De neste årene blir knall­harde for Stavanger kommune

AFTENBLADET MENER: Stavanger kommune er i økonomisk trøbbel. Det var en stor feil å kutte eiendomsskatten, men også med eiendomsskatt ville det ha vært trange tider.

Kommunedirektør Per Kristian Vareide har bare noen uker igjen i jobben. Etterfølgeren hans får en stri jobb. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

I sitt siste møte før sommerferien skal bystyret i Stavanger behandle tertialrapporten, en løypemelding om blant annet pengebruken. Det blir ingen hyggelig seanse.

De rødgrønne vil fortsette å hamre løs på de borgerlige partiene, som gikk med på Fremskrittspartiets krav om at eiendomsskatten på private boliger i Stavanger skal bort. Det betyr 200 millioner kroner mindre inn i kommunekassen hvert år. Men hva med gratis buss, kommer borgerlig side til å svare.

Kommunedirektør Per Kristian Vareide har advart i årevis: Utgiftene til kommunen vil øke mer enn inntektene. Skatteinngangen blir svakere, Statens bidrag favoriserer ikke kommuner som Stavanger, og utgiftene skyter i været.

Eldreomsorg, barnehager og skoler vil måtte få prioriteten sammen med alle de andre, lovpålagte tjenestene kommunen må levere. Da blir det lite, kanskje omtrent ingenting, til alt annet.

Kulturfeltet har allerede fått mange nedslående beskjeder. Leiligheten i Berlin er en saga blott, men langt mer alvorlig er at de mange små prosjektene, de egentlig ubetydelige summene som kommunen i lysere tider tross alt har tildelt til kulturformål, nå kan tørke helt inn.

Støyen per krone som kuttes er alltid høyest på kulturområdet, er et munnhell på rådhuset. Men det skyldes jo at mange uavhengige kulturarbeidere står med ryggen mot veggen. Små beløp er alt de har å lene seg på. Nå kan alt ryke.

Stavanger kommune, som i mange tiår har hatt god råd og dermed har kunnet gjennomføre kostbare – og ofte populære – prosjekter som konserthus eller idrettsanlegg, styrer nå mot et underskudd. Det er ikke en bærekraftig situasjon. Det må kuttes kraftig. Merforbruket, altså at kommunen bruker mer penger på et område enn det var lagt opp til i budsjettet, fortsetter å bekymre. Sykefraværet er for høyt. Utgifter til sosialhjelp, barnevern og brukerstyrt personlig assistent ligger for høyt.

Det er åpenbart at fortsatt eiendomsskatt ville ha hjulpet på situasjonen. Mange smertefulle kutt kunne vært unngått. Dette innser også mange av representantene for borgerlig side, men de er bundet av en avtale. Fremskrittspartiet har fått diktere i den saken.

Men det er like åpenbart at selv med de ekstra 200 millionene inn i kommunekassa, ville situasjonen fortsatt vært alvorlig. Det kan til og med hevdes at fortsatt eiendomsskatt ville økt faren for at de folkevalgte ignorerte faresignalene enda litt lenger.

Det rasjonelle valget ville vært å gjeninnføre eiendomsskatten. Det skjer ikke med dagens politiske avtale mellom de borgerlige partiene. Da blir jobben enda mer smertefull i årene som kommer.