De faktiske ofrene i overgrepssaker

1 hour ago 4

Forhenværende partitopper, og særs tiltrodde skikkelser i utenrikstjenesten, ramler om som æreløse pappfigurer. Monarkiet vakler. Fløypartiene på både høyre- og venstresiden kan peke nese til alle og – med rette – vifte hovmodig med «Hva var det vi sa?»-skiltet.

Det norske hus er i brann, og ildspåsetteren er selve byggherren. For det er typisk norsk å være korrupt og ha hukommelsessvikt. Noen av våre mest tiltrodde folk i maktens øverste korridorer husker åpenbart dårligere enn demente gullfisker. Det er som om Jeffrey Epstein har vært i besittelse av en slags hukommelse-kryptonitt, som selv fra grava rammer de av våre mektige menn og kvinner som tidligere har hatt befatning med ham.

Les også: Mona Juul har gitt forklaring til Økokrim

Stormen disse maktpersonene nå gjennomgår er selvsagt beinhard å stå i, uansett hvor garva de er, eller hvor stort apparat de fortsatt har rundt seg. De har det sikkert helt fryktelig. Det skjønner man.

Vår kommende dronning er lettest å føle med. Hun er en mor i krise, med en sønn som er tiltalt for 38 straffbare forhold, hvorav flere seksuelle overgrep, inkludert fire voldtekter. Hun sliter med helsa.

Samtidig har det kommet frem at hun skrev hundrevis av e-poster til Epstein, etter at en hel verden visste at han var dømt for seksuelle overgrep. Også her har hukommelsen forvitret hva angår tidslinje og hva og hvor mye som er blitt sagt dem imellom.

Les også: Kongen fortsatt taus om Jeffrey Epstein-avsløringene

Blant en haug trivielle meldinger, skrev hun også at hun hadde googlet ham og funnet det hun selv karakteriserer som «Not good», etterfulgt av en smile-emoji. Dette har ført til en flom av sarkastiske spydigheter fra både kommentatorer i redigerte medier, til diverse humorprogram, podkaster og en uendelig mengder sleivspark i sosiale medier.

I Klassekampen 5. februar skrev politisk redaktør Bjørgulv Braanen en leder under tittelen «Det holder nå». Han mente at nå var det nok grafsing fra norske medier i denne saken, og at disse private e-postene ikke hadde noe å gjøre i norsk offentlighet. Han har fått selskap fra flere.

Sogneprest i Karlsøy, Leif Olav Bremer, skriver i en kronikk i Nordnorsk debatt 10. februar at vi nå må «Slå ring om Mette Marit». Han mener sågar at (sitat) «Mette Marit er et bedre dronningemne nå enn hun noen gang har vært, fordi hun har feilet». Synd at rørleggere, bussjåfører, lærere og trygdemottakere ikke har tilgang på denne oppbyggende logikken. Men det er jo, åpenbart, forskjell på folk.

Ketil Raknes, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, forsøker i en kronikk i Aftenposten 5. februar å få oss vanlige dødelige til å skjønne hvor lett det er å havne i korrupsjonens klør og gjøre dumme ting vi egentlig vet er feil, om vi bare hadde gått i de samme maktskoene som dem vi fordømmer. Han spør retorisk om vi da ville oppført oss annerledes.

Til dette svarer han et rungende «njæh», og at vi heller bør «legge av oss denne selvtilfredse diskusjonen», som om moral, etikk og gode vurderinger er størrelser som bare forvitrer straks man bytter sko eller får noen betydelige verv eller konstitusjonelle makttitler. Fire dager etterpå skriver han på sin egen Facebook-vegg at han aldri, noensinne, har fått så mye positive tilbakemeldinger på en kronikk.

Har vi glemt hvem som egentlig er ofrene i Epstein-saken?

aJa – ofrenes historier har havnet i skyggen av skandaler og maktspillbNei – saken har vært grundig og riktig vinkletcDelvis – det varierer mellom medier og kommentatorer

Mon det, men denne forståelsen for moralske overtramp og fatale (og, sannsynligvis, straffbare) handlinger kjenner jeg lite til når det kommer til denne saken.

At vi kan harselere, le og gjøre narr av kongehuset er noe vi alle skal være glade for. Faktisk er dette halmstrået i monarkiets eksistens. Vi har takk og lov sluttet å snakke om majestetsfornærmelser som en reell, egenartet og uakseptabel handling. Alle knyttet til kongefamilien driter med ræva, de også, som oss andre. Og noen driter seg sågar ut.

Da må de deale med det, som alle andre, all den tid de har fått en symbolsk makt øverst i demokratiet, fra folket. Det samme gjelder forhenværende ministere, diplomater, leder av nobelkomiteen og ansatte i utenrikstjenesten.

Så er det verdt å huske hva denne saken egentlig er. Vi snakker om en overgrepsdømt mann som nettopp ved hjelp av kontaktpleie med maktpersoner, blant annet i Norge, opparbeidet seg muligheten til å organisere og bedrive seksuelle overgrep mot det FBI anslagsvis mener er over 1.000 (tusen) unge kvinner og barn.

Noen av dem tok livet sitt. Ei 15 år gammel jente forsøkte å rømme fra Epsteins overgrepsfengsel på øya hans, ved å legge på svøm. Hun ble fanget i havet og fratatt passet sitt. Et barn.

Det er disse over tusen ofrene som fortjener forståelse, sympati og omsorg fra oss, og det håper og tror jeg at minst 36,9 prosent av alle oppegående mennesker i landet er enige i. De som vendte blikkene bort og heller nøt auraen rundt maktens sirkler, fortjener det ikke.

De er også utstyrt med fri vilje, og det kan være verdt å nevne at det faktisk finnes maktmennesker som evner å stå imot fristelser. De som ikke gjør det, derimot, bryter en kontrakt. De fortjener verken respekt eller elver av sympati.

Onsdag morgen hørte jeg på nyhetene at én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. Over halvparten av voldtektene skal ha skjedd før de fylte 18 år, ifølge rapporten det vises til.

Det er åpenbart mye vi ikke har kommet i mål med. En god start er å skjønne hvem det er som eier problemet i overgrepssaker, i stedet for å lete etter syltynne unnskyldninger og bortforklaringer på overmaktas vegne, som attpåtil er egnet til urettmessig, moralsk hvitvasking.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article