De dødelige delene fra Vesten

KYIV: Mens en familie på to voksne og tre barn sover, er en rakett på vei mot Kyiv. Med kameraer leser den terrenget, og flyr lavt for å unngå radar. Den har en fart på 700 kilometer i timen mot målet.

I den treetasjes leiligheten er klokken halv sju om morgenen. Alle ligger og sover, det er søndag. Ute er det 10 grader og overskyet. Nærmest vindstille.

Den russiske raketten som snart skal treffe huset til familien, er ifølge eksperter trolig en KH-101. Det er en krysserrakett som kan fly 300 mil. Like langt som fra Oslo til Aten.

Så treffer den russiske raketten familiens nabolag. Raketten ødelegger taket på huset i tredje etasje, der de tre ungene har soverom.

Faren går opp trappa, mens han spør:

– Gutter, kom, er dere i live? Gutter?

De tre guttene på 13, 11 og 9 år kommer forvirret ut av soverommet, en etter en. De går sakte nedover trappen. Alle i live og uten skader.

Så, ikke vær redde, gutter. Veldig forsiktig, alt er rubbel/ødelagt.

Familiefaren, Mark Sergeev (35), går deretter ut i gata og filmer med mobilen, få minutter etter at raketten har truffet huset. Han forklarer at huset og to biler er ødelagt. Men alle barna er i live, sier han på videoen.

13-åringen – den eldste av de tre guttene – forteller senere at han så rett ut på himmelen, der han satt i senga si. Taket var borte.

– Det er et mirakel at vi lever, sier familiefaren til NRK.

Det er ukrainsk utenlandsetterretning som sier at raketten som traff bydelen Borshchahivka i Kyiv, trolig er en krysserrakett av typen KH-101.

– Den inneholder mange deler fra vestlige land. Det gjelder også mange andre av våpnene Russland retter mot sivile ukrainere,

Det sier nestlederen i Ukrainsk utenlandsetterretning, Oleh Luhovskyi. Det er første gang denne tjenesten, som har forkortelsen SZRU, gir et intervju til et utenlandsk mediehus.

– Uten vestlige deler ville ikke russiske raketter og droner vært så dødelige, sier utenlandsetterretningen.

Tema for intervjuet er hva ukrainsk etterretning finner av vestlige deler i russiske våpen.

Peker på Kina

Vi sitter i et møterom i en av etterretningstjenestens bygninger i Kyiv. Et steinkast unna traff en russisk drone en bygning for noen uker siden. Målet kan ha vært etterretningstjenesten.

Oleh Luhovskyi ble utnevnt av president Volodymyr Zelenskyj i sommer.

– Vestlig teknologi er avgjørende for Russlands evne til å opprettholde angrepene på Ukraina, sier han.

Foran seg har han notater. Han virker godt forberedt. Den ukrainske etterretningstjenesten har et tydelig budskap de vil ha ut. Det handler om Kina.

– Kina kjøper vestlige produkter og elektronikk, pakker og merker det som kinesiske produkter. Så eksporterer de det til Russland som så bruker produktene i våpen, sier Luhovskyi.

– Det kan være maskinverktøy, lasersystemer, kompressorer, og optikk, sier han.

Dette gjøres ifølge Luhovskyi for å omgå vestlige sanksjoner.

Kinas ambassade i Oslo er blitt forelagt innholdet i denne artikkelen. Ambassaden svarer i en e-post at Kina aldri har levert dødelige våpen til noen av partene, og at de strengt kontrollerer eksport av sivile produkter som også kan brukes militært.

Bevisene på bordet

Senere samme dag blir NRK med til et militært institutt i Kyiv som driver med forskning. De bruker nå nesten all sin tid på å undersøke restene av de russisk rakettene, bombene og dronene som daglig sendes over Ukraina.

Sikkerheten er høy, NRK er sikkerhetsklarert med eget militært pressekort. Bilen vi kjører inn i området med blir undersøkt for sprengstoff. Et speil på en stang stikkes innunder bilen for å sjekke.

I trappegangen henger det en russisk drone, opprinnelig utviklet av Iran under navnet Shahed. Den er nå videreutviklet av Russland med mye vestlig teknologi. Nå bærer den navnet Geran. Den kan nå fly lenger, og ikke minst høyere, slik at den er vanskeligere å skyte ned for ukrainsk luftvern.

NRK møter en militær ekspert, som på grunn av sin egen sikkerhet vil være anonym. Vi får heller ikke ta bilde av ansiktet hans.

På et bord ligger det små og store deler som er funnet i russiske våpen. Alt har opprinnelse i USA eller i EU-land. Han viser med en pekestokk.

– Det dere ser her, er elektronisk utstyr fra en KH-101 kryssermissil. Denne er bygd ved hjelp av vestlig teknologi, sier han, og tar den opp for å vise fabrikknavn på et amerikansk selskap.

– Du kan se alle navnene på selskapene. 70 prosent av all vestlig elektronikk vi finner i våpnene, stammer fra amerikanske selskaper, sier han.

– Vestlig elektronikk i kryssermissilet KH-101 gjør det vanskeligere å oppdage, og dermed å stanse. Derfor gjør det mer skade, og er mer dødelig, sier eksperten.

– Russland er en terrorstat

I bydelen Borshchahivka i Kyiv er NRK på plass dagen etter at raketten og flere droner traff bydelen natten før. Et telt er satt opp, der folk i området kan komme innom og rapportere hva som er ødelagt og tapt av møbler og eiendeler. Politiet sitter og noterer det beboerne forteller.

Et ektepar vi treffer på gaten, med en liten nyfødt gutt, var heldigvis ikke hjemme da leiligheten ble truffet. Familiefaren Volodymyr peker opp på leiligheten i tredje etasje. Kjøkkenvinduet er knust, det samme er alle vinduene i stua, sier han. De har få uker på seg til å reparere alt, før den kalde vinteren kommer.

– Det er ikke bra at Russland kan avfyre disse rakettene med vestlig utstyr, men jeg vet ikke hvordan det skjer.

Han sier vestlige land må være mer forsiktige med hva som ender opp i Russland av elektronikk.

– De bør sjekke hva de selger. De selger vel fordi de ikke vet hvordan høyteknologisk sivilt utstyr kan brukes i krigen, sier familiefaren.

Han vil si en ting til norske lesere.

– Russland er en terrorstat, slik du ser her, sier han, og peker på knust glass som ligger på gaten rundt ham.

Sletter sine spor

Men Russland prøver nå å skjule sporene av hva slags vestlig utstyr de bruker i våpnene, ifølge den ukrainske våpeneksperten.

– For at vi skal finne produsenten og avdekke hele forsyningskjeden til de vestlige selskapene, må vi ha tilgang til merkene med produksjonsdata på de elektroniske delene, sier eksperten, og går bortover rekken av våpendeler.

Han stopper ved en boks med mye elektronikk inni.

– Her ser du at Russland, etter at sanksjoner ble innført, har begynt å fjerne alle merkene på de elektroniske delene de bruker i våpnene. Dette gjør det mye vanskeligere for oss å finne opprinnelsen, sier han.

Selv om det ikke er umulig, krever det mye mer tid, spesialiserte instrumenter og innsats fra oss, sier han.

Han viser oss en liten del, der navnet på produsenten er skrapet bort. De har også eksempler på at det er lagt på lim og andre klissete substanser, for å gjøre det vanskelig å lese hvem produsenten er.

Men med utstyr som mikroskop og pinsett, og ikke minst ekspertise, klarer de å knekke koden: Å finne ut hvem som er produsenten bak, sier han.

– Etter 2023, da EU og USA fikk informasjon om utenlandsk elektronikk i russiske våpen, er det innført flere sanksjoner for å gjøre det vanskeligere for Russland å importere elektronikk. Deretter begynte Russland å skjule spor for å kunne opprettholde importen. Det forteller oss at sanksjonene virker, sier han.

Han sier de gradvis ser en nedgang i deler og elektronikk som er merket med vestlige selskapsnavn, og flere som har kinesisk merking. Men også disse kan ha vestlig opprinnelse, sier eksperten.

Ber om flere sanksjoner

Nestlederen i ukrainsk utenlandsetterretning Oleh Luhovskyi, sier Russland i starten av fullskalainvasjonen i 2022 brukte gammelt russisk utstyr. Men etter 2022 har de modernisert våpnene, og bruker i stor grad vestlig teknologi til å målstyre rakettene og dronene. Denne teknologien er vanskeligere å skaffe nå, på grunn av sanksjonene.

Men Russland klarer i en viss grad å omgå sanksjonene, sier han.

– Sanksjonene gjør at Russland er tvunget til å få varer inn gjennom tredjeland. Land som Kina, De forente arabiske emirater, Kasakhstan, Kirgisistan, India og Tyrkia, sier han.

– Gjennom opprettelse av skallselskaper og nyopprettede strukturer i «grå» forsyningskjeder klarer Russland å skjule sluttbrukeren, som er Russland, sier Oleh Luhovskyi til NRK.

– Det er avgjørende å øke sanksjonspresset mot det russiske militær-industrielle komplekset for å forhindre at Moskva løser problemene med sitt teknologiske etterslep, sier Luhovskyi.

Norsk teknologi

Han har også forberedt svar på spørsmål om de finner norsk teknologi i russiske våpen. Det korte svaret er nei. Samtidig er Russland svært interessert i norsk teknologi, som kommunikasjonsteknologi og maritime navigasjonssystemer. Han berømmer derfor norske selskaper som har klart å stoppe eventuelle forsøk fra Russland på å skaffe seg slik teknologi.

Samtidig kommer han med en advarsel til Norge og norske selskaper. Luhovskyi sier at Kina er involvert i de fleste av Russlands forsøk på å omgå vestlige sanksjoner.

– Under dekke av «sivile» eksportvarer forsyner kinesiske selskaper systematisk den russiske militærindustrien med varer med dobbelt bruk – høyteknologiske maskiner, kompressorer, kretskortutstyr, og optikk.

– For å opprettholde sin posisjon i den politiske og økonomiske rivaliseringen med USA, brukes Russland av Kina som et verktøy for å svekke Vesten. Det er derfor mulig at norsk teknologi, dersom den havner i Kina, senere kan overføres til Russland, sier Oleh Luhovskyi.

Hjemme i Norge sier Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at bevisstheten rundt dette er høy i næringslivet.

. – Selv om mye blir stanset så kan vi likevel ikke se bort fra at norsk teknologi også i dag kan ende opp i russiske stridsmidler som brukes mot Ukraina. Det sier seniorrådgiver Eirik Veum til NRK.

– Denne tror vi kommer fra Kina

Også den militære eksperten ved forskningsinstituttet understreker at de finner stadig mer utstyr som har Kina som avsender. Han viser fram en antenne-del på en russisk drone, som skal sikre at dronen treffer målet og at ukrainsk jamming ikke forstyrrer den. Eksperten tar opp den tallerkenrunde antennen.

– Denne tror vi kommer fra Kina. Det er på grunn av de elektroniske delene som brukes, sier han, og viser oss et kinesisk fabrikkmerke.

Dronefrykt

I gangen i det militære forskningsinstituttet er det satt opp flere stridshoder fra raketter og droner. Ukraina er bekymret over hvordan Russland raskt har klart å modernisere dronene, sier han.

– Det dere ser her, er stridshoder brukt i ulike versjoner av de iranske Shahed-dronene. Denne er produsert i Iran, sier han og peker mot er meter langt stridshode som står loddrett på gulvet.

– Den iranske skal penetrere noen typer militære mål, trenge gjennom panser. Men de russisk-lagde variantene har en veldig annen design, og er produsert for å forårsake like mye skade på kritisk infrastruktur og sivile mål, sier han.

Nettopp de nye dronene, produsert i en ny russisk fabrikk øst i Russland, i republikken Tatarstan, trekkes fram av Oleh Luhovskyi som en ny trussel mot Ukraina.

– Disse dronene, en videreutvikling av de iranske, er motstandsdyktige mot elektronisk krigføring og er vanskelige å bekjempe med tradisjonelle midler. De utgjør en betydelig trussel mot Ukraina, sier han.

Dette er også noe av grunnen til at Ukraina har ønsket seg amerikanske Tomahawk-missiler, fordi de er så langtrekkende at de kan ramme den russiske dronefabrikken øst i Russland.

– Herren ga oss en ny dag

To uker har gått etter angrepet på Kyiv-forstaden Borshchahivka. På Instagram legger familiefaren ut video der han er tilbake ved det ødelagte huset. Han er også prest, og står sammen med de tre sønnene som overlevde.

Familien er flyktninger fra byen Melitopol øst i Ukraina. En by som nå er okkupert av Russland. Nok en gang har han og familien kommet seg unna – så vidt.

– Taket over våre tre barn på 13, 11 og 9 år falt ned over dem. At de lever er ikke til å tro, sier Mark Graseev til NRK.

– Herren ga oss en ny dag, sier presten.