De nye innleiereglene handler om å gjøre det trygt og rettferdig for folk

DEBATT: regjeringens styrking av arbeidsmiljøloven kalles «byråkratisk» får stå for Stokkebø og Bastiansens regning. I sitt tilsvar til mitt innlegg – som nærmest kopierer en artikkel fra Dagens Næringsliv, men med en isblå vri – ser de dessverre helt bort fra de nyansene jeg forsøkte å trekke fram.

De nye innleiereglene handler ikke om å gjøre det vanskelig for bedrifter, men om å gjøre det trygt og rettferdig for folk. Foto: Shutterstock

Derfor prøver jeg igjen.

Påstanden om at det har blitt «lagt ned 11 000 arbeidsplasser» er direkte feil. Endringene i regelverket har i hovedsak ført til at arbeid som tidligere ble utført av innleide, nå i større grad gjøres av fast ansatte i entreprenørselskaper. Arbeidsplassene er altså ikke forsvunnet – de er flyttet, og det til tryggere og mer forutsigbare ansettelser.

Vi ser også økt bruk av innleie mellom produksjonsbedrifter – en fleksibel løsning som gjør at faste ansatte slipper permittering. Dette er blant annet formalisert gjennom Trondheims-modellen, et samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse, som sikrer seriøs innleie og ryddige forhold.

En myte

Fast ansettelse gir ikke bare trygghet for arbeidstakeren – det gir også lavere turnover, bedre HMS og høyere produktivitet over tid. Når folk får være en del av et arbeidsmiljø, utvikles både fagkunnskap og lojalitet. Det gagner både bedriften og arbeidsmiljøet – og samfunnet som helhet.

Stokkebø og Bastiansen påstår at bemanningsbransjen er en viktig vei inn i arbeidslivet. Det er en myte. For mange har det vært en vei inn i langvarig midlertidighet, uten sikkerhet og uten forutsigbarhet. Med dagens regelverk må bemanningsselskapene i større grad tilby faste stillinger – med lønn mellom oppdrag. Det gir folk reell trygghet, ikke bare midlertidig adgang til arbeidsmarkedet.

De viser også til at 685 000 mennesker mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning. Men 65 prosent av disse mottar ytelser fra Nav – mange er uføre. Man blir ikke friskere av å bli fattigere (slik noen foreslår gjennom kutt i sykelønn), og man kommer heller ikke nærmere arbeid gjennom et mer utrygt og useriøst arbeidsliv.

Innleie er ikke umulig

Det er ikke slik at innleie har blitt umulig eller mer ressurskrevende. Men det krever samarbeid og dialog mellom partene lokalt – det vi kjenner som den norske modellen. Det er denne modellen som har gitt oss et arbeidsliv preget av høy produktivitet, små forskjeller og høy tillit. Det er ikke «kapital og kapasitet» vi mangler – det er vilje til å videreutvikle et arbeidsliv som gagner både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Innleiereglene er ikke bare et teknisk grep – de er et uttrykk for en retning: Et arbeidsliv der folk kan planlegge livet sitt, ha fast lønn, ferie og pensjon – ikke leve fra oppdrag til oppdrag. Det burde ikke være kontroversielt.

De nye innleiereglene handler ikke om å gjøre det vanskelig for bedrifter, men om å gjøre det trygt og rettferdig for folk. Hvis det koster mer å benytte useriøs innleie, så er det et tegn på at regelverket virker. Det vi trenger nå, er ikke mindre regelverk, men mer ansvarlighet. Et trygt og rettferdig arbeidsliv kommer ikke av seg selv – det krever tydelige regler og felles ansvar.