– De bruker splitt og hersk mot oss

4 hours ago 2

Russland har brukt krigshistorie til å påvirke norsk politikk siden 2010, viser ny forskning. – Det har vært en del utenrikspolitiske forståsegpåere i nord, mener grenseordfører.

SPLID: Utenriksminister i Russland, Sergej Lavrov, besøkte Kirkenes i 2019 i forbindelse med frigjøringsmarkeringen av Øst-Finnmark. Forsker viser til dette besøket for å gi et bilde av hvordan Russland har forsøkt å splitte nord og sør. Foto: Heiko Junge / NTB

Publisert 09.11.2025 21:59

Saken oppsummert

Russland har brukt krigshistorie for å påvirke norsk politikk siden 2010, ifølge professor Kari Aga Myklebost.
Russiske diplomater har forsøkt å svekke norsk sanksjonspolitikk etter anneksjonen av Krym i 2014.
Ordfører Magnus Mæland mener det russiske narrativet har hatt en viss appell i Nord-Norge.
Myklebost advarer om at Norge må forvente mer aggressive russiske påvirkningsforsøk i fremtiden.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Russland har brukt krigshistorien i Nord-Norge til å påvirke norsk politikk siden rundt 2010, sier Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet.

Professoren har ledet en forskergruppe som har undersøkt Russlands bruk av krigshistorie og relasjonen til Norge etter Sovjetunionens fall.

– Russiske diplomater, russiske politikere og andre offisielle representanter som har reist til Norge, har systematisk brukt minnepolitikk til å svekke norsk sanksjonspolitikk etter anneksjonen av Krym-halvøya i 2014, sier Myklebost.

Metoden har vært å bygge sympati for Kremls virkelighetsforståelse, særlig i den nordnorske befolkningen, ifølge professoren.

– Det har handlet om å skape splid mellom nord og sør. En fortelling om at det er i nord, uavhengig av grensen, vi forstår hverandre. At sanksjonspolitikken ikke har vært i Nord-Norges interesse, sier Myklebost.

– Det er dødt

Magnus Mæland, ordfører i Sør-Varanger kommune (H), er enig i at det russiske narrativet har hatt en appell.

– Det er en del utenrikspolitiske forståsegpåere i nord, sier han.

Mæland mener flere i nord har hatt en tendens til å slå fast at de forstår Russland bedre enn alle andre.

– Men hvis vi hadde så mye mer kompetanse her oppe, hvorfor ropte ikke vi varsku etter München-talen til Putin i 2007, eller før krigen i Ukraina? spør Mæland.

Han forteller at de gangene han går ut i media og tar et oppgjør med Putin-regimet, får han tilbakemeldinger knyttet til at han ikke tar hensyn nok.

– Tenker jeg ikke på de russiske borgerne og at de kan tolke meg som at jeg ikke liker dem? Jeg mener det er feighet, sier Mæland.

Tiden der myk makt-prinsippet overfor Russland er forbi, mener han.

– Det er dødt. Det er helt åpenbart at de bruker splitt og hersk mot oss. Da kan ikke vårt forhold til Russland være som det var, sier han.

Ga resultater

Myklebost mener Russlands systematiske arbeid med å skape splid, til dels har gitt resultater siden det ble innført sanksjoner mot Russland i 2014.

Hun viser blant annet til den russiske utenriksministeren Sergej Lavrovs norgesbesøk i 2014 og 2019.

– Han gjentok at sanksjonspolitikken er i strid mot interessene til den nordnorske befolkningen. I tillegg la han vekt på at forholdet ikke måtte forstyrres av det han kalte Ukraina-krisen – en forskjønning av Ukraina-krigen, sier Myklebost.

Selv om sanksjonene har stått ved lag, peker hun på at det har vært tøffe runder. Hun peker på at flere nordnorske stemmer har vært kritiske til sanksjonsregimet.

– De tidligere utenriksministrene Ine Eriksen Søreide og Børge Brende måtte stå i ganske hardt press fra nord. Selv om Oslo skulle sanksjonere, skulle man i nord bygge grensekryssende prosjekter. Flere tok til orde for at det som skjedde i Ukraina, ikke skulle ha noe å si for samarbeidet i nord, sier Myklebost.

Dette ga resultater for Russland, mener professoren.

– Et hovedfunn i våre undersøkelser er at Norge kontant innførte EUs og USA sine sanksjoner, men på grunn av presset, valgte Norge å ikke stoppe grenseprosjekter og førte en to-stolpe politikk. I sør drev man med sanksjoner, mens i nord skulle det fortsette som før, sier Myklebost.

Fordi grenseområdet mellom Russland og Norge er så strategisk viktig for Russland, mener Myklebost Norge må forvente provokasjoner og forsøk på påvirkning i en mer aggressiv form knyttet til minnepolitikk.

– Det er en veldig tydelig sårbarhet i nord, og kanskje spesielt i Kirkenes. Det er viktig å øke bevisstheten rundt russiske virkemidler og øke motstandskraften, sier Myklebost.

– Noen få sjeler igjen

Ordfører Mæland opplever på sin side at det har vært betydelig roligere i Kirkenes det siste året når det gjelder russisk påvirkning.

– Jeg har blitt apatisk. Det er en viss fare for at jeg har blitt immun. Samtidig er det helt klart en del vi må leve med som man kan spørre seg hvordan andre deler av landet hadde reagert på, sier Mæland.

Likevel opplever han at det russiske narrativ er så godt som knust i Øst-Finnmark.

– Det er noen få sjeler igjen, men jeg mener vi har vunnet i Sør-Varanger og i Øst-Finnmark. Enhver som mener at vi har et spesielt forhold til Russland fortsatt, skjønner ingenting, sier Mæland.

Han mener Putin-regimet fremstår desperate og opererer med et svulstig språk.

– Du skal være ganske hjernevasket om du heier på Russland i dag, sier Mæland.

Read Entire Article