Dagens badeforhold er for farlige, men hvordan skal Norges største badeplass se ut?

Etter to runder i retten tvinges det frem endringer i området fra Munch brygge, Bispevika og Sørenga. Hva skal de gjøre?

Slik ser det ut på Munch Brygge en tidlig høstddag i september. Nå kan det bli endringer. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Etter to runder i to forskjellige rettssaker har Oslo kommune tapt mot badende som har skadet seg i området rundt Sørenga.

• Oslo kommune tapte i lagmannsretten mot Geir Kåre Nyland. Mandag går fristen for å anke saken til høyesterett ut.
• Kommunen tapte i saken mot Henning Hoyer. Denne er rettskraftig etter at høyesterett forkastet anken til kommunen.

Nylands advokat Christian Lundin mener en eventuell anke ikke vil bli behandlet i Høyesterett ved en anke. Han tror den er for prinsipielt er for lik Hoyers sak.

Hvis kommunen blir stående med to rettskraftige dommer mot seg som sier at situasjonen ikke er holdbar, hva slags endringer gjør de da i området?

Bruk og tiltenkt bruk

Begge sakene handler om bunnforholdene i området fra Munch Brygge til sjøbadet på Sørenga. Lege Henning Hoyer hoppet ut i sjøen og fikk varige mén i beinet under en redningsaksjon. Personen han skulle redde, døde etter å ha stupt i bunnen under ett nattbad.

Geir Kåre Nyland på sin side stupte fra bryggekanten ved Munchmuseet hvor Akerselva munner ut. Han traff et rør som ligger som en forhøyning på elvebunnen og ble lam fra livet og ned.

Stupet ble fanget på overvåkingsvideo:

I begge sakene har retten slått fast at kommunen har ansvaret for det som skjedde.

Hele området fra ytterst på Sørenga via Bispevika og et stykke opp Akerselva er brukt til bading, men det er bare området ytterst på Sørenga som opprinnelig er tilrettelagt for dette.

Varsler uavhengig gjennomgang

Bymiljøetaten er klar på at det har vært viktig for dem å få en så konkret dom som mulig, og at det er derfor de har anket sakene. For retten har kommunenes advokater argumentert med at en dom mot dem vil bety en helt ny retning i slike saker. De mener at ansvaret for å se seg for og ta forholdsregler før man stuper uti flyttes bort fra hver enkelt og over til kommunen.

Denne logikken stemmer ikke, ifølge dommene.

Kommunen var godt kjent med at området brukes mye til bading, selv om det ikke egentlig var tiltenkt å være en badeplass der hverken Nyland eller Hoyer skadet seg. Når bruken endres og omfanget er stort, har man et ansvar for å sikre området, ifølge dommen. Området ved Sørenga er Norges mest brukte badeplass.

Hva som er tilstrekkelig sikring, er et vanskelig spørsmål, mener Bymiljøetaten. De er nå i gang med å planlegge hvordan de skal handle hvis begge dommene blir stående.

De høye bryggekantene videreføres innover i Bispevika. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Aftenposten har spurt Bymiljøetaten om hva slags tiltak det er snakk om. Vi har spurt om det eksempelvis er snakk utgravinger av bunnen, lys under vann, inngjerding, endringer av havfronten som er utformet som dypvannsbrygge eller enda tydeligere skilting.

– Vi mener det er ryddig med en ekstern og uavhengig vurdering av hva som må gjøres. Det er ikke en enkel løsning på dette, sier Kommunikasjonsdirektør i Bymiljøetaten, Arve Rosland.

Blir dommen stående, ser han for seg at etaten vil jobbe med tiltak frem mot neste badesesong. Disse sakene vil også få betydning for utformingen av sjøkanten fremover.

Nyland vil bidra

Geir Kåre Nyland sier han er sliten og lei av saken etter to rettsrunder. Han håper Oslo kommune tar en u-sving og dropper anken. Samtidig ønsker han å bli invitert med i arbeidet med hvordan området best kan sikres fremover.

– Det beste hadde vært hvis man hadde endret utformingen på bryggene. Litt som at man tror det er dypt når man står på en klippe over vann, tror man vannet er dypt når man står ved en høy bryggekant, sier Nyland.