Byråene kan ikke fortsette i årevis å gå etter folk som ligger nede

Reguler aggressiv markedsføring av forbrukslån og kredittkort, oppfordrer kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Byråene kan ikke fortsette i årevis å gå etter folk som ligger nede.

Flere medier belyser for tiden sammenhengene mellom uhåndterlig og særlig usikret gjeld, psykiske lidelser og selvmordsadferd. Sammenhengene er godt dokumentert. Men det er ikke gjeldens størrelse som teller, det er gjeldsstresset. Gjeldsstress gir like stor helserisiko som arbeidsledighet og samlivsbrudd. Og vi kan gjøre noe med det.

Landets samlede forbruksgjeld har aldri vært så høy, drøyt 174 milliarder kroner. På ett år er den økt med nær 10 milliarder. I knapt noe OECD-land har husholdningsgjelden i prosent av netto disponibel inntekt økt mer de siste tiår. Vi topper nå OECD-listen over gap mellom husholdningsgjeld og disponibel inntekt.

Samtidig har depressive plager blant unge voksne satt ny rekord. Selvmordstallene har ikke vært høyere siden 1980-tallet. Flere dør nå av selvmord enn av brystkreft. Syv ganger flere dør av selvmord enn i veitrafikken.

Dette kan vi gjøre:

• Reguler aggressiv markedsføring av forbrukslån og kredittkort

Pengespillproblemer i Norge ble halvert på tre år, blant annet ved å regulere markedsføring av pengespill. Det samme kan gjøres med den aggressive markedsføringen av forbrukslån og kredittkort som gjør det mulig å få hundretusener inn på konto uten forsvarlig vurdering av låntagers økonomiske situasjon.

• Rentetak

Kravet til egenkapital for boliglån har økt. Mange tar opp forbrukslån for å få nok egenkapital. Med 15–20 prosent rente havner man lett i en gjeldsspiral. Innfør rentetak, slik mange EU-land har gjort.

• Inkassolovverket

Byråene kan ikke fortsette i årevis å gå etter folk som ligger nede og åpenbart aldri vil kunne gjøre opp for seg. Praksisen med automatiske telefonoppringninger til syke, psykotiske og suicidale skyldnere må ta slutt.

• Rask psykisk helsehjelp (RPH)

I RPH gir kommunene hjelp uten ventetid for vanlige psykiske lidelser. Gi samtidig tilbud om økonomisk rådgivning fra Nav, som i Indre Østfold. Det øker behandlingseffekten.

• Personlig økonomi i skolen

Barn i høyinntektsfamilier lærer det hjemme. Barn i lavinntektsfamilier gjør det ikke. I skolen er personlig økonomi en del av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Få det som eget fag.

• Handlingsplan for forebygging av selvmord

Planen har 61 tiltak. Ingen på betalingsvansker og gjeld. Stortinget har bedt regjeringen ta det inn. Det har regjeringen neglisjert. I ny plan fra 2026 må det inn.

• Opptrappingsplan for psykisk helse 2023–2033

Planen har tre deler, spesialiserte tjenester, lavterskeltjenester og forebygging. Ingen av dem tar opp betalingsvansker og gjeld. Stortingets mindretall ville ha det inn, da stemte flertallet mot. Politikk på sitt verste. Det må inn.

• Gjeldsrådgivning

De fleste med gjeldsproblemer søker ikke hjelp og vil fortsatt slite med gjelden ett til to år senere. For hver krone investert i gjeldsrådgivning sparer samfunnet to-tre ganger investeringskostnaden på få år, bare på forebygging av depresjon og angst. Tar vi med dem som allerede har en psykisk lidelse, blir forholdstallet 1:15.

• Samlokaliser Nav og primærhelsetjenesten

I åtte bydeler i Nord-London førte samlokalisering av gjeldsrådgivning og primærhelse psykiske til færre helseplager og økt livskvalitet hos klientene. Det kan også norske kommuner gjøre.

• Helsepersonell

Betalingsvansker forverrer forløp av psykiske lidelser, hemmer tilfriskning og svekker behandlingseffekt. Men helsepersonell spør ikke og pasienter forteller ikke om betalingsvansker. Det er for flaut, og helsepersonell kan jo ikke hjelpe med økonomi? Jo, de kan henvise, og de bør kanskje ikke behandle sjelen når det er økonomien som er syk.

• Bankpersonell

Lær av Bluestep Bank/Bank 2 og psykologfirmaet Reynd AS, som nå trener kundebehandlerne i psykisk helse og tydelig, empatisk kommunikasjon. Lær av Sparebank 1 Trondheim, som har finansielt helseteam med økonomirådgiver, psykolog og erfaringskonsulent som går inn i høyrisikosaker. Lær av Finansnæringens autorisasjonsordning, som kurser økonomirådgiverne. Lytt til BN-bank og Kredinorstiftelsen, som bistår forskere med kunnskapsutvikling.

• Namsfogden

I Sverige fant de seks ganger flere selvmord innen ett år blant dem som i 2015–2017 var registrert hos Kronofogden (Namsfogden) med inndrivelsesvedtak, sammenlignet med øvrig befolkning. I Norge under dyrtiden 2022–2024 er risikoen trolig enda høyere. Tren Namsfogden i selvmordsforebygging.

• Lær av Storbritannia

Money and Mental Health Policy Institute og Money Advice Trust anbefaler redskaper som letter samhandling mellom helse, finans og deres «Nav». Debt and Mental Health Evidence Form (DMHEF), Whatsapp Debt Advice Service, teknologi, reguleringer og veiledninger for finansinstitusjoner er eksempler.

• Datadeling

Datatilsynet og Finanstilsynet vurderer deling av data mellom næringslivet og det offentlige for å stoppe økonomisk kriminalitet. La oss få tilsvarende for å forebygge selvmord. Nå sitter inkassoselskaper, kredittskåringsselskaper og banker på én del av svaret og offentlige kilder som SSB/SiKT med Microdata og Folkehelseinstituttet med dødsårsaksregisteret og pasientregisteret på en annen. Deler vi, kan vi beregne forekomster og presist identifisere høyrisikoprofiler som kan brukes trygt av finans- og helsevesen. Det kan endre premissene for selvmordsforebygging i Norge.

• Lov om kredittopplysninger

Gjeldsinformasjonsloven som regulerer Gjeldsregisteret, åpner for å levere data til forskning. Lov om kredittopplysninger, som regulerer kredittopplysningsselskapene gjør det ikke. Det må endres.

• Velferdsstat og tillit

For hver prosent husholdningsgjelden økte blant menn under finanskrisen i Europa 2008-2009, økte selvmordsraten med halvparten. Men ikke i alle land. Gode velferdsordninger og sosial tillit dempet effekten. Ivaretagelse av disse verdiene er kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre på lang sikt.

• Hvorfor så viktig?

Kun tre andre dødsårsaker gir flere tapte leveår enn selvmord. Blant unge voksne er det dødsårsak nummer én. Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. I fjor kostet de Norge rundt 518 milliarder kroner (oppdatert til 2024-kroner med Norges Banks kalkulator). Det er 100 milliarder kroner mer enn det staten tok inn i skatt på inntekt og formue.