De skulle ha barn, gifte seg og bygge hus. Så inntraff tragedien rett før jul

– Livet hadde landet. Vi skulle få barn, bryllupet var planlagt og vi hadde kjøpt tomt som vi skulle bygge hus på.

– Grunnmuren var lagt.

Ordene kommer fra Christine Thorud, som er i gang med å fortelle om hvordan livet så ut 13. desember 2014. Den siste normale dagen.

Selv var hun 30 år. Forloveden Nils var fire år eldre. Frisk, godt trent og uten noe å bekymre seg for helsemessig. Trodde Thorud.

– GRUNNMUREN VAR LAGT: Nils og Christine var ferdige med å planlegge sommerbryllupet og gledet seg til å få barn og oppfylle boligdrømmen med egentegnet hus. Slik gikk det ikke. Foto: Privat

Måtte starte hjerte- og-lungeredning

På Lucia-dagen for ti år siden kom Thorud hjem til forloveden etter en frisørtime. Det skulle bare være en helt vanlig kveld, med gjester og pinnekjøtt til middag. 

Så begynte Nils plutselig å riste og hvese før han falt på gulvet. Som sykepleier var Thorud rask med å ringe ambulanse og starte hjerte- og lungeredning. 

Men Nils’ hjerte hadde sluttet å slå, trolig som følge av en hjertesykdom han selv hadde sagt ikke var noe å bekymre seg for.

Natt til 14. desember døde Nils på Ullevål sykehus. Da var Thorud 18 uker på vei med deres første barn. 

– Jeg husker alt som skjedde. Jeg husker klokkeslettet for alt som skjedde. Det sitter veldig friskt i minnet fortsatt, sier 41-åringen.

Hun tror aldri hun kommer til å glemme noe som helst fra de dagene.

Istedenfor å pakke inn gaver, planlegge juleferien og glede seg til babyens ankomst, måtte den kommende alenemoren planlegge begravelsen til mannen hun hadde tenkt å tilbringe resten av livet med. 

Bitte lille julaften ble Thoruds forlovede begravet hjemme i vestlandskommunen Lærdal. Hun ble værende hos svigerfamilien etterpå for å feire jul.

Men Thorud kjente ikke på juleglede.

Da lillesøsteren døde, ble Therese selv redd for å dø

– Det var egentlig bare å overleve. Jeg eksisterte bare i de dagene som gikk, sier hun når hun tenker tilbake.

Et spekter av følelser

Thorud oppsøkte psykolog for å få hjelp til å bearbeide det hele. Ukene og månedene gikk, på et vis. 

I mai 2015 kom vesle Sophia til verden. 41-åringen innrømmer at dagen brakte med seg et spekter av følelser.

– Du står i den kanskje største sorgen i livet. Så skal du oppleve det som skal være livets største glede. Jeg klarte ikke kjenne helt på gleden ved det.

Hun trekker frem en positiv overraskelse ved opplevelsen: den fantastiske jordmoren, som i ettertid har blitt en god venn for Thorud og datteren.

SOPHIA: Fem måneder etter at Nils døde, kom hans og Christines datter til verden. Foto: Privat

– Hun sa til meg at jeg kom til å få en god fødselsopplevelse. Og det fikk jeg, for det var lettere å håndtere de fysiske smertene ved en fødsel enn det var å håndtere sorgen, forklarer 41-åringen.

Gleden over datterens ankomst og sorgen over Nils skulle fortsette å følge alenemoren de neste månedene. Inntil hun skulle få en ny, lammende beskjed under et halvt år senere. 

For i september 2015 døde hennes spreke mor på 60 år. Hun hadde falt og slått hodet på en hyttetur med familiemedlemmer.

Thorud ringte psykologen som hadde hjulpet henne da Nils brått døde.

ET NYTT SJOKK: I løpet av ni måneder mistet Christine både forloveden og moren sin brått. Foto: Privat

«Hva kommer til å skje med meg nå? For dette her … nå kommer det til å tippe over», forteller Thorud fra telefonsamtalen.

– Men hun forsikret meg om at dette kom til å gå bra. Og jeg tror det på en måte ble en forlengelse av sorgen jeg hadde. Det ble ikke en helt ny sorg. 

Lette etter en «quick fix»

Og slik gikk en ny dag, og så enda en. Slik fortsatte det – i omtrent samme tralten som før Thoruds mor døde. For Thorud bar allerede på en stor sorg. Den skulle bare forlenges.

Men 41-åringen innrømmer at hun søkte rundt etter svar på nettet, og at hun prøvde å finne en «quick fix». Fantes det et eller annet seks uker langt program hun kunne melde seg på for å komme seg til hektene igjen?

– Jeg visste jo at det var urealistisk. Men jeg søkte etter om noen hadde opplevd lignende som hadde fått det bra igjen. 

Andrea fikk hjertestans som 24-åring

Thorud var ikke interessert i sorggrupper. Hun ville snakke med noen som hadde opplevd et tap som hun selv hadde lidd, og som kanskje hadde fått et nytt barn og en ny partner etter hvert. 

– Å se at livet faktisk kan bli fint igjen … for det klarer man ikke å se når man står midt i sorgen.

Og slike mennesker fant hun. Og håpet, det fant hun også.

– Det ga meg troen på at dette kunne gå bra.

– Ikke gi opp

Det er ti år siden Christine sto på terskelen til livet med et kommende barn, en kommende ektemann og en husdrøm, og hvor så mye brått ble tatt fra henne. 

Men i årene etterpå har livet også hatt mye å gi henne foruten datteren Sophia, en glad og aktiv niåring med mange jern i ilden.

– Livet er veldig fint. Og det er ikke sånn at det ble fint først ti år etter alt som skjedde. Jeg har hatt det bra i mange år, sier 41-åringen – som akkurat er ferdig utdannet operasjonssykepleier. 

– Og jeg har en ny kjæreste, smiler Thorud.

Hun håper hun kan være en kilde til håp for andre ved å dele av sine erfaringer.

JENTENE: Christine sammen med datteren Sophia, som i dag er blitt ni år gammel. Foto: Privat

– Det er viktig for meg å fortelle, for det var veldig mange som hjalp meg da jeg sto i den verste sorgen. Kanskje noen opplever noe lignende nå og kjenner på håpløshet. Men livet kan bli fint igjen.

41-åringen har en viktig oppfordring til personene rundt den som sørger:

– Vis at du bryr deg. Det er aldri feil å ringe eller sende meldinger. Og ikke gi opp selv om du ikke får svar. Det er ikke alltid den som sørger orker å svare med én gang.

Thorud minner også om viktigheten av å gjøre ting uten å ha blitt spurt om det. Hun husker selv at mange stilte opp for henne og babyen. Flere kom også med mat og ordnet med praktiske gjøremål.

– Ikke bare si «du må bare si ifra hvis jeg kan gjøre noe for det». Gjør det heller uoppfordret.