Datasenteret i Sirdal – Hvem har definert «samfunnsnytte»?

Statsforvalteren slår fast at kommunen visste altfor lite før de ga grønt lys.

Folk raser og spør hvordan en slik lokal og nasjonal galskap er mulig.

Politikerne står jevnlig på TV og beroliger oss med at de har innført nye regler for å prioritere «samfunnsnyttige prosjekter» og skille snørr og bart i strømkøen.

Men det de unnlater å fortelle, er at hvem som er snørr og hva som er bart, for lengst er definert i Brussel.

Gjennom EØS-avtalens Protokoll 31 og innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke, samt den kommende 5 pakken, er begrepet «samfunnsnytte» snudd fullstendig på hodet.

I et normalt, nasjonalt perspektiv betyr samfunnsnytte ting som sikrer innbyggernes hverdag:

Sykehus, skoler, forsvar og rimelig strøm til vanlige hjem.

I EUs juridiske vokabular betyr samfunnsnytte derimot kun to ting:

Avkarbonisering og digitalisering.

Siden internasjonale datasentre og AI-giganter defineres som selve bærebjelkene i EUs digitale tiår, rykker de automatisk fremst i strømkøen.

Sirdal kommune og Statnett har i praksis ikke lov til å si nei.

EØS-avtalens ikke-diskrimineringsprinsipp og krav om fri etableringsrett forbyr norske myndigheter å forskjellsbehandle aktører basert på reell, nasjonal samfunnsnytte.

Så lenge en utenlandsk spekulant har nok kapital til å oppfylle de tekniske kravene og tjene EUs digitale visjoner, har de krav på strømmen.

Samfunnsnyttig

Dermed blir en utenlandsk AI-server i Sirdal eller Narvik juridisk sett mer «samfunnsnyttig» enn at en lokal tømrerbedrift eller et norsk smelteverk har råd til strømregningen sin.

Igjen;dette er den rendyrkede kolonitankegangen satt i system.

Internasjonale giganter sikrer seg fri tilgang til vår billige vannkraft, mens norske skattebetalere og naboer sitter igjen med rasert natur, økte strømpriser og skyhøy nettleie.

Midt i denne galskapen utspiller det seg et reelt forvaltnings-teater:

Statsforvalteren rykker ut og krever at kommunen nå må konsekvensutrede prosjektet.

Statsforvalteren pålegger Sirdal å bruke tid og penger på et byråkratisk spill for galleriet, for å opprettholde en illusjon om lokaldemokrati.

Sannheten er at den overnasjonale EØS-jussen allerede har spikret utfallet.

Skjult fellesskap

En lokal utredning kan ikke overstyre EØS-avtalens ikke-diskrimineringsprinsipp.

Hvis kommunen bruker utredningen til å si nei for å beskytte egne innbyggere, bryter de det overnasjonale regelverket og risikerer erstatningssøksmål fra de utenlandske investorene.

Det blir ikke bedre av spillet rundt statsstøtten

Investorene bedyrer gjerne at de ikke mottar direkte pengestøtte, men sannheten er at de subsidieres skjult av det norske fellesskapet.

Gjennom EØS-reglene godkjenner ESA (EFTAs overvåkningsorgan) gladelig de skjulte fordelene som gis til EUs «grønne» verdikjeder, enten det er reduserte elavgifter eller de massive oppgraderingene av strømnettet som selskapet krever.

I stedet for at det britiske selskapet betaler for infrastrukturen selv, veltes de kolossale nettinvesteringene over på det kollektive strømnettet.

Det betyr at vanlige strømkunder i Agder og resten av landet tvinges til å betale økt nettleie for å sponse den elektriske motorveien til GreenScales servere.

Hvor er så pressen i alt dette?

Den subsidierte fjerde statsmakt har for lengst avgått med døden.

NRK og de andre etablerte mediene reduserer saken til en uskyldig lokal forvaltningssak om kommunale klagefrister og saksbehandlingsfeil.

De hopper bukk over den virkelige elefanten i rommet.

De nekter å fortelle velgerne at det er EØS-avtalen og Energipakkene -3,4,5-, samt Protokoll 31 som har fratatt norske kommuner råderetten over sin egen natur og sin egen kraft.

Sirdal-saken beviser det ubehagelige faktum at vi ikke lenger er en selvstendig nasjon.

Vi styres av et overnasjonalt regelverk som setter hensynet til det europeiske markedet foran det norske folkets basale behov.

Det er på tide å våkne opp og innse at vi blir lurt trill rundt.