De myke jentene står i fare for å redusere seg selv til et tomt skall

«Soft girl»-fenomenet romantiserer en måte å være jente på: myk og pastellkledd. Jeg er redd det kan bidra til en mytologisering av kvinnen, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB

De myke jentene står i fare for å redusere seg selv til et tomt skall – enda så vakkert det er.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Yogalærer og jobbveileder Synnøve Saenger kritiserer kommentator Therese Solliens tekst om «soft girls». På Wikipedia blir dette Tiktok-fenomenet beskrevet som at jenter fremstiller seg som søte, feminine og med en «jenteaktig holdning».

Saenger på sin side mener at trenden egentlig handler om «å opprettholde grunnleggende funksjonsevner slik at man kan ta del i livet sitt uten sykdom». Jeg tenker at det som er interessant med trenden, er hvordan den belyser en bestemt for undertrykkelse.

Når vi er på Tiktok eller sosiale medier, iscenesetter vi oss selv. Når denne iscenesettelsen romantiserer en måte å være jente på – myk og pastellkledd – så er jeg redd den kan bidra til en mytologisering av kvinnen. Man gjør kvinnen til et fantasifoster – tiltrekkende og overmenneskelig, men ikke helt «virkelig». Og det er de virkelige menneskene som blir involvert når beslutninger skal tas og fremskritt gjennomføres.

Det som ikke egner seg på Tiktok

For å kunne forandre verden må man på et eller annet nivå også være festet til den. Det å overdrevent fokusere på kvinnen som en vakker skapning – en slags svevende ånd, eller «the fairer sex» – kan også være undertrykkende.

Slik kan det å gjøre noen andre til «the fairer sex» også være undertrykkende. Litt usynlig fratar man dem retten til å bestemme over den virkelige verden.

Og den virkelige verden består av mandager hvor man er grå i ansiktet, klær som skal vaskes, treningsøkter man ikke alltid orker å gjennomføre, og triste middager man spiser på slutten av månedslønnen.

Det er ikke alltid like hyggelig, og det egner seg ikke på Tiktok. Likevel kan det være mye god selvpleie i å vaske kjøkkenet og kaste ut de sokkene det er hull i. Det ligger en ærlighet og kraft i alle disse tingene vi gjør, som ikke er vakre eller pene, men gir oss mulighet til å skape det livet vi ønsker å leve.

Skapt av algoritmer

Det som dermed er det dumme med myke jenter, er at de prøver å unnslippe mye av støvet og skitten som kommer med det å være et faktisk menneske. Fordi hun er et Tiktok-vesen, skapt av algoritmer som premierer behagelige videoer og lettfordøyelig innhold. Hun eksisterer i en verden hvor sengen alltid er redd opp, solen skinner og alle antrekk er fargekoordinert.

Men når de myke jentene fremstiller seg selv på denne måten og setter opp dette som et ideal, så mister de også muligheten til å ta del i denne kraften og ærligheten som er i bare (men fullt og helt) å være et menneske.

Det er selvfølgelig mulig at de som fremstiller seg selv som myke jenter på Tiktok, kun gjør det for videoens skyld. Og de unge kvinnene som ser på, gjør det kanskje mest på grunn av estetikken uten nødvendigvis å planlegge å gi opp karrieren sin med det første.

Likevel er det problematisk hvis vi idealiserer kvinner som er svevende og nesten litt utenomjordiske. De myke jentene står i fare for å redusere seg selv til et tomt skall – enda så vakkert det er.

Vi må klamre oss fast

Hvis mange unge kvinner opplever at presset i dagens samfunn er blitt uutholdelig, er det viktig å ta dette på alvor. Det er også fint om man finner sine metoder for å skape litt mer rom for seg selv og sine interesser. Jeg er likevel usikker på om «soft girl»-trenden – og da særlig den billedskjønne varianten som populariseres på Tiktok – er riktig vei å gå.

For hvis det er slik at vi våkner opp og tenker at dette samfunnet vi lever i, ikke er bra for oss, at presset blir for stort, så må vi heller klamre oss fast i verden, bite oss fast i hverdagene og bruke tilhørigheten til å tvinge frem den fremtiden vi vil ha.

Innleggsforfatteren er leder i Eksist, interesseorganisasjon for teknologisk valgfrihet.