De kom fra Ukraina med høy utdannelse i bagasjen. Mange må likevel starte på bar bakke.

Det bor nesten 50.000 ukrainere i arbeidsfør alder i Norge. Bare én av tre er i jobb. Valentyna Nichiporenko er en av dem.

Drømmejobben er å jobbe i barnehage. Den drømmen er nå oppfylt, sier Valentyna Nichiporenko. Foto: Marte Gundersen

I en liten familiebarnehage i Ski utenfor Oslo har ukrainske Valentyna Nichiporenko (43) fått sin første faste jobb i Norge. Hun flyktet fra Ukraina i 2023 og er klar for å begynne i full stilling fra august.

I hjemlandet er hun utdannet jordmor. Her fikk hun vite at hun måtte ta mer utdanning for å jobbe i samme yrke. Det ønsket hun ikke. Dermed ble det barnehagen.

– Det var egentlig drømmejobben fra jeg var ung. Men det bare skjedde litt på veien, sier Nichiporenko og ler.

I Ukraina er hun utdannet jordmor. I Norge jobber Valentyna Nichiporenko (43) som barnehageassistent. Foto: Marte Gundersen

Nesten 50.000 i arbeidsfør alder

Siden krigsutbruddet i Ukraina har nesten 92.000 ukrainske flyktninger kommet til Norge. 49.500 av disse er i arbeidsfør alder (20-66 år). Nesten én av tre hadde fått jobb i Norge ved utgangen av mars 2025.

Det viser en fersk intervjustudie fra Nav. I denne studien er Nav-veiledernes erfaringer med arbeidsmarkedsintegrering av ukrainske flyktninger undersøkt.

Ukrainske flyktninger er i stor grad velutdannet. 59 prosent har fullført høyere utdanning, mens ytterligere 16 prosent har begynt på høyere utdanning. Dette skiller dem fra de aller fleste andre flyktninggrupper. Likevel har mange slitt med å komme i arbeid.

– Norske myndigheter har hatt forventninger om at ukrainere skal komme raskt ut i arbeidslivet. Grunnen til at det ikke har gått slik er, blant annet, at det tar tid å lære seg norsk. Det har heller ikke vært så lett å få godkjent utdannelse fra Ukraina. Flere mangler papirer på utdannelse fra Ukraina. Av naturlige grunner er det vanskelig å få tak i papirene, sier Åshild Male Kalstø.

Hun er forsker i Nav.

Andelen i jobb økte jevnt frem til august 2024 og har siden ligget stabilt. Andelen i jobb øker med botid. Blant dem som kom hit i 2022, er 41 prosent i jobb. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet.

Som nyankomne flyktninger har de rett til å følge introduksjonsprogrammet. introduksjonsprogrammet. Et individuelt tilpasset fulltids kvalifiseringstilbud som skal forberede personer i målgruppen for deltakelse i det norske arbeids- og samfunnslivet. Deltakere i introduksjonsprogrammet har rett til introduksjonsstønad.De som har høy utdannelse fra hjemlandet, har krav på norskopplæring i kun 12 måneder.

Trenger villige arbeidsgivere

Nav-veileder Olena Shumilova har jobbet tett med Nichiporenko og mange andre ukrainske flyktninger.

– Mange jobber med noe annet enn det de er utdannet til. Noen har for eksempel økonomiutdannelse, men jobber i barnehage, sier hun.

For Nichiporenko ble barnehagen mer enn bare en jobb.

– Dette er første plass jeg kom til, og Marianne passer godt for meg. Det er viktig, sier hun.

Nav-veileder Olena Shumilova og Fagansvarlig ved Nav Nordre Follo, Arvid Yttervik, forklarer at språk og utdanning ofte er barrierer inn i arbeidslivet for ukrainske flyktninger. Foto: Marte Gundersen

Fagansvarlig ved Nav Nordre Follo, Arvid Yttervik, er enig og peker på at et slikt arbeidsforhold er viktig for å få ukrainske flyktninger ut i jobb.

– Vi trenger arbeidsgivere som er villige til å ta en sjanse og ansette flyktninger, sier han.

Veileder Shumilova bekrefter og trekker frem at mange arbeidsgivere har språkkrav som ofte er veldig høye. Det gjør det vanskelig for bedrifter å ta en sjanse.

Bøker har vært en viktig hjelp i språkreisen til ukrainske Valentyna Nichiporenko som kom til Norge i 2023. Foto: Marte Gundersen

Er ofte overkvalifiserte

Etter hvert som ukrainerne blir ferdige med programmet, går de fleste ut i arbeid eller registreres for videre oppfølging hos Nav. I mars 2025 var nær 18 000 ukrainere registrert hos Nav med behov for arbeidsrettet oppfølging. Det utgjør 36 prosent av alle ukrainske flyktninger i arbeidsfør alder som har kommet til Norge etter krigsutbruddet.

– Hvorfor kan de ikke få mer norskopplæring?

– De er her midlertidig og skal tilbake til Ukraina etter hvert. Dilemmaet er hvor mye man skal investere i en slik gruppe, sier Kalstø.

– Det er ikke så lett i små kommuner. Det er ikke sikkert at alle har den norskopplæringen som er tilpasset den enkeltes behov godt nok, supplerer arbeidsdirektør Sonja Skinnarland i Nav.

Valentyna Nichiporenko (til høyre) er glad for at Marianne Espesæter har ansatt henne. Foto: Marte Gundersen

Kan lære norsk på arbeidsplassen

Høye kompetansekrav i arbeidsmarkedet er også en stor terskel for mange flyktninger fra Ukraina. Det tar tid å få godkjent utdanningen, og de må ofte ta jobber de er overkvalifisert for.

– Vi mener det er viktig å komme ut i arbeid så fort som mulig. Og så kan man lære mer norsk på arbeidsplassen. Derfor vil mange være nødt til å ta jobber de er overkvalifisert for i starten, sier Skinnarland.

– Nylig ble det kjent at Norge mangler folk til 39.000 jobber. Kan ikke flyktningene ta noen av disse jobbene?

– Vi jobber for det. Det er flere typer jobber, som for eksempel innen helsesektoren, som krever at man har autorisasjon. For å få autorisasjon trenger man i tillegg til godkjent utdanning både gode språkkunnskaper og noen ganger en norsk tilleggsutdanning. Det tar tid.