Chris Klintø har kanskje skrevet årets viktigste debattinnlegg, men konklusjonen er feil

DEBATT: En utslitt barneskolelærer slår alarm om en «dopamin-infisert» generasjon. Men problemet er ikke teknologien, men et skolesystem som er i utakt med en verden i rivende utvikling. Vi må omfavne den digitale revolusjonen, ikke frykte den.

Lærer Chris Klintø (bildet) har kanskje skrevet årets viktigste debattinnlegg, mener innsenderen, som likevel ikke er enig med Klintø om at dopamin-infiserte hjerner er årsaken til skolekrisen. Foto: Jarle Aasland

Chris Klintø har kanskje skrevet et av årets viktigste debattinnlegg. Det siteres nå over hele landet, og med god grunn. Å erkjenne et problem er alltid starten på en endringsprosess, men erkjennelsen sitter langt inne – særlig i et skolesystem som er basert på et utdanningsparadigme som er stadig mindre relevant. Derfor er det befriende når noen tar bladet fra munnen og sier det som det er: Skolen er i krise.

Men krisen skyldes ikke primært «dopamin-infiserte» barn. Den skyldes at skolen ikke klarer å møte en ny virkelighet.

Jeg jobber selv med ungdom, og jeg ser et annet bilde enn det Klintø beskriver. For meg er konklusjonen motsatt: Teknologi er ikke problemet – teknologi er grunnmuren for læring framover.

Den fjerde industrielle revolusjon

Jeg har også to barn som har vokst opp med smarttelefoner. I motsetning til alarmismen man ofte hører, har Tiktok vært en av deres viktigste læringsarenaer. Der møter de avansert språk, global samfunnskunnskap og kulturelle referanser de aldri ville fått i skolen. Forskning viser at barn kan utvikle både ordforråd, nysgjerrighet og kunnskapsbredde gjennom digitalt innhold, når de eksponeres for variert materiale de oppfatter som meningsfylt.

I tillegg lærer de noe skolen knapt berører: hvordan oppmerksomhetsøkonomien fungerer. Det er der mye av fremtidens verdiskaping vil ligge. Vi står midt i den fjerde industrielle revolusjon, der kunstig intelligens vil overta store deler av både manuelt arbeid og tradisjonelt kunnskapsarbeid. Men én ting vil aldri automatiseres bort: menneskers fascinasjon for andre mennesker. Meningsutveksling, kreativitet og sosiale relasjoner vil forbli bærebjelker i økonomien.

Derfor kan tenåringer i dag bli mangemillionærer av å lage unboxing-videoer. (Hey boomer, eller Gen X-er: Vet du hva dét er?)

Skolen er akterutseilt

Ungdommene vet det. De ser hvor økonomi og arbeidsliv beveger seg. De gjennomskuer skolens utdanningsbegrep, der kunnskap fortsatt forstås som noe man memorerer til prøver – og like raskt glemmer. Det er ikke kunnskap; kunnskap er å lære å utføre noe.

Dette betyr ikke at dannelse eller breddekompetanse er mindre viktig, tvert imot. Men barn lærer best når de får jobbe med prosjekter de selv opplever som meningsfulle – og helst med reelle mottakere. «Learning by doing» er ikke en pedagogisk mote, men en kognitiv nødvendighet. Uten motivasjon vil læring alltid være vanskelig.

Elevene vet også, fra sine digitale liv, at god læring er individuell og tilpasset. Likevel forventes det fortsatt i 2025 at de sitter med spisse blyanter og vender blikket mot én lærer som skal få tretti ulike barn med tretti ulike forutsetninger til å lære det samme, i samme tempo, på samme måte. Det gir ingen mening med dagens teknologi – og vil være fullstendig håpløst med den KI-teknologien vi vil ha i 2026, for ikke å snakke om 2027.

Barna og teknologien er ikke problemet

Se til USA: De nye Alpha-skolene som ekspanderer i landet, bruker de to første timene hver dag til KI-støttet, tilpasset læring. Resten av dagen brukes til å anvende kunnskap i prosjekter med tidligere «lærere» som «guider». Resultatet? Meget sterke faglige prestasjoner – og et sterkt læringsengasjement.

Krisen i norsk skole er reell. Løsningen er å erkjenne at barn ikke er problemet. Teknologien er heller ikke problemet. Problemet er at skolen forsøker å fungere som om samfunnet rundt den ikke har endret seg.

Fremtiden til landet vårt avhenger av et utdanningssystem som er i takt med virkeligheten. Da holder det ikke å flikke på gårsdagens metoder. Det krever grunnleggende grep. Og det haster.