6 days ago
9
Kristin Clemets skole vil gi for lite lek og et svekket grunnlag for utvikling av indre motivasjon og lærelyst.
SKOLEDEBATTEN: – Stikk i strid med hva Clemet (bildet) hevder, har seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
DAG INGE ULSTEINpartileder, KrF
Kristin Clemet skriver at hun var imot skolestart for seksåringene, men at dagens første klasse likevel er god fordi hun mener det er nok lek og lese- og skriveopplæring.
KrF var eneste parti som var imot skolestart for seksåringene, og det er vi fortsatt.
Stikk i strid med hva Clemet hevder, viser evalueringen av seksårsreformen at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring, og at både lærere og elever savner leken.
Leken er så viktig, fordi den gir barna glede, utvikling og læring. Leken er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling.
Frilek er avgjørende for å lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Lek er helt sentralt for å lære og få seg venner og løse konflikter.
Barnas indre motivasjon utvikles gjennom frilek og gjør dem bedre i stand til å ta imot den formelle læringen utover i skoleløpet.
Les også: Kristin Clemet: Skolepolitikerne bør lese en bok
Seksårsreformen har fratatt seksåringene mye av frileken og gjort at de har mistet noe av sin naturlige utvikling som lærerlystne og nysgjerrige mennesker.
Da er det kanskje ikke rart at vi ser en økning i ADHD-diagnoser og skolevegring og et fall i motivasjon og læring?
Clemet synes det er bra at seksåringene i dag har mye lese- og skriveopplæring på skolen.
Kanskje hun begrunner standpunktet med studier som indikerer at barn som starter tidlig i førsteklasse med bokstavlæring, blir bedre lesere i slutten av første klasse.
Det er ikke overraskende, men spørsmålet er hvordan det går når barna blir større?
OECD trekker frem en studie fra New Zealand som sammenligner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder.
Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.
Foto: Gorm Kallestad / NTBEn annen studie OECD viser til så på elever i slutten av sitt sjette skoleår.
Elevene som hadde gått på faglig orienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen, enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek.
OECD konkluderer med at det finnes ikke noe faglig grunnlag for tidlig skolestart: «Tvert imot, en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling».
KrF vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik Danmark og Finland har.
Som i Finland skal barnets egne behov og interesser danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet inne og ute.
Les også: Seksåringen Edvard om skolestart: – Jeg gleder meg til å leke!
En slik reform er viktigere enn noen gang, fordi frileken er kraftig truet utenfor skoletiden av skjerm, voksenstyrte fritidsaktiviteter og frykt for risikolek.
Når forskere spør barn om hva som gir dem mest glede, svarer de lek, enten de er i barnehagealder eller i 6-8-årsalderen. Spørsmålet om lek handler også om verdier.
Hva er en god barndom? Hvordan kan gi vi barn glede og tro på seg selv?
Lærere og foreldre gjør så godt de kan for at barna skal trives og lære, men det er grenser for hva de kan få til når skolen ikke er tilpasset barna. La oss heller tenke som OECD:
Vi må gjøre skolen klar for barna, ikke barna klare for skolen!
English (US)