De ropte om valgfusk. Hva skjedde da de så at Trump kom til å vinne?

Donald Trump og tusener av valgfornektere beredte grunnen for å kunne bestride valgresultatene. Men da valget gikk deres vei, ble det musestille.

«Stop the steal»-protest i Oregon i 2020. Udokumenterte påstander om omfattende valgfusk ved presidentvalget i 2020 ble til en kampanje. Men onsdag ble det med ett musestille. Foto: Terray Sylvester, Reuters/NTB

Allerede før stemmelokalene i Philadelfia hadde stengt valgnatten, slo Trump alarm om stemmejuks.

Uten å trekke frem noe konkret, erklærte han overfor sine 8 millioner følgere på sin egen medieplattform Truth Social, at det var «mye snakk om massivt FUSK i Philadelphia.»

Fra statsadvokaten i delstaten kom svaret raskt. Han fastslo at Trumps påstander «ikke har noe faktagrunnlag.»

Trump var ikke alene om å bruke ukene frem til valget på å advare om faren for omfattende valgfusk, melder New York Times.

«Stop the steal»-bevegelsen

Helt siden Trumps tap i presidentvalget i 2020 har grunnløse påstander om at valget ble stjålet levd sitt eget liv på og utenfor sosiale medier.

En bred bevegelse av såkalte «valgintegritets»-aktivister har vært i sving. Mange har brukt tiden til å forsøke å «fikse»» valgsystemet for å forhindre fremtidig «tyveri». De har meldt seg som valgobservatører, valgmedarbeidere og medlemmer av valgstyrer.

Under stemmegivningen tirsdag spredte flere av dem et budskap om at det var bevis på problemer.

På X steg falske påstander om omfattende svindel i Pennsylvania og andre vippestater tidlig på valgdagen, men avtok deretter utover kvelden. Det meldte Center for an Informed Public ved University of Washington.

Og på onsdag var budskapet fra valgfornekterne plutselig et helt annet.

Tok æren for et redelig valg

Da tok de i stedet æren for at å ha forhindret en gjentagelse av det de så på som omfattende juks i 2020.
– Takk til de tusenvis av valgintegritetskrigerne, lød et innlegg på X onsdag. Det var fra Cleta Mitchell, en av de mest fremtredende lederne for bevegelsen.

Hun hevdet at årvåken innsats fra aktivistene hadde «forhindret mange av de alvorlige tingene som skjedde i 2020, fra å skje igjen».

– Det ble veldig, veldig stille

– Så snart det begynte å se ut som om Trump kom til å vinne, ble valgfornektelsen veldig, veldig stille, sier Welton Chang, sjef for Pyrra Technologies, et selskap som overvåker marginale sosiale nettverk.

På Telegram hadde et titall ytre høyre-kanaler ifølge avisen brukt dagene før valget på å stille spørsmål ved valgets integritet. Følgere lovet å bruke makt om nødvendig for å stoppe det de så som svindel. Det ble blant annet påstått at det fantes en demokratisk konspirasjon som med millioner av falske stemmer skulle sørge for at Kamala Harris ble president.

Men da resultatene tikket inn, stanset påstandene om at noe var galt med valget.

– De fleste av våre Proud Boys-valgmedarbeidere har returnert hjem.

Det var meldingen kl. 18:35 fra en lokalavdeling av den ekstreme gruppen Proud Boys. Den er mest beryktet for sin rolle under stormingen av Capitol Hill 6. januar 2021.

Foto: Erin Schaff, The New York Times/NTB

Den tidligere lederen av den høyreekstreme gruppen, Enrique Tarrio, ble i fjor høst dømt til 22 års fengsel for sin rolle under stormingen.

Fuskpåstander fra motsatt fløy

Onsdag morgen kom noen av de høyeste stemmene på X som stilte spørsmål ved utfallet av presidentvalget, fra venstresiden.

Innlegg på X som antydet at visepresident Kamala Harris ikke burde gi seg på grunn av «manglende stemmer», steg på valgdagen og utover onsdag morgen, og nådde mer enn 94.000 innlegg pr. time. Dette ifølge NewsGuard, et selskap som overvåker feilinformasjon på nettet.

Emneknaggen #DoNotConcedeKamala hadde mer enn 386.406 omtaler innen kl. 15 onsdag. Mange innlegg gjentok påstander som tidligere ble fremmet fra det ekstreme høyre. Som antydninger om valgpåvirkning fra utlandet og ødeleggelse av valgsedler.

Men engasjementet nådde aldri samme høyder som «Stop the Steal» klarte i 2020.