Dårlig luftkvalitet kan ramme ufødte babyer

Kulda ligger som et lokk over flere norske byer. Trafikk, fyring i peis og industri gjør lufta dårlig. Den siste uka har varsellampene blinket mange steder i landet.

Astma- og allergiforbundet har bedt folk med lungeproblemer om å holde seg unna områder med mye trafikk.

FHI sier at gravide kan våre ute fram til nivået av forurensing blir svært høyt hvis de ikke selv har luftveissymptomer.

Men nye studier kan tyde på at fostre kan bli påvirket i allerede i magen.

Utløser betennelse

Fra tidligere vet vi at det å puste i forurenset luft over lang tid, kan føre til demens, kreft, hjerteinfarkt og slag.

Men nå antyder stadig flere studier at også fostre tar skade. Flere mekanismer kan forklare hvordan ufødte barn blir påvirket av det mor puster inn.

– Forurensende stoffer kan krysse barrierene i morkaken, noe som utløser betennelse og oksidativt stress hos fosteret. Det kan forstyrre hjernens utvikling, sier forskingsleder Jordi Sunyer.

Sunyer og forskerne hans har fulgt mødre og barna deres i Barcelona. Luft som man i utgangspunktet har trodd var rimelig trygg, viser seg å kunne ha uønskede effekter, ifølge studien.

Fulgte gravide

Forskerne regnet først på hvor mye forurensning de gravide pustet inn. De ble sporet av GPS fram til fødselen.

Så ventet de til at barna som ble født, var gamle nok til å flytte blikket presist. På denne måten kunne de måle hukommelse. De målte hvordan barna skiftet blikk mellom bilder av kjente og ukjente ansikter

For når en baby ser noe kjent, vil den raskt kjede seg og flytte blikket til noe annet. Resultatene av studien viste at babyer med mødre som hadde pustet inn dårligere luft, flyttet blikket tregere.

De ble dvelende lenger ved bilder som burde vært kjent for dem.

Jo, dårligere luft moren hadde pustet inn, desto verre gjorde barnet det i snitt på testen.

Så hjerneforandringer

– Resultatene våre bekrefter at svangerskapet er et kritisk vindu for sårbarhet for miljøeksponering. Det forsterker behovet for strengere miljøpolitikk og målrettede tiltak for å beskytte helsen til gravide kvinner og barn. Det sier Joan Birulés.

Forskerne forsøkte å luke ut andre miljøfaktorer for å kunne si at det var selve forurensningen i magen som var årsaken.

Samme forskergruppe publiserte i sommer en større studie i The Lancet Planetary Health. Der så de klare hjerneforandringer i barn med mødre som hadde pustet inn mye forurensning.

Også tidligere studier viser endringer i hjernen. Et eksperiment med mus viser at forurensning er en direkte årsak som trigger hjernens immunceller og forstyrrer hjernens utvikling.

Gutter, ikke jenter?

Både hos musene og spedbarna i den nye studien var forurensning moren pustet inn bare er et tydelig problem for gutter.

– Flere studier, inkludert vår, tyder på at guttebarn kan være mer utsatt for de negative effektene av luftforurensning på hjernens utvikling enn jentebarn. Det forklarer Carmen Peuters fra BiSC-studien til NRK.

Hvorfor gutter ser ut til å rammes er ikke kjent.

– Det kan være relatert til forskjeller i kjønnskromosomer, hormonelle miljøer og immun- eller inflammatoriske responser mellom gutte- og jentefostre, fortsetter hun.

Forskerne i Barcelona forsøkte også finne ut hva slags partikler som eventuelt kunne påvirke hjernen til barna. Av de stoffene de undersøkte, var det kobber og jern som så ut til å ha tydeligst sammenheng.

Henrik Grythe i Nilu mener partiklene i Barcelona og norske storbyer er sammenlignbare. Men nivåene i Barcelona er høyere enn her hjemme. Han mener en svakhet ved forskingen er den store usikkerhet for høye nivåer av de minste partiklene (PM2.5) de gravide i studien pustet.

– Når det er sagt tror jeg det vil komme mange flere slike studier etter hvert. Helseeffekter av PM2.5 ville jeg si er ubestridt, sier Grythe

Han mener det gjenstår mye forskning for å finne årsak og virkning.

Det er uklart hvor mye korte perioder med høy luftforurensning har å si, og hvilke tidspunkt i svangerskapet som er mest sårbare. Fosterets hjerne er i størst utvikling under andre trimester.

På vei ned

Den svarte streken viser grenseverdiene som byene ikke har lov til å overskride.

WHO og FHI anbefaler at lufta bør ha mindre enn 5 mikrogram partikler per kubikkmeter i løpet av året.

– Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at de skal beskytte de aller fleste mot helseeffekter, mens for fastsettelse av grenseverdiene er det tatt både praktiske og økonomiske hensyn i tillegg. Det sier Marit Låg i FHI.

– Når det gjelder situasjonen i Norge overskrides luftkvalitetskriteriene ofte i større byer og tettsteder, mens grenseverdien sjelden blir overskredet for PM2.5, fortsetter Låg.

Marit Låg mener at det kreves forskning på lavere nivåer av PM2.5 for å si at det de fant i Spania er overførbart til Norge. FHI er i gang med et slikt prosjekt. Men i dette prosjektet studerer de ikke hukommelsen hos nyfødte.

– I nyere studier vil vi inkludere utvikling av barneastma og fødselsutfall, som lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. Disse sammenhengene er usikre for de lave nivåene vi har i Norge.

Du kan selv se hvor mye luftforurensning som finnes i ditt område på Luftkvalitet i Norge. Grønne varsler for de minste partiklene gjelder nivåer opp til 15 mikrogram per kubikkmeter luft i timen. 15 mikrogram var omtrent det som var nivået for lufta som ble målt i snitt i Barcelona over lang periode.