De skumle drømmene

Det føles som om alt er virkelig.

Du løper, slåss eller faller. Men kroppen ligger helt stille.

Mareritt kan føles lammende. De kan være vanskelige å forklare, og de kan gjøre deg redd.

For 25 år gamle Elouise Moltemyr dukker disse skumle drømmene opp ukentlig.

Hun har særlig to mareritt som går igjen.

Slik er det ofte. Elouise får sjelden oppleve slutten på marerittene sine.

– Det er akkurat som at jeg bare blir blokkert fra det.

I en evigvarende loop

Siden Elouise var liten, har marerittene kommet og gått.

– Det føles ofte veldig ekte, sier hun.

I noen drømmer prøver hun å rope, men sliter med å få ut lyd. Da kan hun våkne av at hun i drømmen ikke klarer å skrike «hjelp!».

Den verste var da hun trodde at hun var våken, da hun i drømmen gikk til badet og begynte på morgenrutinen, men våknet av at hun ble dratt tilbake i sengen. Om igjen og om igjen.

Som om hun var i en evigvarende loop.

– Det var skikkelig merkelig. Da jeg faktisk våknet på ekte, var det jo litt sånn ... Er det sant?

Elouise har også opplevd å havne i søvnparalyse – at hun har halvvåknet, men ikke klart å bevege seg.

– Første gang jeg fikk paralyse, ble jeg så redd at jeg ringte ambulanse. Jeg hadde aldri hørt om konseptet. Jeg bare merka at jeg ikke kunne bevege meg, og at jeg prøvde å rope på hjelp.

Trusler i sinnet

Ståle Pallesen er forsker på søvn og søvnforstyrrelser.

Han forteller at mareritt er en veldig ubehagelig drøm, med sterkt negativt innhold, som ofte gjør at du våkner opp.

Hovedsakelig dukker mareritt opp under REM-søvn.

– Det er ekstremt mange forskjellige ting som kan utløse det, men felles er at det ofte er noe ubehagelig, negativt, truende eller ekkelt vi har sett eller opplevd.

Pallesen sier drømmene våre normalt hjelper oss med å håndtere vanskelige og sterke følelser fra hverdagen.

Hjernen prøver nemlig å «pakke om» emosjonelle minner slik at de blir tryggere å leve med.

– Den avkoblingen vil da ikke alltid skje. Eller, det vil være en for sterk aktivering av følelsene som gjør at man får et mareritt og våkner.

Og det er noen forskjeller i hvem som opplever mareritt hyppigere enn andre.

I en fersk undersøkelse Norstat har gjort for NRK, svarer 20 prosent av kvinnene at de har mareritt månedlig, mens 13 prosent av mennene svarer det samme.

Pallesen forteller at mulige grunner til kjønnsforskjellene er:

1. forskjell i evne/vilje til å rapportere om mareritt.
2. at kvinner er mer utsatt for risikofaktorer for mareritt som seksuelt misbruk, depresjon og insomni.
3. prosesser som forklarer høyere depresjonsrater hos kvinner.
4. forskjeller i mestringsstiler – at kvinner grubler mer enn menn.
5. at det kan være hjerneforskjeller mellom kjønnene i områder som prosesserer følelser.

Han sier også at personer som har ulike psykiske plager, rapporterer å ha oftere mareritt enn de som ikke sliter psykisk.

– Det er godt dokumentert at dersom man er i en stressende livssituasjon eller sliter med psykiske vansker, så har man mer mareritt enn om man ikke opplever dette.

«Mistet alle mine tenner»

Nylig spurte @nrknyheter følgerne sine på Instagram om de kunne fortelle om mareritt de har hatt.

Svar som å miste tenner, være paralysert, bli jaget og at noe skjedde med dem selv eller familien, gikk igjen. Her er et lite utdrag:

Og nettopp dette med å miste tenner er faktisk en ganske vanlig drøm, skal vi tro søvnforskeren.

– Dette har forundret forskere, fordi det rent umiddelbart ikke ser ut til å stemme med kontinuasjonshypotesen – at det vi drømmer om er en fortsettelse av tema vi er opptatte av eller opplevelser vi har i våken tilstand.

Illustrasjon: Mette Vollan / NRK

Illustrasjon: Mette Vollan / NRK

I en studie, publisert i National Library of Medicine, der forskere så på nettopp dette, står det at drømmer om å miste tenner er et av de vanligste og mest universelle typiske drømmetemaene.

Forskerne bak fant støtte for at slike drømmer var relatert til irritasjonsfølelse i tenner, tannkjøtt eller kjeve ved oppvåkning.

– Det er også funnet støtte for at tanngnissing når en sover, er assosiert med drømmer om å miste tenner, sier Pallesen.

Engster seg til mareritt

For Elouise dukker marerittene opp hyppigere i perioder når hun er stressa.

De kommer oftere når hun overtenker mye, bekymrer seg, mangler søvn eller ikke føler at hun har «ting på stell».

– Jeg har jo prøvd, liksom ... når jeg skal sove, at jeg skal tenke på noe positivt. Men da har jeg ofte endt opp med det motsatte. Jeg har overtenkt at nå skal jeg ikke drømme det, men så har jeg bare begynt å gjøre det.

Akkurat nå er Elouise i en bra periode. Da kommer ikke marerittene like ofte.

– Jeg merker at det kommer veldig an på hvordan jeg har det. Jeg har hatt det mye bedre med meg selv, jeg er ikke så engstelig, sier hun.

Bort med det onde

«Herlighet, vet du hva jeg drømte i natt...», er sikkert en setning du har hørt mange ganger før.

Selv om det kan være litt irriterende å høre om andres bisarre drømmer og mareritt, som ofte er vanskelig å relatere til, kan det være nyttig for den som deler.

Det kan faktisk være ganske fordelaktig.

– Å fortelle andre om mareritt kan være en form for bearbeiding, eksponering. Det gir en anledning til å få andre perspektiver på drømmen eller marerittet, sier søvnforskeren.

Og det finnes håp for deg som sliter med hyppige mareritt.

Metoden som kalles «imagery rehearsal therapy» (IRT-metoden), er ifølge Pallesen den beste behandlingen du selv kan gjøre for å bli kvitt mareritt:

Selv om Elouise gjerne skulle vært marerittene foruten, plages hun ikke i hverdagen av at hun har hyppige mareritt. Hun kan til og med, til tider, synes det er litt spennende.

– At sinnet mitt lager egne historier på den måten. Det kan være interessant å prøve å forstå hvor disse ideene, tankene og bildene egentlig kommer fra, om det er en dypere mening bak drømmer, eller om det stort sett er helt tilfeldig.