De gjorde Danmark til strengest i klassen. Nå vil de gå mye lenger.

Partiet endret Danmark og Norden, men holdt på å forsvinne. Nå gjør Dansk Folkeparti comeback med politikk som tidligere var utenkelig.

I sosiale medier pågår en kamp mellom Socialdemokratiet og Dansk Folkeparti om innvandringspolitikken. Men nå går DF noen skritt lenger. Foto: Montasje fra Facebook

Neste uke er det lokalvalg i Danmark. Socialdemokratiet risikerer å miste makten i København, for aller første gang. To partier til venstre for det danske arbeiderpartiet kan kapre den.

I rikspolitikken mister de også velgere til høyre.

Dansk Folkeparti (DF) ligger an til et comeback. Det høyrepopulistiske partiet kommer med forslag som får andre partier til å steile. Partiets vekst kan bli et problem for sosialdemokratene.

Falt som en stein

Dansk Folkeparti snakket høyt om en streng innvandringspolitikk før andre. De andre partiene overtok mer eller mindre innstramningsforslagene deres.

Så holdt Dansk Folkeparti på å forsvinne. De gikk fra 21 prosent oppslutning i 2015 til 2,6 prosent i valget i 2022. Nå ligger de på rundt 9–10 prosent på meningsmålingene.

Danmarks strenge linje i innvandringspolitikken har inspirert andre. Svenske og norske politikere har valfartet til København for å høre mer om hva danskene gjør. Det er ventet at den britiske arbeiderpartiregjeringen vil stramme inn etter modell av danskene.

For de danske sosialdemokratene klarte å holde på mange arbeiderklassevelgere som gikk til ytre høyre i andre land.

«Den store utvisningen»

Men nå vil Dansk Folkeparti gå lenger. De snakker om remigrasjon. Det er et svært kontroversielt begrep som først og fremst ekstreme partier og bevegelser har brukt.

Men stadig flere ytre høyrepartier snakker nå åpent om dette, for eksempel Alternativ for Tyskland.

Det DFs partileder Morten Messerschmidt sa til Weekendavisen nylig vakte oppsikt:

• Han vil kastet ut alle utlendinger som begår kriminalitet, også hvis de begår sykkeltyveri.
• Alle utlendinger som ikke forsørger seg selv, skal ut.
• Det skal bli lettere å ta fra noen dansk statsborgerskap.
• Alle statsborgerskap som er gitt etter 2005 skal gjennomgås på nytt.
• De som har fått statsborgerskap de siste åtte årene, må gjennom nye tester. De må vise at de er «danske i hjertet», ifølge Messerschmidt.
• Vil forby halalkjøtt og hijab i offentlige institusjoner.

Messerschmidt åpnet for å internere titusener av utlendinger som ikke reiser ut frivillig om de ikke er i jobb.

Statsminister Mette Frederiksen driver lokalvalgkamp foran lokalvalget 18. november. Resultatet blir sett på som en temperaturmåler før folketingsvalget om et år. Foto: Mads Claus Rasmussen / Reuters / NTB

Det som skjer med Dansk Folkeparti kan bli et problem for sosialdemokratene, skriver Berlingskes kommentator Bent Winther.

Winther skriver at en vinnerstrategi for de danske sosialdemokratene lenge var å kopiere omtrent alle innstramningene Dansk Folkeparti kom med. Men det DF kommer med nå, er ikke tiltak sosialdemokratene «kan matche».

Ann-Cathrine Jungar forsker på høyrepopulisme ved Södertörns høgskole i Sverige. Hun ser det som skjer i Danmark som del av en større trend.

Asylinnvandringen har gått kraftig ned, påpeker hun. Derfor handler det ikke lenger bare om å stoppe innvandring. Nå kommer det forslag om å kaste folk ut.

– For å holde oppe agendaen, kommer man med nye og mer ekstreme forslag, sier Jungar.

Hun mener det skjer en radikalisering i Dansk Folkeparti. I høst deltok partilederen i den store anti-innvandringsdemonstrasjonen som innvandringsmotstanderen Tommy Robinson arrangerte i London.

Utvandring er også tema i Sverige, påpeker hun. I regjeringsplattformen, som Sverigedemokraterna var med på, vil man stimulere til utvandring for personer som ikke er integrert i det svenske samfunnet «i form av egenforsørgelse, språk eller andre kulturelle faktorer». De kan få 350.000 kroner å for å reise.

– Danmark har vært et forbilde for Sverige og særlig for Sverigedemokraterna. Danmark er det landet som har gått lengst. Spørsmålet er i hvilken grad det «smitter», sier Jungar.

Anders Ravik Jupskås forsker på høyrepopulisme ved Senter for ekstremismeforskning i Oslo. Han sier at den grunnleggende ideen bak «remigrasjon» er at personer med en annen etnisk bakgrunn ikke hører hjemme i landet og må flytte.

– Det som har skjedd er en form for radikalisering av høyrepopulistene i takt med at de andre partiene har flyttet seg i deres retning, sier Jupskås.

Han sier at tiltakene som foreslås varierer fra å gi penger for å flytte, til deportasjon. Og påpeker at partiene kan være ulne i definisjonen av hvem de vil kaste ut. De «pakker det inn» i tekniske kriterier, ifølge Jupskås.

Lederen for Dansk Folkeparti truer for eksempel en annen partileder med søksmål fordi han påsto at DF ville internere folk på bakgrunn av hudfarge. Messerschmidt avviser at de snakker om hudfarge og kaller det løgn.

– Grense for hvor harde de kan være

Professor Ulrik Kjær ved Syddansk Universitet bruker en av DFs nye profiler, Mikkel Bjørn, som eksempel på endringen.

Bjørn har vært forkjemper for å innføre såkalte sinnelagssamtaler for å få statsborgerskap. I fjor sa han til avisen Berlingske at DF er et anti-islamsk parti og at han ønsker at det skal bli «nesten umulig» å leve islamske liv i Danmark.

Kjær sier at sosialdemokratene ofte har argumentert med at det er viktig å komme i jobb og bli integrert av økonomiske årsaker. Nå snakker Dansk Folkepartiet om religion, kultur og verdier som begrunnelse, og legger ikke skjul på at det først og fremst er muslimske innvandrere de vil ha færre av.

Kjær peker på at sosialdemokratene er veldig opptatt av å få frem at de fører en stram innvandringspolitikk.

– Men det er grenser for hvor harde de kan være på dette området, sier han.