Da hudlegen selv begynte å miste håret, skjønte hun alvoret

13 hours ago 3



Hårtap:

Hudlege Miray Al-Mustafa oppdaget to flekker i hodebunnen. Det ble starten på en jakt etter svar.

 Agnes Mogstad / TV 2

God morgen Norge

TOK GREP: Da hudlege Miray Al-Mustafa selv begynte å miste hår, skjønte hun hvor lite vi egentlig vet om hårtap. Foto: Agnes Mogstad / TV 2

Publisert 06.06.2025 12:25

For ti år siden, under et helt vanlig besøk hos frisøren sin, oppdaget Miray Al-Mustafa (40) at hun hadde begynt å miste håret. 

– Den frisørtimen endte i tårer. Hun oppdaget to flekker i hodebunnen og spurte om jeg hadde arr der, men jeg hadde ikke slått meg. Ettersom jeg hadde tykt hår, hadde jeg ikke lagt merke til det selv, forteller hun til TV 2.

Al-Mustafa fikk etter hvert påvist alopecia areata, en hudsykdom som forårsaker lokalt håravfall. Sykdommen ødelegger ikke hårsekkene, og håret vokser ofte ut igjen.

 Beate Willumsen
DELER KUNNSKAP: Hudlege Miray Al-Mustafa deler gode råd om hva som faktisk funker hvis man mister hår. Foto: Beate Willumsen

Tok et dypdykk

På denne tiden var Al-Mustafa hudlege i spesialisering. Hun begynte å spørre kollegaene sine om råd.

Selv om alle prøvde å hjelpe, merket hun fort at den oppdaterte kunnskapen og interessen for hårtap, ikke var til stede. Løsninger som hårforlengere og parykker var ikke et bra nok svar for legen.

– Det var frustrerende. Hvis vi som hudleger, som er siste instans for pasientene og spesialister innen dette, ikke er oppdaterte nok … hvordan vil pasientene føle seg da? Det var der min søken etter mer kunnskap begynte.

Al-Mustafa bestemte seg for å gjøre et dypdykk – både for seg selv og for hennes fremtidige pasienter. Hun begynte å søke etter kunnskap i utlandet ved å gå på internasjonale kurs og konferanser.

I dag er hun lege ved Aleris og spesialist innen hud- og veneriske sykdommer. Hun sitter også i styret i «European Society of Cosmetic and Aesthetic Dermatology», og omtales som en av Norges fremste eksperter på hårtap.

Audun (30) opplevde «alle» menns mareritt: – Et traume

Viktig for identiteten

Hudlegen mener det er mer sosialt akseptabelt for menn å miste hår enn for kvinner. Likevel er hår en viktig del av identiteten vår, uansett kjønn og alder, påpeker hun.

– Man vet ikke hvor viktig det er før man selv blir rammet av hårtap. Jeg har hatt både menn og kvinner som har begynt å gråte på kontoret mitt, for det oppleves som en stor påkjenning. Spesielt hvis hårtapet er raskt og dramatisk.

Ifølge Al-Mustafa er sykdommen «female pattern hair loss», som er en type «mannlig hårtap» hos kvinner, en av de vanligste årsakene for hårtap hos kvinner.

– Det ser ikke ut som hos menn, som typisk får viker og «måne». Hos kvinner blir vanligvis midtskillen bredere og bredere. Det skjer relativt gradvis.

 E. Ludwig (1977) / RC Savin (1994)
PROSESSEN: Denne illustrasjonen viser hvordan midtskillen bare blir bredere og bredere med tiden. Foto: E. Ludwig (1977) / RC Savin (1994)

Al-Mustafa forteller at dersom sykdommen debuterer i puberteten eller tidlig i 20-årene, tyder dette på en sterkere genetisk komponent.

– På den andre siden har jeg også pasienter som også ikke skjønner hvorfor de får hårtap, fordi alle har tykt hår i deres familie. Men den genetiske komponenten trenger ikke alltid å være like åpenbar, det trenger ikke å være mor eller far, men mer fjernt i slekten.

Det kan også begynne i 40-50-årene, i takt med andre hormonendringer.

– Denne hårtapssykdommen kan dessverre ikke kureres. Det er mange som tror de skal gå på en pille og så er de kurert, men det stemmer ikke. Den kan derimot behandles.

Hårtap hos voksne

Androgenetisk hårtap er den vanligste formen for hårtap hos voksne over 40 år. Det kalles også for mannlig eller kvinnelig skallethet.

Denne typen hårtap oppstår hos opptil omtrent 75 prosent av menn og 30 prosent av kvinner.

Mannlig hårtap begynner som viker og utvikler seg etter hvert til «måne». I de mest uttalte tilfeller ender det med blank skalle og bare en krans av hår.

Kvinnelig hårtap karakteriseres av gradvis diffus uttynning av hår på toppen av hodet. For kvinner er det mindre vanlig med hele områder uten hår.

Kilde: Store medisinske leksikon

– Ble kalt en epidemi

En annen hårtapssykdom som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, er «frontal fibroserende alopecia». Sykdommen ble først oppdaget i 1994 i Australia, og siden har det økt dramatisk med tilfeller over hele verden. 

– Økningen var så uttalt at den ble kalt for en epidemi av hårtapsspesialister i en publikasjon fra 2019. Vi vet ikke med sikkerhet hvorfor den oppstod, men vi tror en av årsakene kan skyldes noen miljøfaktorer som ikke var til stede før 1994. 

Denne typen er, ifølge hudlegen, irreversibel og har et spesielt utseende. 

– Den kommer snikende, hvor hårfestet går gradvis bakover som et pannebåndformet-mønster. Noen får også tynnere bryn. Det pågår gradvis over flere år, så mange legger ikke merke til det selv før det har tatt med seg en del av hårfestet. 

Sykdommen har i noen studier vært knyttet opp mot bruk av solkrem, fuktighetskrem og andre stoffer med potensielle miljøvirkninger. 

– Folk må ikke slutte å bruke solkrem, men være forsiktig med å bruke for mye sminke, solkrem og andre produkter oppi hårfestet. Sørg for å rense huden og opp mot hårfestet godt på kvelden før du legger deg.

Frontal fibroserende alopecia

Frontal fibroserende alopecia er en sjelden, arrdannende hudsykdom som gir hårtap.

Frontal fibroserende alopecia rammer særlig kvinner over 40 år i alder. Sykdommen rammer den fremre del av hodebunn, og ses gir et båndformet område med hårtap. Med tid kan det utvikle seg til å utvikle hårene ved tinning og sidene av hodet. Ved undersøkelse av huden ser man ofte redusert mengde hår, høyere hårlinje og rødhet rundt åpningen av hårene. Sykdommen gir ofte kløe.

Området som rammer varierer i størrelse fra kun en liten flekk til flere centimeter. Graden av betennelse og arr varierer, og er ofte ikke veldig uttalt. Det finnes sjeldne rapporter der sykdommen også rammer øyenbryn.

Kilde: Oslo Hudlegesenter

Behandling og trender

Al-Mustafa forteller at ingen av de to hårsykdommene kan kureres, men de kan behandles.

– Noen hårtapssykdommer er selvbegrensende, men dersom hårtapet vedvarer eller øker på, er det først og fremst viktig å oppsøke en hudlege som kan nok om hårtap, og deretter få en korrekt diagnose. For mange hårtapssykdommer er behandlingen mangeårig eller livslang, så da er det greit å gå på en behandling som ikke koster skjorta.

Enkelte har god effekt av laserbehandlinger og PRP-behandlinger, men dette er dyre alternativer som koster gjerne 4000 kroner per behandling. 

«Minoksidil» er derfor hudlegens førstevalg for kvinner, som opprinnelig er et blodtrykkssenkende preparat som har eksistert siden 1960-tallet. Det brukes ikke i blodtrykkssenkende doser for hårtap, men lavere doser. 

– Det kommer både i sprayform, som er reseptfri, og tablettform. Jeg pleier å kombinere begge to. Så legger jeg også til hormonell behandling hos mange. Med konstant behandling kan mannlig type hårtap hos kvinner holdes i sjakk og i flere tilfeller kan man også få tapt hår tilbake.

På Tiktok florerer det av selvhjelpsvideoer mot hårtap. Risvann og rosmarinolje er to produkter som går igjen. Dette er hudlegen skeptisk til.

– Det er flott at folk engasjerer seg i dette og prøver å finne løsninger, men hadde det vært så enkelt, hadde ingen hatt hårtap. Med rosmarinolje er det bare én studie som er gjort på det, og den studien var ikke sterk nok.

– Uavhengig av om man har begynt å miste hår eller ikke, hva bør man gjøre for å ta best vare på håret sitt uten behandling?

– En sunn livsstil er viktigst: Sove sju til åtte timer hver dag, spise sunt og trene jevnlig. Det er også anbefalt å rense ansiktet med ansiktsrens før man legger seg, slik at man fjerner sminke, kremer og smuss fra ansiktet og hårfestet. 

– Det finnes jo egentlig ingen kur mot hårtap. Tror du at vi får det i fremtiden?

– Absolutt. Det tror jeg.

Read Entire Article