demonstrerte er ofte tildelt merkelappen «Jeg hater politikkgenerasjonen». Den 26 år gamle sikkerhetsspesialisten Azaher Uddin Anik mener merkelappen er misvisende.

– De hater ikke all politikk. Bare den splittende politikken i Bangladesh, sier Azaher Uddin Anik til AP.