De skal skremme Putin

De to tyveåringene i Jarfjord-kompaniet tråkker i hvit kamuflasje i en meter løssnø. En hånd hviler på avtrekkeren av et HK 416-automatrifle.

– Hvis jeg ligger i sengen om kvelden og kjenner på det ansvaret jeg har, så pleier jeg å tenke at det egentlig bare handler om at jeg må vite hvor jeg har tingene mine og hvor jeg har makkeren min. Så er jeg klar, sier Jonas fra Tromsø.

Vi befinner oss bare noen meter fra den russiske grensen, markert med stolper i grønt og gult. Her ved Skafferhullet var det grenseovergang frem til 1965. Nå stikker det bare et rustent gjerde opp fra snøfonna med skilt som advarer mot å passere. Det hender soldatene må irettesette besøkende som tar seg friheter.

Derfor har unionen gitt Norge 200 millioner kroner som blant annet skal brukes til å bytte dette rustne metallgjerdet med nye 10-20 meter høye master med moderne kameraovervåkning av grensen. I januar starter byggearbeidet.

– Hva kan man si, da - ting tar tid. Det var jo etter fullskalainvasjonen at verden virkelig fikk øynene opp for at vi er Schengens og Natos yttergrense mot Russland, sier politioverbetjent for grenseovervåkning i Finnmark politidistrikt, Sølve Solheim, og skuer inn over Russland.

Kontrasten mellom Norges - og Finlands grense mot Russland, som VG besøkte før nyttår, er stor.

Finland er snart ferdig med sitt 200 km lange høyteknologiske gjerde langs grensen til Russland.

Mens vi i Norge kan gå helt inn til russegrensen, er det i samtlige av de andre av Natos naboland til Russland satt av en grensesone uten ferdsel.

Norge er også unikt ved at vi bruker unge førstegangssoldater til å vokte grensen.

Forsvaret vil ikke svare på hvor mange grensejegere vi har, men har altså sendt to for å treffe VG.

Jonas (20) erkjenner at moren hans ikke er helt komfortabel med hvor sønnen ferdes nå om dagen. Frida (20) har vært her i 18 måneder:

– Det er kult å ha så mye ansvar. Man må klare seg mye alene.

«Jeg føler at jeg gjør noe viktig. Og etter Ukraina-krigen kjennes det jo enda viktigere.»

Nå skal de få flere med seg. Norge øker forsvarsevnen blant annet ved å bygge opp Finnmarksbrigaden og Brigade Sør i tillegg til Brigade Nord, styrke luftvernet, og tilføre langtrekkende presisjonsild til Hæren.

Finnmarksbrigaden, som Jegerbataljon ved GSV sitt Jarfjord-kompani hører til, styrkes, blant annet gjennom en full artilleribataljon innen 2028, mer luftvern, og nye stormpanservogner i samarbeid med Sverige og Finland.

Antall soldater i Finnmark er doblet, og skal dobles nok en gang frem mot 2032. Hærsjef Lars Sivert Lervik har tidligere sagt at Hæren kan bygge opp raskere om det legges til rette for det.

– Hvis vi sier at vi nå er kommet halvveis i volum, og kanskje en tredjedel i kampkraft, så tror jeg det er et brukbart utgangspunkt, sier Lervik til VG.

I tre tiår har Kirkenes, bare et kvarters kjøring fra grensen, vært selveste bastionen for Barentssamarbeid.

Rundt en tidel av Kirkenes befolkning er russiskspråklige, gateskiltene er på russisk og både næringsliv, idrett og kulturliv har vært bygd rundt norsk-russisk samarbeid.

Ved rådhusets inngang står en stor statue av den norske løven og den russiske bjørnen som danser sammen, forært i gave fra det som en gang var vennskapsbyen Murmansk.

Ordfører Magnus Mæland ser ut som han får litt vond smak i munnen av skulpturen.

– «High north , low tension» fungerte ikke, sier ordføreren.

– Vi har deltatt i et statlig soft power geopolitisk eksperiment.

Han utdyper:

– De 30 årene vi hadde med det man kalte en slags demokratibevegelse i Russland ... Der har jo Vesten blitt rundlurt. Eller latt seg selv bli blendet.

Fra ordførerkontoret kan han se rett ned på det russiske generalkonsulatet. Det er lenge siden han snakket med noen der.

«Man kan jo spørre seg hvorfor vi ikke har gjort noe mer - alle tegnene vi ignorerte.»

Det har vært noen tegn.

Hele ti år har gått siden Russland tok Norge fullstendig på sengen da de sluset 6.000 flyktninger inn over den norske grensen ved Storskog.

De som sto midt i det i Sør-Varanger, følte de hadde lite å stille opp med.

Da kjentes de 2.000 kilometerne ned til hovedstaden og beslutningstagerne veldig lange.

Så kom et nytt problem knappe to år etter, som har vedvart og eskalert:

Helt siden 2017 har Øst-Finnmark vært plaget av jamming av GPS- signaler, som har gjort det vanskeligere eller umulig å lande ambulanse- og passasjerfly. Med årene har jammingen skjedd hyppigere, og forstyrrer signaler lenger ned mot bakken enn før.

Russisk GPS-jamming rammer nå Øst-Finnmark daglig.

– Det er den nye normalen, sier stabssjef for politiet, Tarjej Sirma-Tellefsen til VG.

Nå opplever de også «spoofing», hvor man kan risikerer å sende ambulanse-, brann- eller politiressurs til feil steder. Politiet må bruke mer tid på å forsikre seg om hvor patruljer befinner seg, og kart og kompass er tilbake som de mest pålitelige hjelpemidlene.

Frykten er at jammingen skal gå ut over de svakeste i lokalsamfunnet, fordi også voldsalarmer er koblet til GPS.

– Finnmark kan fremstå som et laboratorium for dem. Det er lett å teste ut ting her, fordi man raskt ser effekten, sier Tellefsen til VG.

Det er ikke til å legge skjul på at lille Kirkenes også er testarena for russisk spionvirksomhet, forteller sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Finnmark, Johan Roaldsnes.

Han betegner etterretningstrusselen mot grenseområdet som «jevnt høy». Og utviklingen de siste ti årene er ikke av det positive slaget.

Roaldsnes mener Russland tillater seg å jobbe mer aktivt med rekruttering nå fordi russiske myndigheter har lite å tape:

«Det er ingen politisk risiko hvis de blir tatt.»

Usikkerheten om hva etterretningsinformasjonen brukes til, og hva som skjer videre, er mye større nå enn tidligere, sier han.

– Vi har ingen aning om hva som skjer i morgen. Plutselig så snur en verdensleder på femøringen og tildeler noen missiler, så noen kan skyte mot Moskva, og da vet ingen utfallet av det.

Tilbake ved det rustne grensegjerdet ved Skafferhullet er det tilsynelatende rolig. Men det kan brått endre seg.

Om eller når krigen i Ukraina tar slutt, forventes det at Russland vil styrke sin militære tilstedeværelse ved grensen til Norge og Finland.

Oppgraderingen av kameraovervåkningen kommer ikke for tidlig, vil mange si.

Nå håper politiet her i grenseland at også norske makthavere åpner lommeboken, slik at de kan få modernisert tilsynet med grensen skikkelig, sier politioverbetjent Sølve Solheim.

– I en sikkerhetspolitisk usikker tid er det lurt å ha orden i sysakene.

VG spør sjefen for den norske hæren, Lars Sivert Lervik, om hva han tenker om tiårene der forsvar i nord ikke var høyeste prioritet.

– Det var verdt et forsøk å nærme seg Russland. Samtidig tror jeg at vi har vært for naive.