«De motstandskjempere som vi minnes i dag lever fortsatt andre steder med andre navn»

8. mai løfter vi flaggene og feirer frihet og demokrati, og sier som Nordahl Grieg – «nettopp i denne timen vet vi hva frihet er».

Og om en god uke feirer vi 17. mai. Barnetoget med all sin glede og fargeprakt er en vakker illustrasjon av friheten vi har i Norge.

Barn i Norge er frie. De har rett og mulighet til en barndom i frihet - og til at deres håp om en god framtid kan innfris.

Enten det handler om å bli lastebilsjåfør eller lege – eller gifte seg og få en kjæreste. Men frihet kommer aldri uten omkostninger. Fred, frihet og demokrati er kjempet frem gang på gang. Og vi må være beredt til å fortsette å kjempe igjen og igjen.

På Arkivet i Kristiansand står det en minnebauta der navnene på 162 mennesker fra Agder som døde under eller på grunn av krigsfangenskap under andre verdenskrig. Navnene på minnebautaen tilhørte bønder, studenter, sjømenn og kontorfolk, helt vanlige hverdagsmennesker som da de var barn nok ikke drømte om å bli motstandskjempere.

Flere tusen sørlendinger, kvinner og menn, ble arrestert av Gestapo under krigen. Mange utsatt for tortur – på Arkivet som var Gestapos hovedkvarter i Agder, mange andre steder i Norge og i Europas konsentrasjonsleirer. 162 fra Sørlandet kom aldri tilbake.

Disse kvinner og menn gav oss den friheten våre barn viser i 17. mai-tog hvert år alle seder i Agder. Barnas sang og hurrarop bærer fram takknemlighet for friheten vi fikk og takknemligheten for de som kjempet imot, som gjorde opprør. Friheten er betalt med modig og klok innsats, tunge tap og stor lidelse. Jeg synes det er fint å tenke på at skulpturen av en av de mest sentrale krigsheltene i Oslo ikke er en soldat med våpen i hånd, men en ung mann med sykkel, sixpencen på snei, ei hånd i bukselommen, ei på styret. Motstandsbevegelser verden over formalisert av militæret, men det viktigste motstandsarbeidet er en grasrotbevegelse. Folket reiser seg, forsvarer seg, hverandre og landet sitt, og kjemper for frihet. Friheten som forgjengerne slåss for og overleverte til oss, gjør at vi i dag kan feire 17. mai i ett fritt og demokratisk Norge.

Samtidig minner vår egen historie og vår egen nåtid oss om at frihet og demokrati ikke er gratis. Det forplikter oss om lever i dag til videre vern og kamp.

De motstandskjempere som vi minnes i dag lever fortsatt andre steder med andre navn. Motstandskampen og frihetskampen tok ikke slutt med verdensfreden i 1945. Jeg var i Ukraina sommeren 2022. Bucha, Irpin - drepte mennesker og ruiner av hus. Det gjorde sterkt inntrykk. Ukrainerne gravde skyttergraver i de fineste parkene i Kyiv. De forsvarer seg og kjemper for sitt land. Men det som først og fremst traff meg, var deres håp. Den dag i dag består deres hverdagsmotstand av å opprettholde hverdagslivet, gå på jobb, gå til frisøren, ja - leve. De vil ikke la seg knekke.

En gang jeg var valgobservatør i Armenia for mange år siden møtte jeg, i et lite avsidesliggende valglokale i en landsens skolebygning i tredje etasje uten heis, ei gammel kvinne som strevet seg opp trappa. Hun var fattigslig kledd, og jeg så det kostet henne mye å møte opp.  Samtidig visste jeg at valget da ikke var fritt og rettferdig. Jeg fikk med meg tolken og måtte spørre henne: «Hvorfor kommer du og stemmer – tror du det nytter, fører det til forbedring?» Svaret hennes var tydelig: - «Nei. Jeg tror ikke det nytter for meg i min tid. Men jeg har stemt ved alle valg fordi jeg håper at det en dag vil bety noe for fremtiden for mine barn og barnebarn.» Håpet for fremtiden fikk henne til å gå til urnene.

Våre barnetog med sang, smil, flagg og blomster symboliserer vår frihet. Stortingspresident Ruslan Stefanchuk parlamentspresident i Ukraina, overvar barnetogene i Oslo i 2023. Hans ønske var at en gang skal barna i Ukraina bli like frie og like glade.

Vår felles oppgave er mer enn å feire friheten og demokratiet, vi må i tillegg forvalte friheten og demokratiet godt. Vår forpliktelse er å ikke glemme, men minnes. Ikke tro at det ikke kan skje igjen, men være beredt.

Paal Helge Haugen sier det vakkert i diktsamlingen Kyst Sør:

«Den som vil, kan måle avstanden

Mellom før og nå

Den er eksakt like stor som distansen mellom ein avlagt visdom

Og ei ny gløymsle

På den strekninga blir det meste borte

Berre nokre få restar igjen

Om nokon skulle bry seg med å leite»

Gratulerer med 8. mai!

Kari Henriksen,

stortingsrepresentant

for Arbeiderpartiet