De advarer kraftig: To dommer fra EU-domstolen kan gi eksplosiv mangel på arbeidskraft i Norge.

To EU-dommer kan gjøre det langt mer lukrativt å jobbe deltid. En samlet arbeidsgiverside i Norge advarer kraftig.

En samlet arbeidsgiverside advarer mot å trekke forhastede konklusjoner fra to dommer fra EU-domstolen. – Man må være langt mer søkende med hensyn til det juridiske handlingsrommet, sier Odd Erik Stende, som er viseadministrerende direktør i Spekter. Foto: Olav Olsen

Hva kan være galt med at EU, av alle, sikrer norske arbeidere rett til mer overtidsbetalt?

Ganske mye viser det seg, hvis du spør denne gjengen her. Og det er akkurat det vi gjør.

De advarer mot:

• En eksplosiv mangel på arbeidskraft, fordi deltid plutselig kan lønne seg mer enn heltid.
• En demontering av den norske heltidskulturen.
• At arbeidslivet vil stenge døren for ressurssvake arbeidstagere, som vil ha behov for å jobbe i lavere stillingsbrøker for å delta i yrkeslivet.

Det er en samlet arbeidsgiverside som stiller seg bak advarselen: NHO, Spekter, Virke og KS.

– Dette er noe alle vil kunne tape på, sier Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, til Aftenposten.

– Kan ikke tvinge folk å jobbe i full stilling

Bakgrunnen er to dommer fra EU-domstolen. Kort fortalt sier de at var usaklig forskjellsbehandling at ansatte i deltidsstillinger ikke fikk overtidsbetalt for merarbeid utover avtalt arbeidstiden. Dette gjaldt i to konkrete saker (se faktaboks).

I dag får du bare overtidsbetalt for merarbeid utover arbeidsmengde tilsvarende en full stilling. Men EU-dommene kan altså gi en radikal endring. Vi skriver «kan» – for arbeidsgiversiden bestrider at det er rett frem her.bestrider at det er rett frem her.KS, NHO, Spekter og Virke har innhentet en utredning fra advokat Hilde Ellingsen i Advokatfirmaet Lund & Co som drøfter om Norge er forpliktet til å endre dagens lovgivning. Utredningen konkluderer med at dagens regulering i utgangspunktet ikke er i strid med EØS-retten, men at det likevel ikke kan utelukkes dersom deltidsansatte pålegges omfattende merarbeid mot sin vilje.

Fagbevegelsen mener derimot at dommene gir arbeidstagere rett til overtid fra første time uansett stillingsbrøk.

– EU-dommene tolker jo EU-direktiver vi har sluttes oss til. Har vi ikke bare å føye oss?

– EU-domstolen sier at dette var usaklig forskjellsbehandling. Men EU og EØS-retten åpner for at det kan være lovlig, dersom det er et nødvendig, forholdsmessig tiltak. Det er nettopp det vi mener, at det å fremme en heltidskultur er viktig gitt den arbeidskraftsituasjonen vi har i Norge, svarer Melsom.

KS: Alvorlig bekymret

Dette er et viktig poeng for arbeidsgiverne: Det er så stor mangel på arbeidskraft i Norge at arbeidstagerne har større makt i enkelte sektorer. Selv om arbeidsgiverne selv bestemmer hva slags stillinger de lyser ut, vil f.eks. norske kommuner ikke kunne si nei til en arbeidstager som krever en lavere stillingsbrøk, mener de.

– Kommunene kan ikke tvinge folk å jobbe 100 prosent. Bare 14 prosent av de som jobber deltid, ønsker seg full stilling, sier Tor Arne Gangsø, som er arbeidslivsdirektør i KS.

Han er «alvorlig bekymret», sier han, for at Kommune-Norges tilgang til arbeidskraft som følge en forhastet tolkning av EU-dommene får prege norsk arbeidsliv.

– Hvis det blir lønnsomt å jobbe deltid, kan det betyr at mange velger å jobbe litt mindre. Da taper dette landet alvorlig mye arbeidskraft, sier han.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på om og eventuelt hvordan dommene bør tas inn norsk lov. Både arbeidsgiversiden og fagbevegelsen deltar, men det er tilløp til konflikt. Allerede nå flyr kronikkene frem og tilbake mellom partene.

Og virkelighetsbeskrivelsene er virkelig milelangt fra hverandre.

LO, YS, Akademikerne og Unio mener faktisk at EU-dommene vil ha helt motsatt effekt enn det arbeidsgiversiden er bekymret over: Flere heltidsstillinger, ikke færre.

De skriver i en kronikk i E24 at arbeidsgivere bare vil tilpasse seg.

«Det gjør de alltid. Når deltidsansatte får rett til overtidsbetaling vil arbeidsgivere ha incentiv til å tilby stillingsprosenter som bedre samsvarer med faktisk arbeidstid. Det vil gi flere heltidsstillinger, er stabile arbeidsforhold og mindre løsarbeid.»

NHO er helt uenig. Melsom sier at arbeidstagersiden legger til grunn at arbeidsgivere bevisst ansatte folk i for lav stillingsbrøk, for sikre seg en billig reserve av arbeidskraft de han hente inn ved behov.

Men det er ikke lov, fastslår hun.

– Lovverket et tindrende klart på det, sier hun.

Og:

– Vi har for øvrig heller ikke fått tilbakemelding fra arbeidstagersiden på at dette regelverket ikke fungerer som det skal.

Rundt 700.000 står utenfor arbeidslivet. Arbeidsgiversiden advarer mot at det kan bli vanskeligere for mange av dem å komme inn i arbeidslivet, dersom deltidsansatte skal gis rett til overtid fra første time utover avtalt arbeidstid. – Jeg er redd det vil være helt ødeleggende for den inkluderingsjobben som må gjøres, sier Stian Sigurdsen i Virke. Foto: Olav Olsen

Skuffet over arbeidstagersiden

Arbeidsgiverne advarer nå regjeringen mot å gjøre noe forhastet. De vil la arbeidsgruppen jobbe i fred.

– Vi må ikke bare aksepterer det premisset som ligger der, men gå grundig inn i det mulige handlingsrommet. For det er jo stor forskjell på det tyske og det norske arbeidsmarkedet, sier Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter.

Normalt er det fagbevegelsen som maner til motstand mot arbeidslivsregler importert fra EU. Nå er det altså arbeidsgiverne som ber oss se an «handlingsrommet». Som beklager at spørsmålet er tatt for en domstol i Luxembourg, og ikke løst i norsk minnelighet i partssamarbeidet.

Stian Sigurdsen er direktør for samfunnspåvirkning i Virke.

– Det skuffer oss at arbeidstagersiden i denne saken hopper bukk over trepartssamarbeidet og heller tar det til domstolene. Det er overraskende. Dette er komplisert, og det burde ha vært løst slik vi har tradisjon for i Norge, sier han.

Aftenposten spør om de ikke møter seg selv i døren. Det hender jo at norske arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjoner klager inn saker for ESA eller norske og/eller internasjonale domstoler.

Melsom svarer at denne saken er spesielt kompleks og prinsipiell. Den gjelder ikke én bransje, men hele det norske arbeidslivet.

– Det er en grunn til at vi sitter her alle fire, sier hun.

Videre svarer hun at de opplevde at det fagbevegelsen var enig med dem om at det var fornuftig å la arbeidsgruppen håndtere saken.

– Og så kommer det, etter at arbeidsgruppen ble nedsatt, et søksmålsvarsel som i hvert fall ikke vi var gjort kjent med på forhånd.