De onde mot de dumme i Sandnes

KOMMENTAR: Vi sang alle for Ukraina, og ga bort vinterdekkene våre. Nå er de dumme og de onde tilbake i flyktningdebatten.

Pål Morten Borgli holdt flere flammende innlegg mot å ta imot flyktninger. Solgull Klette (H) snakket med innestemme - og vant. Foto: Anders Minge

For tre år siden sto det en ukrainer på døra hjemme hos oss. Han kom litt bardust på, men fyren var voldsomt trivelig og dessuten i markedet for en Nissan Leaf. Jeg var enormt interessert i å kvitte meg med en Nissan Leaf, hvilket jeg hadde annonsert på Finn.no, og vi kom fort til enighet om en handel.

Min barduse venn ukraineren tok seg også bryet med å svare på masse spørsmål fra undertegnede. Jo, han kjente folk som var døde ved fronten. Jo, han hadde familie som nærmest bodde i bomberom. Nei, han hadde ikke synspunkter på om Joe Bell eller Markus Solbakken var mest egnet til å styre Vikings midtbane.

Såpass trivelig ble det at jeg, med min enorme økonomiske teft, plutselig skulle være verdens beste menneske og slo av 10.000, la til gratis vinterdekk og ropte «Slava Ukraini!» da han knekten ga full el-gass opp Cora Sandels gate.

Vi var jo voldsomt opptatt av Ukraina i 2020-et-eller-annet, men som Dylan synger.

I was so much older then, I'm younger than that now.

Slitasjen er her

Akkurat nå, i knekken mellom blytunge januar og den helt unødvendige måneden februar, skal norske kommuner si ja eller nei til flyktninger. Mest nei, akkurat nå, for denne krigen til Putin har kommet inn i sitt femte år. Strengt tatt begynte elendigheten i 2014, men flyktningstrømmen har vi hatt siden 2021.

Norge har tatt imot mange. Historisk mange, faktisk. 100.000 ukrainere har søkt beskyttelse i Norge. De fleste har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, med rett til arbeid og bosetting i kommuner over hele landet.

Lenge gikk dette voldsomt godt. Putins grusomheter i Ukraina gjorde at vi, med største selvfølgelighet, satte grensene, dørene og portemoneene våre åpne og ga gratis vinterdekk til våre venner ukrainerne. Nå har slitasjen slått inn, og den er ekte. 100.000 ukrainere må bo et sted. De trenger en fastlege. De trenger språkhjelp. De skal ha en skoleplass. De trenger støtte og hjelp, selvfølgelig, for de er tross alt flyktninger.

Nå er kommunene støvsugd for leiligheter, som gjør det vanskelig for alle andre vanskeligstilte å finne et sted å leie. Helse- og sosialtjenestene merker mengden, og hele maskineriet har knirket en stund. Dette er sant, og det er gode argumenter for å se på innvandring og flyktningpolitikken.

Derfor sier mange kommuner nå nei til å bosette flyktninger. Ikke nei til alle, men ja til langt færre enn før.

100 til Sandnes

I diskusjonene om flyktninger har politikken i Norge ofte delt seg i to. De røde sier ja til flest og er derfor veldig snille og tilsvarende naive. De blå sier mest nei og er dermed rasjonelle, men litt onde. Litt sånn er det ennå. Frp i Sandnes ville ha «et pauseår» med null flyktninger, og er dermed onde. De som vil ha flyktninger – resten – er ditto naive og har ikke greie fakta, økonomi og boligmarkedet.

Staten ber Sandnes kommune om å bosette 164 flyktninger. Bystyret sa ja til 100. Sandnes tar med det ansvar, selv om det koster. Det kom ikke uten heftig debatt mellom de onde og de dumme.

Argumentene i kommunestyret, de mot flyktninger, handlet mest om boligmarkedet, tuftet i realiteter, jazzet opp av de ondes Pål Morten Borgli (Frp). Frp fikk sine norske pass ettertrykkelig påskrevet av internasjonalen i Rødt, SV, Arbeiderpartiet og resten av de dumme. Boliger? Vi kan jo bygge flere boliger!

Grenseløst dumt, mente de onde, som ble minnet om at de var onde av de dumme.

Cecilia Lindbåge Karlsen (Ap) er, ifølge skjema for debatt om flyktninger, snill, men litt dum. Foto: Anders Minge

Pål Morten Borgli (Frp) er, ifølge skjema for debatt om flyktninger, ond, men forstår seg på fakta. Foto: Anders Minge

Venstres Julian Osorio tok til orde for en balanse mellom solidaritet og fornuft. Sandnes skal verken ta alle eller ingen. Sandnes skal ta 100, hvis vi finner boliger. Umulig å vite om Venstre er onde eller dumme. Det trenger jo ikke være enten eller.

«Hvis ikke vi kan bidra, hvem skal da gjøre det», spurte Inger Helen Aanestad (Sp), og viste til forholdene på den grønne rogalandske gren.

Det endte med 100 flyktninger, korpsmusikk på gangen og rundstykker til alle.

Mange vil bli flere

Et par tanker slipper ikke taket hos meg i disse diskusjonene.

100.000 ukrainske flyktninger er enormt mange. Dobbelt så mange som antall nordmenn som flyktet til Sverige. Knirkingen og skepsisen til flere er naturlig, forståelig og helt på skjema. Vi har flyktningefatigue. Det er slutt på gratis vinterdekk.

Solgull Klette (H) snakket om at flyktninger ikke er utgifter, men mennesker og ressurser. Jo, det er riktig, og en viktig human påminnelse, men vi skal også anerkjenne at det vil koste oss noen vinterdekk og litt trøbbel i boligmarkedet.

Men.

Vi tar ikke imot flyktninger fordi det passer oss. Vi tar imot dem fordi de trenger det. Flyktninger skal komme i jobb og bidra, selvfølgelig, men de vil i sum være utgifter vi tar fordi det er rett å gjøre. I kommunestyret i Sandnes var det flere som ville ha et slags flyktningregnskap i Sandnes.

Her er det:

Det går i minus. Vi importerer ikke minibanker fra Ukraina, men flyktninger.

Putin vinner

Den andre tanken er at den stormaktsgale Putin bruker utmattelse i denne krigen. Ingenting er bedre for Putin enn at hele Europa blir drittlei hele Ukraina og bare sier nei. Gløm di vinterdekkå! Kom deg hjem!

Det beste Norge kan gjøre er åpenbart å hjelpe i Ukraina. Vi gir 85 milliarder kroner, som ikke er en krone for mye. Få slutt på den krigen.

Men noen vil søke til Norge, og vi kan ikke si nei til alle, selv om vi nå har fått melkesyre av hele Ukraina og alt det fører med seg. I dag er jeg sannelig ikke sikker på om jeg hadde slått av 10.000. Jeg hadde iallfall tatt betalt for vinterdekkene, mønsterdybden var jo helt utmerket, for nå begynner vi alle å bli litt slitne av hele krigen, sant?

Det er dårlig nytt for ukrainerne, og godt nytt for Putin.