Da «Jessica» kom til Norge ble kjæresten voldelig: – Han sa jeg var en hore

Det er umulig å se på «Jessica» hva hun har opplevd.

Den unge spansktalende kvinnen med det lange, mørke håret er mild, litt forsiktig. Tillitsfull i blikket.

Hun forteller uanstrengt om da hun møtte ekssamboeren «Hugo» i hjemlandet.

Men i det hun blir spurt om når ekskjæresten begynte å endre oppførsel, skjer det noe med henne.

Fortvilelsen brer seg over ansiktet.

Tårene presser på. Renner hurtig nedover ansiktet.

Hun tørker en av tårene, prøver å samle seg, og stotrer:

Rekordmange ber om hjelp

Vold i nære relasjoner.

Æresrelatert vold og sosial kontroll.

Aldri før har Selvhjelp for flyktninger og innvandrere (SEIF) fått så mange henvendelser om denne type saker, som i fjor:

3619 henvendelser i 221 voldssaker.

Året før fikk de 3314 henvendelser i 190 voldssaker.

– De som tar kontakt med oss er bare toppen av isfjellet. Det er mange flere der ute, som trenger hjelp, sier Belinda de Leon.

Hun er administrasjonsleder og har jobbet i SEIF i 20 år.

Mange av de som tar kontakt med dem, er kvinner som Jessica, forteller de Leon.

De har kommet til Norge som familiemedlemmer til EØS-borgere, eller gjennom familiegjenforening.

Ofte vet de ikke hvor de kan oppsøke hjelp eller hvilke rettigheter de har i Norge.

Denne uvissheten er noe en psykisk og fysisk voldelig partner kan finne på å utnytte, sier de Leon.

Ble fratatt pass og telefon

Jessica tilbragte fem år med «Hugo» i Norge før hun klarte å komme seg vekk.

De kommer fra det samme landet i Sør-Amerika, men Hugo hadde flyttet til Europa og blitt EØS-borger flere år før de to traff hverandre.

Eksparet møttes da han var på ferie i hjemlandet.

Det som startet som et vennskap, ble etter hvert et romantisk forhold.

– I starten virket han som en veldig jovial og hyggelig person, sier Jessica.

– Han var helt vanlig. Vi hadde ingen konflikter.

Etter hvert som forholdet utviklet seg, spurte Hugo om hun ville flytte til Norge med ham.

Jessica var forelsket og takket ja.

Men da hun kom til Norge, endret samboerens oppførsel seg.

Først gradvis, så plutselig:

– Han begynte å kontrollere meg, og å ta på telefonen min og ...

Jessica stemmer brister, før hun klarer å fullføre setningen.

Den er gråtkvalt når hun sier:

– Den første gangen han banket meg opp, var vinteren 2020.

Jessica dro hjemmefra etter den første voldshendelsen.

Men hadde ingen steder å dra.

– Jeg visste ingenting, hadde ingen informasjon. Og kjente ingen.

Så hun vendte tilbake.

Da oppdaget hun at Hugo hadde tatt passet og oppholdskortet hennes.

I lange perioder tok han også telefonen hennes.

– Historisk høyt mørketall

Hos politiet i Oslo er utviklingen motsatt av hos SEIF:

De registrerte 687 anmeldelser om vold i nære relasjoner i fjor.

Det er en nedgang fra året før, da 881 saker ble anmeldt.

Samtidig er det historisk høye mørketall når det gjelder vold i nære relasjoner, ifølge politiinspektør Trude Maren Baunes.

– Politiet kan ikke avdekke dette alene, og de som utsettes for denne typen kriminalitet, er særlig sårbare med behov for hjelp til å komme seg ut av det.

– Vi er derfor avhengig av at medborgerne både kjenner til og bruker avvergingsplikt.

Ifølge Baunes prioriteres denne typen saker høyt hos politiet, som stadig jobber med å øke kompetansen internt.

Politiet skiller ikke mellom vold i nære relasjoner, æresrelatert vold og sosial kontroll, sier Baunes.

De kan heller ikke svare på om flyktninger og innvandrere oftere utsettes for vold i nære relasjoner, enn den øvrige befolkningen.

En vei ut

Jessica fikk barn mens hun var sammen med Hugo.

Hun følte seg rådvill.

Hvis hun klarte å dra fra ham, måtte barna vokse opp uten en far?

Kunne de bli «tatt» av barnevernet?

Eller kunne Jessica bli sendt ut av landet, mens Hugo fikk foreldreretten?

Hun ble mer og mer deprimert, forteller Jessica.

På de mørkeste dagene vurderte hun å ta livet sitt.

Hun gikk stadig på eggeskall, i et forsøk på å ikke «provosere» kjæresten.

Men voldsepisodene skjedde så ofte, at hun etter hvert ikke så noen annen utvei enn å ta igjen.

For å forsvare seg selv, sier hun.

I hjemlandet gikk Jessica ofte i kirken da hun gikk igjennom tunge perioder.

Ingen av dem hadde vært så mørke som denne.

Men kunne det også være hjelp å få i en kirke her?

Da hun begynte å lete på nettet, fant hun det som føltes som et lykketreff.

En spansktalende menighet.

– Jeg ble kjent med mange der. Jeg pratet mye med presten om alt som hadde skjedd og situasjonen jeg var i, sier hun.

– Han hjalp meg med å gjenfinne verdigheten min. Han sa at jeg ikke skulle la noen tråkke på meg.

En kveld i kirken får også Jessica kontaktinformasjonen til en som kan hjelpe henne.

På den andre siden av byen, er Belinda de Leon akkurat ferdig etter en lang dag SEIF-kontoret.

Hun har så vidt rukket å synke ned i sofaen, før det tikker inn en melding.

Hun skjønner fort at det er alvor.

Og at det haster:

Hun inviterer Jessica til kontoret allerede neste dag.

– Den voldsutsatte er i en veldig sårbar situasjon. Vi koordinerer og banker på de rette dørene. Sørger for at de får den hjelpen de trenger, sier de Leon.

Det kan være å kontakte og følge opp saker hos politiet, barnevernet, krisesenter, Nav eller å bistå på andre måter.

Bare noen uker senere, tropper de Leon opp sammen med barnevernet hjemme hos Hugo og Jessica.

Hugo er på jobb.

Aner ingenting.

Når han kommer hjem igjen, er Jessica, barna og tingene deres forsvunnet.

Ser lysere på fremtiden

Det forsiktige smilet er tilbake i Jessica ansikt.

Hun ser lysere på fremtiden enn på lenge, forteller hun.

Aller mest, er hun glad for at hun har fått barna i trygghet.

Og at hun kan gi dem en fremtid.

For Jessica ble trodd av UDI da hun fortalte om mishandlingen hun ble utsatt for av Hugo.

Hun får bli i Norge.

– Jeg er glad som en lerkefugl, sier hun og ler forsiktig.

Hun og barna har fått hjelp av barnevernet til å finne et sted å bo.

Og Jessica har begynt på norskopplæring.

Drømmen er å studere et fag innenfor helse når hun er ferdig.

– Jeg vil få noe ut av livet. Jeg har alltid vært interessert i helse og hørt at studieløpene er korte, sier hun.

– Da kan jeg komme meg fort ut i arbeid.

Jessica har vært igjennom et helvete, sier de Leon.

Dessverre er ikke historien hennes unik.

De Leon har bistått flere kvinner som har fått opphold i Norge, etter å ha blitt mishandlet av ektefellen eller samboeren.

– Mange voldsutøvere får seg en ganske stor overraskelse når de ser at den voldsutsatte faktisk har fått tingene på plass. Og at de har fått opphold på selvstendig grunnlag, sier hun.

– For oss er det litt sånn victory.

De Leon smiler.

– Jeg har sett hvor utslitt Jessica har vært enkelte dager. Jeg er veldig stolt av hvor langt hun har kommet, sier hun.

– Jeg tror hun kommer til å klare seg veldig bra.