De ansatte i Helse Vest bør få vite hvorfor direktøren fortjener 900.000 mer enn helse­ministeren

GJESTEKOMMENTAR: Styret i Helse Vest gir direktøren ny lønnsøkning, men behandlingen skjer bak lukket dør. Skal ikke de ansatte i helseforetaket få vite hvorfor direktøren fortjener 900.000 mer enn helseministeren?

Ny lønnsøkning og 2.581.200 kroner i 2025 til administrerende direktør Inger Cathrine Bryne i Helse Vest. Vurderingene bak lønnsforhøyelsen – og evalueringen av seg selv- forblir bak lukket dør i Helse Vest-styret. Foto: Kristian Jacobsen

12. november vedtok styret i det regionale helseforetaket å øke lønnen til administrerende direktør Inger Cathrine Bryne med 4,4 prosent inneværende år. I fjor var lønnen til adm.dir. 2.520.000 kroner, og den samlede godtgjørelsen 2.871.000 kroner, ifølge Aftenbladet. Styret i Helse Vest ga Bryne ros for innsatsen: «Styret sin vurdering er at vi er svært godt fornøyd med arbeidet som administrerende direktør har gjort, også i 2025,» sa styreleder Agnes Landstad til avisa. Hun la til at det er knyttet stort ansvar og stor arbeidsmengde til stillingen.

Unntatt offentlighet

Det Landstad ikke sa noe om, er at ingen – bortsett fra styret i Helse Vest – får vite bakgrunnen for lønnsøkningen. Ingen får innsyn i hva styret har diskutert, eller styrelederens vurdering av de målene direktøren har oppnådd. Evalueringen fant sted bak lukkede dører, unntatt offentlig innsyn, med begrunnelse i Helseforetaksloven (Paragraf 26 a, andre ledd nr. 1) – som, ifølge saksframlegget; «gir mulighet til fortrolig diskusjon i saker der det er reelt og saklig behov for det».

På samme måte er vedlegget til saksframlegget unntatt offentlig innsyn med henvisning til Offentlighetsloven (Paragraf 14, første ledd). Vedlegget inneholder styrets vurdering av seg selv – og Inger Cathrine Bryne. Ifølge Offentlighetsloven kan dokumenter utarbeidet til egen saksforberedelse unntas offentlighet. Styret velger altså å holde evalueringen av seg selv, og resonnementene bak lønnsøkning til Bryne, internt – til tross for at debatten har rast i offentligheten om så vel lederlønningene i helsevesenet som pengebruken i toppsjiktet.

Mer åpenhet

Det skapte blant annet sterke reaksjoner da det i 2021 ble kjente at Helse Vest hadde skrevet kontrakt med selskapet Base Property om å leie to etasjer i det nye høyhuset K8 – byens dyreste kontorlokaler per kvadratmeter. «Det snus på hver krone i helsesektoren, og alle som jobber i helseforetakene, vet at de må spare, spare, spare. Det er et slag i trynet på alle helsearbeidere som har opplevd at ressursene ikke strekker til i hverdagen, at penger samtidig sløses bort på toppen», sa Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til E24. Også de sykehusansatte reagerte på hvordan Helse Vest brukte skattepenger, og svarte med ord som skammelig og flaut. SVs Ingrid Fiskaa mente at saken måtte få konsekvenser for hele styringssystemet i det offentlige helsevesenet.

En av konsekvensene kan bli mer åpenhet om hvorfor styret mener toppledelsen fortjener høyere lønn. Det er ikke åpenhet å være åpen med hva lønna er, når det er skattebetalerne som besørger den. Det blir heller ikke åpnere av at Inger Cathrine Bryne kommenterer lønnsøkningen til seg selv med å si at; «Jeg forstår at lederlønn i statlige eide virksomheter debatteres. Det skal være åpenhet om lønn når vi jobber på oppdrag for samfunnet».

Annen virkelighet

Ingen er i tvil om at jobben som helsedirektør er krevende, slik professor i samfunnsøkonomi på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, Ola Kvaløy, påpekte i Aftenbladet om selve lønnsnivået. Også av den grunn bør transparens i beslutninger om topplønn veie tyngre enn muligheten for å holde bakgrunnen for vedtak hemmelige. Det kan skape misnøye og manglende forståelse hvis direktørlønningene blir for høye. Sykehusene er offentlig eid, men sentrale opplysninger kan bli «forretningshemmeligheter» i driftsmodeller med butikk-logikk.

I fjor flyttet Inger Cathrine Bryne og Helse Vest-administrasjonen inn K8. Dermed vet vi, og de ansatte i helseforetaket, at dette målet ble nådd. I en kommentar om leieforholdet i juli i fjor, skrev jeg at det fortsatt ikke var stort som tydet på at toppbyråkratene hadde tatt innover seg det grunnleggende i kritikken; å leve i en annen virkelighet enn den de styrer, men uten selv å forstå det. Kanskje holder antagelsen fra den gang fortsatt noen dråper vann.

• Kristin Hoffmanns siste gjestekommentarer og artikler om henne
• Øvrige gjestekommentarer