De rømte fra Putins regime

Vi møtes på en dunkel kafé en regnfull og iskald aprildag.

Oresjkin er bare en av mange russere som har søkt tilflukt i Latvia. Da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, dro han og kona.

Han kaller Putin «hatets tsar». En president som bygger sin makt på mistenksomhet mot ytre og indre fiender. Som degraderer innbyggerne, slik at det å ha ulike interesser framstilles som unormalt.

– Jeg kan ikke dra tilbake, fordi jeg ikke har lyst til å sitte i fengsel resten av livet, sier Dmitirj Oresjkin.

Han er ofte å se på YouTube og er klassifisert som «utenlandsk agent» av Putin-regimet.

Lærer seg latvisk

Latviske myndigheter har tatt vel imot Putins motstandere. Men latviernes forhold til Russland og russere er ikke enkelt. Som Estland og Litauen, var Latvia en del av Tsar-Russland, men ble selvstendige etter revolusjonen i 1917.

Andre verdenskrig endte med at de igjen var okkupert av Sovjetunionen.

Oresjkin tar det ikke for gitt at han får fornyet oppholdstillatelse. Det at han siden 2014 har eid en leilighet i Riga, er ingen garanti, ifølge latvisk lov.

– Jeg er 70, men er i gang med å lære meg latvisk. Det er vel bare naturlig, smiler han.

Folk med russisk statsborgerskap vet at oppholdstillatelse på «humanitært grunnlag» er et privilegium som kommer uten evighetsgaranti.

Frykter at hjemmet blir tatt

Jeg ble kjent med Oresjkin på midten av 1990-tallet, under min første korrespondentperiode i Russland. I et lokale på størrelse med et mellomstort soverom satt det 4–5 geografer og samfunnsvitere med lidenskapelig interesse for valganalyse og lagde politiske kart.

Det luktet svette og PC-er på høygir. I Russland var dette nybrottsarbeid. Oresjkin steg i gradene. Da Putin ble valgt første gang, i mars 2000, var det han som analyserte fortløpende på statlig TV.

Deretter gikk det nedoverbakke med uavhengig valganalyse i Russland.

Nå er han redd for at familieboligen i utkanten av Moskva blir beslaglagt.

– Jeg bygde huset med mine egne hender, men Putin vil skremme oss. Mentalt har jeg allerede tatt farvel med hjemmet, sier Oresjkin.

Et lovforslag som åpner for å konfiskere penger og andre eiendeler fra russere som har «diskreditert den russiske hæren», ble registrert i Statsdumaen i januar.

Et tilfluktssted for uavhengige medier

Helt siden Russland okkuperte Krim i 2014, har russiske journalister søkt tilflukt i Latvia.

Først ute var nettavisa Meduza, som kommer i både russisk og i en mindre, engelsk utgave.

– Ingen kjenner de virkelige navnene til alle som jobber for oss inne i Russland, men vi har et stort og aktivt nettverk.

Det forteller «Maksim», heller ikke det hans egentlige navn.

Da Putin annonserte delvis mobilisering i september 2022, var Meduza lynraskt ute med å fortelle hva russiske menn kunne gjøre for å unngå å bli sendt i krigen. Det har de fortsatt med. Meduza er erklært utenlandsk agent og uønsket organisasjon i hjemlandet.

Jeg treffer «Maksim» og andre uavhengige journalister på et mediesenter finansiert av et svensk ektepar i sentrum av Riga. Her er det små skrivebord, lydisolerte studio og et kjøkken.

Rømte med barn og hund

Aleksandra Agajeva er grunnlegger og redaktør for SotaVision, en nyhetstjeneste som blant annet publiserer på meldingstjenesten Telegram og YouTube.

– Jeg dro med et to år gammelt barn, moren min og bikkja 23. mars 2022 – via Tyrkia, forteller Aleksandra.

Hun forlot leiligheten i Moskva og nesten alt hun eier. Det sitter en medredaktør i Kasakhstan, og de har rundt 45 medarbeidere inne i Russland.

En av dem, Antonina Favorskaja, ble arrestert i mars, anklaget for ekstremisme. Hun skrev og tok bilder fra rettshøringene med Aleksej Navalnyj og andre kjente opposisjonelle.

Fredsprisvinner Muratovs arvtakere

Jeg møter også Sergej Zvezda fra Novaja Gazeta Europe i Riga. Det er en engelskspråklig nettavis med utspring i Novaja Gazeta, avisa til fredsprisvinner Dmitrij Muratov.

I dag har de to publikasjonene lite med hverandre å gjøre, og mesteparten av den engelske utgaven skrives av russiske journalister i Riga og Berlin.

Zvezda vil ikke si hvor mange medarbeidere de har inne i Russland.

– De leverer sjelden til saker som har med de væpnede styrkene å gjøre. Vi kommuniserer bare via krypterte meldingstjenester, sier Zvezda.

Må ta hensyn til vertslandet

Men russiske journalister må også være forsiktige overfor vertslandet.

Da latviske og ukrainske myndigheter gikk sammen om å organisere en konferanse om kidnappede ukrainske barn i februar, fikk ingen eksil-russiske journalister lov til å komme. De var uønsket av ukrainerne.

– Vi skjønner hvorfor, men det er litt sårt, sa flere av de uavhengige russiske journalistene jeg snakket med i Riga. Putin er jo begges hovedmotstander.

Den russiske YouTube-kanalen Dozjd, eller «Regn» på norsk, fikk reisepass i desember 2022.

Det var flere grunner. Blant annet et kart der Krim-halvøya var en del av Russland og en programleder som omtalte russiske soldater i Ukraina som «våre styrker».

Programlederen fikk sparken, og sjefredaktøren ba om unnskyldning. Men det hjalp ikke. Latviske myndigheter mente at Dozjd utgjorde en sikkerhetsrisiko.

De andre russerne i Latvia

Etniske russere utgjør rundt 25 prosent av befolkningen i landet. De fleste bor i de to største byene, i hovedstaden Riga og i Daugavpils sørøst i Latvia.

I Daugavpils dominerer det russiske språket. Men alle russiske og russiskspråklige TV-kanaler ble forbudt etter den fullskala russiske invasjonen i Ukraina.

Jeg leide bil og dro til Daugavpils for å høre hva russerne der tenker. Jeg kunne nesten lukte forfallet. Hus etter hus i en av hovedgatene stod der med knuste ruter og maling som flasset.

Og her traff jeg flere av Latvias 185.000 statsløse. De som er barn av foreldre, stort sett russere, som kom til landet etter at det ble okkupert av Sovjetunionen under krigen.

Jelena, en stilig dame i femtiårene, var en av dem. Hun får ikke latvisk statsborgerskap. Ektemannen Viktors foreldre kom i mellomkrigstiden, så han fikk. Det samme gjorde sønnen, fordi han ble født i Latvia etter at landet igjen ble uavhengig.

Jelena er imot krigen i Ukraina og Putins politikk, og hater å være «statsløs».

– Det er sårt, jeg har aldri bodd noe annet sted og jeg snakker latvisk, sier Jelena.

Men de statsløse har også fått et slags pass, og med det kan de reise både i EU og i Russland.

Vil ikke ha latvisk statsborgerskap

I en kaffebutikk i Daugavpils treffer jeg også Svetlana Markovitsj. Hun er en av Latvias rundt 40.000 innbyggere med russisk statsborgerskap.

– Jeg har bodd her i alle mine 51 år og tatt flere kurs i latvisk språk, men får ikke praktisert, sier Svetlana.

Hun vil ikke ha latvisk statsborgerskap, selv om sønnen på 15 er latvier.

Svetlana orker ikke å se på nyheter, da får hun ikke sove. Hun er imot Putins krig, men hun føler også at russerne i Latvia blir dårlig behandlet.

Om hun leser Meduza eller andre uavhengige russiske medier?

Nei, dem har hun aldri hørt om.