Datasenter på Støleheia kunne varmet opp Oslo to ganger

Et kraftbehov som alene ville krevd over 800 digre vindmøller, og som kommer til å påvirke strømregningen din. Mens Finland planlegger datasentre like utenfor Helsinki som skal stå for 40% av oppvarmingsbehovet til 100.000 husstander ved å benytte gratis overskuddsvarme, vil Støleheia fyre for kråkene.

Kraftsluket, hvor skal den komme fra?

Selv om leder for Bulk Infrastructure, Jon Gravråk meldte om en søkt kapasitet på «bare» 700MW, skriver NVE om en ønsket kraft på hele 2GW (2000MW). Dersom Bulk Støleheia benytter 2/3 av full kapasitet, tilsvarer dette et forbruk på 11,5 TWh pr år. Dette tilsvarer over 7% av Norges totale kraftproduksjon, eller over 63% av kraftproduksjonen i Agder. Hvor skal denne kraften komme fra?

Ordfører Nils Olav Larsen pekte på vindkraft på land som en løsning for å dekke kraftbehovet. En moderne vindmølle produserer 0,014TWh pr år, altså trenger man 821 vindmøller for å dekke behovet til Bulk Støleheia. Et slikt arealinngrepen ville krevd hele Vennesla kommune.

E24 skriver at datasentre på landsbasis har enten reservert eller står i kø for 40% av all strøm produsert i Norge. Vi har et kraftoverskudd både på landsbasis og lokalt i Agder. Likevel da vi er påkoblet det europeiske nettet, betyr kraftkrise i Europa også at vi har det her i Norge. Nettopp derfor er det viktig at vi tenker bærekraftig og forvalter den energien vi har på en fornuftig måte.

Kan bruke strømmen to ganger

Datasentre krever mye strøm til både drift og kjøling. Av den tilførte strømmen går omtrent 70 prosent til IT-utstyr, 25% til kjøling og resterende til belysning og generell drift. Alt av tilførte strøm blir omgjort til varme i denne prosessen. Med andre ord vil utenlandske giganter betale for å drifte et varmekraftverk. Strømmen kan altså bli brukt to ganger.

Ifølge NRKs beregninger, basert på tall fra NVE og fjernvarmeleverandører, kan et datasenter på 1 MW teoretisk varme opp rundt 714 leiligheter. Støleheia har en fremtidig størrelse på 2000MW, og med 2/3 effekt blir regnestykket:

2000 x 0,67 x 714 = over 900.000 leiligheter

900.000 leiligheter kunne i teorien blitt varmet opp, betalt av utenlandske giganter. Til sammenligning har Oslo rundt 370 000 husstander.

Overskuddsvarmen fra datasentre har relativt lav varme, og for å kunne utnytte varmeenergien, krever det nærhet. Støleheia ligger midt på heia, på grensen mellom Vennesla og Kristiansand kommune. Nærmeste boligområde er Slettebrotan, med omtrent 150 husstander. Strategisk plassering av datasentre kan begrense mye av det økte energibehovet som nå kommer i Norge, men Støleheia er ikke en strategisk plassering.

Bærekraftige valg i Finland

I Finland planlegger Fortum og Microsoft datasenter like utenfor Helsinki [6]. Plasseringen av datasenteret er styrt av hvor det er mulig å gjenvinne overskuddsvarmen. Her planlegges det at 40% av oppvarmingsbehovet skal dekkes til 250 000 innbyggere. Et lokalt kullkraftverk er allerede stengt grunnet overskuddsvarme fra datasenteret fra Fortum og Microsoft. På den måten vil netto økt energibehov etter datasenteret er bygd, ikke være så høyt.

«Hvis vi tar det som en selvfølge at datasentre må eksistere, at vi trenger dem for Zoom-samtalene våre, så må vi finne de beste plasseringene for dem,» sa Veera Lyytikainen, seniorrådgiver hos den lokale myndigheten som vurderte Microsoft-anleggets miljøpåvirkning. «Det beste stedet er der overskuddsvarme kan utnyttes og datasenteret kan drives med fornybar energi.»

Hvor skal vi plassere datasentre

Det er gjenspeilende av våre naboland å nøye planlegge plassering av datasentrene. Hvorfor tenker ikke våre lokale politikere på bærekraft? Hvorfor plassere vi et datasenter på støleheia uten en plan til å utnytte overskuddsvarmen? Ordfører Nils Olav Larsen kaller Støleheia for verdens beste plass til å plassere et datasenter, men realiteten peker i helt motsatt retning.

Et datasenter kunne vært plassert på Kristiansands østside hvor det allerede er god strømtilførsel. Overskuddsvarmen kunne redusert oppvarmingsbehov til omkringliggende næring, boliger og Sørlandssenteret. Dessuten har vi ingen kilde til fjernvarme for Kristiansand Øst. Dersom oppvarming tilsvarende 100.000 boliger ble dekket av et datasenter, tilsvarer dette 140MW gratis varme. Vi hadde da hatt behov for 80 færre vindmøller.

Hva kan vi gjøre?

Det er en mulighet her. Vi trenger ikke å bygge et 2GW datasenter på støleheia. I dag har Bulk støleheia godkjent 100MW kapasitet, og brukte i fjor 25% av denne. Vi kan stoppe nå. Vi kan si hit, men ikke lenger. 100MW er nok til å varme opp 71.400 boliger. Det å bruke varmen burde være et absolutt krav før man får konsesjon. Resterende areal på støleheia kan avsettes til næring og industri som kan utnytte overskuddsvarmen. Vi kan bruke strømmen to ganger.

Det er nå opp til kommunene og politikerne å kreve en mer helhetlig vurdering – og sikre at denne ressursen faktisk blir brukt.

Åpen

Åpen

Åpen