De største feilene Norge gjør, er gjentagende

Et særdeles bittert tap. Selvsagt mot landet som «alltid» sender oss ut av mesterskap. Et drama i mange akter endte med exit for Norge.

Ada Hegerberg fortviler etter straffebom. Men skulle hun ha tatt den? Nei, mener Lars Tjærnås.

SPORTSANALYSE: Italia har vært vår evige nemesis på herresiden i mesterskap. Tre av tre VM har for Norge endt i en asurblå italiensk vegg.

Gemma Grainger tok ut et modig lag. Tanken må uten tvil ha vært å få alle sine beste spillere med fra start, selv om det gjorde at Guro Reiten måtte starte som back. Grunnen var enkel: Hun måtte finne plass fra start til Signe Gaupset ute på venstrevingen. Noe annet ville nesten vært en tjenesteforsømmelse.

Vi har sett denne kampen før. Mange ganger. Kvartfinaler i mesterskap mellom to jevne lag. Ingen vil ta stor risiko. Ingen vil flytte veldig mange spillere foran ball i etablert angrep. Derfor var første omgang sjansefattig. Signe Gaupset hadde Norges beste forsøk med et sylfrekt langskudd. Italia skapte litt mer.

Håpet var der, men et drama i mange akter endte med exit for Norge. Foto: Piroschka Van De Wouw / Reuters / NTB

Det irriterende er at de største feilene som gjøres, er gjentagende:

1. Fortsatt er det høye presset altfor dårlig. Alt for statisk, altfor store avstander, for lav aggressivitet og forflytningsevne. I rollen som «signalspiss», den som skal starte presset, funger Ada Hegerberg ikke godt nok. Samtidig har både Caroline Graham Hansen og Signe Gaupset sine styrker i andre deler av spillet.

2. Fortsatt for mange uprovoserte tekniske feil – særlig i igangsettingsspillet, når motstander presser oss høyt. I den delen skaper vi faktisk mer for motstanderne enn for oss selv.

3. Fortsatt for åpne på høyresiden defensivt, der Thea Bjelde støter frem for tidlig, mens det er trussel bak henne. Rommet mellom henne og høyre stopper har vært en boltreplass for motstandere i alle kampene hun har spilt. Det er svak trenerjobb å ikke strukturere det bedre.

Alternativet? Bruk en naturlig høyreback.

Svaret fra Grainger i pausen var å bytte side på vingene, flytte Gaupset til høyre, slik at hun kunne beskytte Bjelde bedre. Det tettet vår høyre side, men åpnet dessverre venstre.

Derfra kom innlegget som Cristiana Girelli styrte i mål. Begge våre midtstoppere var en halv meter for sent til å kunne hindre det.

Dermed forsvant vingene tilbake til sine opprinnelige posisjoner igjen. Så kom dramatikken.

Ada Hegerberg ble soleklart holdt inne i feltet. Dermed straffe. Var hun i offside? Det så slik ut, men straffen sto.

Spørsmålet var: Hvem skulle ta det?

Ada Hegerberg hadde bommet på straffe allerede i mesterskapet, så henne kunne det vel ikke være?

Jo da! Frem gikk kapteinen. For andre gang på rad – et utrolig svakt straffespark. For andre gang – et skudd som ikke traff mål.

Hegeberg misset på straffe. For andre gang i mesterskapet. Foto: Denis Balibouse / Reuters / NTB

Etterpåklokskap er som kjent enkelt. Men absolutt alt ved Hegerbergs kroppsspråk i sekundene før sparket ble tatt, tydet på at dette var en spiller som ikke burde hatt det ansvaret. Det er ikke hennes skyld. Det er treneren som bestemmer, og her gikk alt som kunne gå galt nettopp galt.

Så gikk alt riktig. Lang bakromspasning fra Maren Mjelde. Hvem var i enden? En 30-åring som tok en enorm personlig revansje da hun distinkt kaldt trillet inn 1–1.

Etter dette endret kampen karakter. Norge styrte. Norge dominerte. Norge skapte noen halvsjanser, Italia skapte ikke noe – før det var nesten slutt.

Innlegg fra vår høyreside. Girelli hadde en nautisk mil til nærmeste norske forsvarer. Heading. Mål.

Italia slo Norge. Det siste målet kom rett før slutt. Foto: Matthew Childs / Reuters

Det kom etter den beste halvtimen det norske laget hadde spilt i hele EM, motstander tatt i betraktning. Bittert. Delvis ufortjent. Men på mange måter likt med skjema.

Kvartfinale var i forkant det realistiske målet for et lag som ikke på tolv år har kommet lenger i noe mesterskap. Tiden som stormakt er forbi.

Skal Norge gjenvinne posisjonen som en medaljekandidat må rammebetingelsene i hjemlig liga bedres.

Det må friste flere å holde ut som toppspillere i flere år. Det er en større og bredere diskusjon.

Først av alt må mesterskapet evalueres. Kanskje er det lenge til neste mulighet som denne. Med en topp prestasjon gjennom hele kampen hadde Italia blitt beseiret. Sånn ble det – dessverre – ikke. Etter nedtur venter hjemtur.