Da frykten kom til bygda

Innbyggere i Vestfossen er redde. De siste årene har det vært store politiaksjoner mot et spesielt miljø i bygda.

Blant annet er de redde for at ungdommene deres blir forsøkt rekruttert inn i miljøet.

På TikTok-kontoen deres kan man få gaver. Flere ganger er det ungdom som tar imot. Mer om det senere i saken.

Mange tør ikke stå fram og fortelle. Så ille er frykten som har bredt seg.

Hva handler alt dette om?

Der de fleste ikke tør å stå fram, finnes det noen som tør.

En kommune med utfordringer

Vestfossen er et tettsted med 3100 innbyggere i Øvre Eiker i Buskerud, der de fleste kjenner hverandre. Historisk sett et typisk industristed.

Men for 30 år siden fikk kommunen et nazistempel da 250 nynazister fra Europa arrangerte konsert i nabobygda til Vestfossen.

Da ble det viktig å vise ansikt, for å endre omdømme.

Dessuten er det ingen hemmelighet at de har hatt problemer med narkotikakriminalitet.

Frykten som nå har dukket opp, gjør at innbyggerne igjen mener det er viktig å stå opp for lokalsamfunnet sitt.

En ny sjanse

I 2016 flyttet et tidligere gjengmedlem fra Oslo til den lille bygda.

Ifølge en dom var han en sentral mann i det som blir omtalt som den kriminelle gjengen Furuset Bad Boys.

Hans fortid er preget av flere alvorlige dommer for ran og narkotika. Han ble nesten drept da han ble skutt på kloss hold med hagle og knivstukket i 2012 av en rivaliserende gjeng.

Ifølge straffehistorikken begikk han sitt siste alvorlige lovbrudd våren 2016. Han ble domfelt for medvirkning til et voldelig hjemmeransforsøk.

Han meldte flytting til Vestfossen høsten 2016, men måtte raskt sone.

Før soningen startet han butikk. Han har uttalt til en avis at han ikke lenger ønsket å være kriminell.

Flere var positive, og folk i Vestfossen sier at de heiet på han og at alle fortjener en ny sjanse.

Han fikk venner i bygda. Men noen av de nye vennene hadde allerede narkotika- og/eller voldsdommer bak seg.

Disse hadde politiet allerede under oppsyn. Men med de nyinnflyttede fikk politiet enda mer å følge med på.

I starten bestod miljøet av flere personer, men senere trakk om lag halvparten seg ut.

Etter hvert skulle miljøet rundt det tidligere gjengmedlemmet igjen få Vestfossen på forsiden av avisene.

Selv begynte de å publisere innslag fra livet sitt på sosiale medier.

Oppslagene, og en rekke hendelser skulle få fart på ryktene.

Og frykten.

Frykten for at bygda er utrygg.

Beredskapstroppen gjør inntog

I 2023 kom den første store politiaksjonen rettet mot miljøet. Etter det har det vært minst sju massive aksjoner:

Ofte kommer politiet mannsterke. De er tungt bevæpnet, og noen ganger har de skjold. En gang sirklet et politihelikopter over bygda mens aksjonen pågikk.

Politiet tar seg ofte inn i bygget mannen eier, og på adressene der vennene hans holder til.

31. oktober 2025 skjedde det igjen. En stor politiaksjon med støtte fra Oslopolitiet og beredskapstroppen.

I tillegg til de store aksjonene er de hyppig til stede i bygda med spanere, eller i uniformert politibil.

Hvorfor tar politiet seg stadig inn hos mannen og vennene hans i Vestfossen?

Økt lokal tilstedeværelse

– Det er en kjensgjerning at vi har et sted vi har vært på flere ganger, uten at jeg kan nevne antallet eller datoene for det.

Det sier Øyvind Aas. Han er politistasjonssjef i Drammen.

– Det er personer som har flytta inn i vårt distrikt, utdyper han.

Han forteller at de har fått bekymringsmeldinger fra publikum og kommunen.

– Det er et sted vi har hatt spesiell oppsikt med og har vært i kontakt med, hvor det også har kommet inn anmeldelser som gjør at vi må gjøre etterforskningsgrep. Vi har såkalt økt lokal tilstedeværelse.

– Er det alvorlige saker det er snakk om?

– Ja, det er alvorlige saker i forbindelse med at vi kommer på stedet og gjennomfører ransakinger. Det er strafferammer som er høye nok etter straffeprosessloven for det, sier han.

NRK kjenner til at to av dem har flere dommer bak seg for vold, ran, narkotika og befatning med våpen.

De tre omtalte personene har fått forelagt alle sterke beskyldninger mot dem i denne nettsaken. De tilbakeviser alt og sier til NRK at de har anmeldt politiet en rekke ganger for trakassering. De ønsker ikke å bli intervjuet. Utfyllende kommentarer fra dem kan du lese lenger ned i saken.

Likbil og Facebook-innlegg

Det er ikke bare politiaksjonene som skaper frykt, også andre hendelser bidrar.

Midt i sentrum står en svart likbil parkert. Folk har sett det tidligere gjengmedlemmet og vennene hans kjøre rundt i den. Men ingen vet hvorfor. Nå er dekkene flate, og det virker som den er parkert for godt. Men den står som en påminner om frykten som har festet seg i bygda.

I tillegg dukker det opp uforklarlige Facebook-innlegg.

Med ujevne mellomrom dukker de opp på lokale Facebook-grupper. Innleggene er opprettet av det som trolig er falske Facebook-profiler.

De lokale Facebook-gruppene har som formål å spre informasjon, hygge og kos.

Men innleggene har en helt annen effekt.

I oktober i fjor ble det lagt ut en rekke beskyldninger om narkotikasalg og bilder av navngitte personer på den lukkede infosiden til Fotballgruppa i Vestfossen idrettsforening.

– Det er jo med på å skape frykt. Det skaper fronter. Det skaper en urolighet blant alle de som leser det.

Det sier Nina Murphy. Hun er leder av Fotballgruppa i Vestfossen idrettsforening.

Når frykt legger lokk

– Hei, det er Cecilie Valentine Brekke fra NRK som ringer. Jeg ringer for å høre hvordan det er å bo i Vestfossen når det stadig er politiaksjoner?

Hun som jeg ringer, blir stille i den andre enden.

– Det jeg har hørt, er at man skal være veldig forsiktig med å uttale seg. Det blir mye styr for de som uttaler seg.

– Det er veldig trist at det er sånn.

Hun ønsker ikke å stå fram med navn og bilde. Hun er redd. Og hun er ikke alene.

Jeg ringer et trettitalls personer som bor i bygda.

Flere innbyggere NRK har snakket med, beskriver episoder de oppfatter som mistenkelige.

En annen forteller at han har sett en ung gutt som kom med toget fra Drammen. Gutten la fra seg en pakke i en blomsterpotte før han dro. Ikke mange minutter etter kom en fra butikken til mannen og hentet pakken.

– Er dette noe du har hørt, eller sett selv?

– Jeg har sett det selv, sier han.

NRK har ikke sett dokumentasjon som bekrefter disse enkelthendelsene, eller hva som eventuelt befant seg i pakken. For innbyggerne er likevel disse historiene en del av det som skaper frykt.

Mennene som er omtalt i denne nettsaken, tilbakeviser alle beskyldningene. En av dem skriver til NRK: ​​​​​​

«Innbyggerne i Vestfossen har ingen grunn til bekymring. Vi driver lovlig virksomhet i XXX og har ingenting med kriminalitet eller rekruttering av ungdom å gjøre. »

Les utfyllende svar fra dem lenger ned i saken.

Noen mener det hele hemmer utviklingen av tettstedet.

En far forteller dette:

– Guttungen har fått klar beskjed om at der holder du deg unna. Er det noen som oppsøker deg, stopper deg for å gi deg noe, bare skygg unna. Ønsker ikke at du skal ha noe med dem å gjøre i det hele tatt.

– Så du har gitt beskjed til barnet ditt at han må holde seg unna?

– Ja. Ikke ta imot noe, ikke inn dit under noen omstendigheter.

Mens andre mener at det er for mange rykter.

– Jeg har hørt masse, men jeg bryr meg ikke.

Han mener likevel at situasjonen ikke er bra.

– Personlig respekter jeg dem, jeg synes de er snille. Men hva de driver med.......gud vet? Er det lovlig? Ikke lovlig?

– Jeg tror det er en grunn til at politiet kommer. Hvorfor kommer de ikke til meg? Politiet kommer ikke til deg hvis du ikke har gjort noe, sier han.

En frykter at med rykter så kan et bygdedyr fort vokse seg stort.

Fortid er fortid.

Har innbyggerne virkelig grunn til å være redde? Eller er det frykten for bakgrunnen til mennene som har vokst seg stor?

Noen vil vise ansikt

Der nesten ingen vil vise ansikt, finnes det noen som tør.

Først ville hun være anonym, men noe har endret seg. Etter siste politiaksjon har Marion Kristensen Jacobsen bestemt seg for at hun vil stå fram med fullt navn og bilde.

Nå vil hun at alle skal vite hvordan hun opplever å leve med frykten som preger hverdagen.

– Det er jo rett og slett at jeg har fått nok, sier hun.

– Dette er mitt sted, og det er min butikk, og det er bygda mi.

Marion har butikk i sentrum. Hun lager profileringsartikler. Hun opplever stadig at kunder ikke tør å besøke henne i butikken. Derfor hadde hun tenkt til å flytte butikken til utsiden av sentrum, men ombestemte seg.

– Jeg gidder ikke å gi etter for bølling. Nå kjenner jeg at jeg får nesten en klump i halsen av å tenke på at vi skal måtte stå ut med dette. Det er ikke noe koselig. Om jeg står fram, så kanskje andre også tør. At denne fryktkulturen gir seg, sier hun.

Hun får tårer i øynene når hun forteller om hvordan det preger det fineste stedet hun vet om.

Etter at politiet nok en gang har tatt med seg beslag, og den siste politibilen dratt av gårde, sitter bygdefolket igjen, med mange spørsmål og kun sladder til hjelp.

– Jeg vil ha en klarhet i trusselbildet. Jeg kunne tenkt meg at vi ble bedre informert. Jeg vil vite at vi faktisk blir ivaretatt, ikke bare at det rykkes ut i hytt og pine.

– Jeg vil at de skal slutte å ha planlagte ransakelser midt i skoletida, altså når barneskolen slutter. Barneskoleelever går forbi der fem på halv ett, sier hun.

Frir på TikTok

Sammen med Marion står Kjell Grønbeck fra KrF. Han er bekymret for ungdommen i bygda. Han understreker at hans bekymring er generell, ikke rettet mot noe enkeltmiljø.

– Det har vi sett nå i de siste åra, er at det er tøffere og tøffere miljøer rundt skolene våre. Så folk skal være tett på sine ungdommer. Bry seg.

– Mange jeg snakker med, opplever en frykt ved å bo her. Hva er din tanke rundt det?

– Det syns jeg er veldig synd og veldig trist, at Vestfossen skal kjennetegnes som et utrygt sted å bo, sier Grønbeck.

De fleste ungdommer er på TikTok.

Det er også de i Vestfossen som stadig får besøk av politiet.

Mennene er aktive med jevnlige publiseringer av videosnutter og livesendinger daglig. De har laget en egen fanklubb.

Han som er mest aktiv, sier på TikTok at de ikke er kriminelle, men har en bakgrunn med dårlige valg. Nå ønsker de kun å hjelpe og støtte mennesker som har det vanskelig.

– Vi har alle våre bakgrunner og sinnssyke historier. Hva med om vi bare slår de sammen og bruker det til en sinnssyk kraft med å hjelpe andre? sier han.

Hjerter, roser og tomler opp ruller inn fra seerne i kommentarfeltet.

De sier de samler inn penger til trengende. Før jul fortalte de at de hadde fått inn 1,8 millioner kroner.

På TikTok-kontoen deres kan man få gaver. Flere ganger er det ungdom som tar imot. I høst delte de ut gratis jakker.

Også på Vestfossenmarken 2024 delte de ut gratis klær til ungdommer.

Det liker ikke Geir Oustorp. Han er leder for forebyggende avdeling for barn og unge hos politiet i Drammen.

– Vi opplever at et miljø leverer ut dyre merkeklær til ungdom, uten at det blir sagt noe om hva de skal gjøre, eller hvorfor. Det syns politiet er bekymringsfullt, sier Oustorp.

Han forteller at politiet pratet med foreldre og ungdom. Etterpå leverte de jakkene tilbake, og gjorde det klart at dette var langt over streken.

Faren til en av ungdommene som fikk klær, mistenker at det dreier seg om rekruttering til kriminelle handlinger. For å beskytte ungdommen sin ønsker han ikke at vi publiserer navn og bilde.

– Det var jo klær for 20 000 kroner. Det var tre poser med klær. Jeg samla dem sammen og tok dem med ned, sier han.

Han mener han fikk til en enighet med mennene om å ligge unna hans barn.

NRK kjenner til at dette ikke er den eneste gangen gratisvarer blir delt ut til ungdom.

Her har en ungdom vunnet øvelseskjøring med en bil:

Er det så farlig, da?

Men hva er galt med å være grei og dele ut gratis varer? tenker du kanskje nå.

– Det er lett å føle at du har et avhengighetsforhold eller at du skylder noe. At du må gjøre noe tilbake som du ikke vet hva er, svarer Geir Oustorp i politiet.

–Er dere bekymra for om dette kan være relatert til narkotikavirksomhet?

– Om det er narkotika eller annen kriminell virksomhet, det er jo det vi er bekymra for. Men vi er i hvert fall bekymra for den måten eventuell rekruttering er, for det ser vi i andre typer saker, sier han.

Han ber foreldre følge med på hva ungdommer foretar seg, og hvem de har kontakt med.

Fete biler og penger

– Det ser så stereotypisk, glorifisert gangsterkultur ut. Det er penger, det er fine biler og merkeklær. Det er veldig flashy. Og det appellerer jo til en del ungdom, sier Marion Kristensen Jacobsen i butikken i sentrum.

I tillegg viser mennene av og til fram penger på TikTok. Rett før jul viste de fram store pengebunker.

Kritisk til politiet

– Vi trenger ikke flere besøk av beredskapstroppen i politiet. Det vi trenger, det er et langsiktig forebyggende arbeid av folk som kjenner Vestfossen og har sitt arbeidssted i Vestfossen.

Det sier Per Olaf Lundteigen. Han er tidligere stortingspolitiker fra Senterpartiet og innbygger i Vestfossen. I dag besøker han butikken til Marion. Samtaleemnet er siste store politiaksjon.

– Politiet sier at de er her for å trygge dere.

– Det fungerer ikke. Politiet er i patruljer, kjører gjennom og har blålys. Det er ikke det som gir trygghet i Vestfossen, sier Lundteigen.

Han og Marion er enige.

Straffesakene som venter

Med aksjonene til politiet følger det også straffesaker.

To av mennene er tiltalt i en omfattende pågående straffesak. De fleste av forholdene stammer fra 2023, men det er også forhold fra 2024 og 2025.

Tiltalene i saken har en strafferamme på over seks år. Saken skal opp i retten i juni 2026.

Begge advokatene til de to mennene sier til NRK at de ikke har tatt stilling til skyldspørsmålet enda.

Se noen av beslagene fra den pågående straffesaken mot to av mennene:

I en annen sak ble den ene mannen varetektsfengslet 5. februar i år. Han er siktet for trusler mot en mann og en kvinne og grovt skadeverk. Han er fengslet i fire uker med brev- og besøksforbud.

Politiet mener han har truet med vold. Han skal også ha knust ruter med en jernstang og kastet stein gjennom vinduet i huset deres. Dette ble fanget opp av overvåkingskamera.

– Det er holdepunkter for at det kan ha vært barn til stede under disse skadeverkene, og at det bare er flaks at ikke et av barna var på sitt soverom når det skjedde, sier politiadvokat Stein Anders Gule.

Mannen nekter straffskyld.

Det tidligere gjengmedlemmet og en tredje person er siktet i samme sak. De har begge blitt ilagt besøksforbud mot familien.

Det tidligere gjengmedlemmet er også tiltalt i en pågående straffesak som omhandler en bilbrann fra 2023. Tiltalen går ut på å ha vært med på å tenne på konas bil, i hensikt å få utbetalt forsikringssummen. Saken skal i rettsmøte i mars 2026. Han nekter straffskyld for begge forholdene.

På TikTok sier den ene av mennene at politiet aldri har funnet noe ved noen av de massive aksjonene hos dem, og at de har stått gjennom stormer av polititrakassering.

Men NRK kjenner til at ved minst tre av politiaksjonene er det gjort funn som har ledet til straffesaken som skal opp i juni.

Det tidligere gjengmedlemmet har tre pågående besøksforbud.

NRK kjenner til at han er uenig i at han truet noen.

–Har lokalbefolkningen grunn til å være bekymra? spør vi politistasjonssjef Øyvind Aas.

– Jeg skjønner at de er bekymra når det er økt politiaktivitet i området. Men vi har ingenting som tilsier at lokalbefolkningen blir utsatt for noe mer kriminelt i Vestfossen enn andre steder, sier han.

– Er de farlige?

– Det er personer som gjør at vi må gjøre tiltak når vi skal inn og pågripe. Det er ut ifra de opplysningene vi har i den enkelte etterforskningen. Det er ikke dermed sagt at de er noe farlige for lokalbefolkningen, sier Aas.

Dette svarer mennene

NRK kontakter mennene for å få deres kommentarer til straffesakene som venter, og alle påstandene som kommer fram i denne saken.

Hva tenker de om at mange av innbyggerne er redde, og at noen frykter de driver med narkotikavirksomhet?

Mannen som tidligere var gjengmedlem ønsker ikke å stille til intervju, eller kommentere saken.

Den ene av vennene hans sier i en e-post til NRK at heller ikke han ønsker å stille, men at han har en kommentar.

NRK har anonymisert mannen og andre identifiserende opplysninger i svaret hans:

Politimannen i den omtalte saken ble frikjent for politivold i høyesterett.

Den siste av mennene sier ja til et intervju. Han ønsker å stille med navn og bilde.

Et team fra NRK møter han i det nedlagte butikklokalet. Butikken gikk konkurs i 2023. Nå selger de luksussenger fra et firma som ikke er registrert.

I løpet av samtalen endrer han mening og ønsker ikke å bli intervjuet likevel. Men han har følgende kommentar:

For det første så ønsker jeg ikke verken bilde eller navn i denne reportasjen, da jeg føler den er basert på oppspinn og rykter. Jeg vil også si at i ettertid, når artikkelen kommer, så vil jeg, sammen med advokatene mine, finkjemme artikkelen etter noe som eventuelt kan brukes i retten mot NRK.

I etterkant av møtet publiserer mannen flere TikTok-videoer der han hevder at NRK har vært pågående og truende. Videoene inneholder skjult opptak som han har tatt av NRKs journalister.

Les mer om det her:

– Vi ønsker ikke et overvåkningssamfunn

I Vestfossen står den gamle likbilen gjenglemt og nedsnødd, mens innbyggerne lurer på når det skal bli rolig i bygda.

Må de fortsatt belage seg på store politiaksjoner?

– Hvis det begås straffbare handlinger som vi må etterforske, så må vi dessverre gjøre det. Vi ønsker fortsatt å være til stede i Vestfossen uten at det skjer noe også, sier politistasjonssjef Øyvind Aas.

– Hvilke vurderinger gjør dere på tidspunktet dere har aksjonene på? Innbyggerne reagerer på at det skjer når barn er på vei hjem fra skolen.

– Det blir nøye vurdert i hvert enkelt tilfelle. Men det er beklagelig at politiets tilstedeværelse skaper utrygghet, svarer Aas.

– De som bor på adressen mener at politiet trakasserer dem, gjør dere det?

– Det er jo ikke politiet som oppretter de straffbare forholdene. Vi går inn på adressen for å etterforske de straffbare forholdene som har skjedd på adressen der.

Han forteller videre at dersom de mener de er trakassert så kan de melde saken til Spesialenheten for politisaker.

– Har dere god nok oversikt over alt som foregår i og rundt det miljøet, da?

– Får vi det noen gang? spør Aas retorisk.

– Politiet skal ha oversikt over der det skjer. Men vi ønsker jo ikke et overvåkningssamfunn hvor politiet skal vite alt om alle.