1 day ago
8
Trumps store toll-dag
Verden stålsetter seg for Trumps «frigjøringsdag».
Publisert 02.04.2025 07:13
Globale investorer følger spent med. Onsdag skal Donald Trump etter planen iverksette sin omdiskuterte toll-plan.
– Ingen beslutning tatt
Selv kaller han dagen for «frigjøringsdagen».
Land som har toll på amerikanske varer, vil bli møtt med gjengjeldelsestoll. Kritikere peker på at innføringen av toll kan ha mange negative konsekvenser - både for handelspartnere, børser, arbeidsplasser og forbrukere.
De siste signalene fra Det hvite hus, er at det fremdeles ikke er tatt noen beslutning, og at det fremdeles er flere alternativer på bordet, skriver Washington Post.
Iverksettes den varslede tollen kan det gjøre det transatlantiske forholdet enda mer anspent.
– Vi vil bli fattigere
Og skulle Norge blir rammet av straffetoll, kan det koste oss dyrt.
– Norge, som en liten åpen økonomi, har tjent stort på å utnytte konkurransefordeler og handel. Vi har kunnet spesialisere oss på det vi produserer, og har importert andre varer og tjenester som andre er relativt bedre til å produsere, sier finansforsker ved Handelshøyskolen BI, Espen Henriksen.
Han forklarer at mange år med gode handelsavtaler gradvis har ført til internasjonale produksjonslinjer og spesialisering. Dette vil kunne bli problematisk med tollmurer.
– Om tollsatsene øker, kan eksportbedrifter miste markeder, og importvarer kan bli dyrere. Vi vil med andre ord bli fattigere, sier Henriksen.
Trump sa søndag at de gjensidige tollsatsene vil rettes mot alle nasjoner, men mandag sa Det hvite hus imidlertid at tollen vil gjelde «ethvert land som har behandlet amerikanere urettferdig».
Slik kan Norge havne i trippelskvis
* USAs president Donald Trump har kunngjort at varer fra EU vil få en straffetoll på 25 prosent. Denne kan også ramme Norge ettersom Norge er en del av EUs indre marked.
* Rundt tre prosent av norsk vareeksport går til USA.
* EU har varslet at de vil svare på Trump-tollen med mottiltak. Hva disse vil være, er foreløpig ukjent.
* Det kan både bli snakk om økt toll på konkrete amerikanske varer, som jeans og bourbon, og/eller bredere sikringstiltak som økte tollsatser på enkelte varer, som stål og aluminium, fra alle land for å beskytte europeisk industri.
* Norge er ikke en del av EUs tollunion. Dermed kan slike brede mottiltak ramme Norge. Det jobber norske politikere nå for å unngå.
* Over 70 prosent av all norsk vareeksport går til EU.
* I 2018 innførte EU en ekstratoll på stål. Da fikk Norge unntak, en avtale som nylig ble forlenget til 2026.
* Også i 2003 innførte EU ekstratoll på stål. Da fikk ikke Norge unntak
Slik kan Norge rammes
For Norges del kan det bety at vi ikke rammes direkte, men den lille norske økonomien er sårbar, og norske myndigheter jobber intenst for å ikke havne i en trippel skvis mellom amerikanske tollsatser og europeiske mottiltak.
Henriksen påpeker at usikkerheten i seg selv er problematisk. Viktige beslutninger med langsiktige konsekvenser blir tatt uten å kjenne til hva rammebetingelsene er. Det liker ikke markedene.
– Internasjonalt har tollsatsene ikke bare gått opp, men de har også blitt mindre forutsigbare. Høyere usikkerhet betyr at investeringsbeslutninger utsettes eller skrinlegges, og det har potensielt store økonomiske konsekvenser, sier Henriksen.
EU kampklare
Europa har mottiltakene klare.
– Europa startet ikke denne konfrontasjonen. Vi mener det er feil. Men vi har alt vi trenger for å beskytte våre folk og vår rikdom. Vi har det største åpne markedet i verden. Vi har styrken til å forhandle, og kraften til å slå tilbake, sier president for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen tirsdag.
– Toll vil bare føre til inflasjon - stikk imot det vi ønsker, sier hun.
Det åpne markedet er hjørnesteinen i EU. Norge er med i det åpne markedet, som har vært en katalysator til vekst, men er ikke med i tollunionen.
Upopulært
Donald Trump vant valget i stor grad på grunn av løfter om en bedre økonomi, og at amerikanere ville få mer å rutte med.
Innfrir ikke Trump på dette, kan opinionen snu seg mot ham, og ferske meningsmålinger viser at mange amerikanske velgere er skeptiske til Trumps tollpolitikk.
Bare 25 prosent av de spurte tror politikken hans vil gi dem bedre råd, skriver CBS som står bak den siste målingen.
Amerikanere mener Trump er for opptatt av toll, og for lite opptatt av å senke prisene i USA - slik han lovet under valgkampen. Det gjelder også republikanske velgere.
– Lite sannsynlig
Det er til syvende og sist forbrukere som må betale prisen for økt toll.
Trump har tidligere uttalt at folk må forberede seg på tøffere tider, for å lykkes i lengden.
Henriksen peker på at selv om toll og mindre handel reduserer samlet verdiskaping, fordeles ikke kostnadene likt. Det er mulig at enkelte arbeidstakere faktisk kan komme til å tjene på økte tollbarrierer om flere bedrifter etablerer produksjon i USA.
– Det er lite sannsynlig, men om flere bedrifter velger å etablere produksjon, vil det bli større knapphet på arbeidskraft og lønningene vil stige.
– USA som helhet vil ganske sikkert tape, men det er mulig at grupper vil kunne oppleve at lønningene stiger mer enn prisene på varene de kjøper, sier finansforskeren.
Fakta om handelskrig
* Handelskrig er en økonomisk konflikt mellom to land. Den oppstår når et land innfører tiltak mot et annet med begrensninger på importen, for eksempel i form av tollavgifter.
* Bakgrunnen er ofte en oppfatning om at handelsforholdet er urettferdig eller skjevt, og at dette har negative konsekvenser for det lokale næringslivet som ikke veies opp av billigere import.
* Toll er en skatt som betales av importøren som fører varer inn til landet. Pengene havner i statskassa.
* Tiden etter andre verdenskrig har vært preget av vekst i internasjonale handelsforbindelser og utstrakt frihandel – det vil si handel mellom land som i liten grad har vært hindret av tollmurer og importforbud.
* Det motsatte av frihandel er ideen om proteksjonisme. Det innebærer forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon mot konkurranse fra utlandet.
* Etter at Storbritannia ledet an i en tidlig bølge av frihandel på 1800-tallet, ble den avløst av økende proteksjonisme fra 1870-tallet og framover. Krisen i mellomkrigstiden førte til at proteksjonistiske tiltak ble trappet opp ytterligere, særlig i USA.
* Til tross for utstrakt frihandel med industrivarer, har landbruksvarer i større grad vært omfattet av proteksjonistiske tiltak, også i etterkrigstiden.
(Kilder: Investopedia, Store norske leksikon, NTB)
Økte priser
Den republikanske presidenten har allerede innført tollsatser på aluminium og stål, samt økte tollsatser på alle varer fra Kina.
Når det kommer til biler, så er de aller fleste billige biler importert fra Asia, noe som betyr at toll på disse billige bilene vil ramme de amerikanerne som i utgangspunktet har dårligere råd.
25 prosent toll på importerte biler i gjennomsnitt øke prisen på biler med drøyt 60.000 kroner, mens biler produsert i USA i gjennomsnitt vil bli drøyt 30.000 kroner dyrere, anslår Cox Automotive ifølge Reuters.
Det kan bli problematisk for mange av Trumps kjernevelgere.
Bakgrunnen for «gjengjeldelsestollen» er ifølge Det hvite hus at USA i mange år har hatt en mer åpen økonomi enn andre land, med mindre toll og avgifter enn hva andre land har hatt.
English (US)