Byggeprosjekter kan bli opptil 7 prosent dyrere med nytt forslag. Mener utbyggere kan øke prisene til kunder.

Klima- og miljøministeren vil sette bygge- og anleggsbransjen på utslippskur. Prisen er skyhøy.

I et høringsbrev om nye klimakrav til bygge- og anleggsbransjen kalkuleres prisene til å bli opptil 7 prosent høyere hvis de innføres. (Arkivbilde) Foto: Olav Olsen

– Vi vet at bygge- og anleggsvirksomhet har store klimagassutslipp. Kommuner kan stille klimakrav i egne bygge- og anleggsprosjekter, men har ikke lov til å gjøre det overfor private utbyggere, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Det skal han gjøre noe med.

I et rykende ferskt høringsbrev ber departementet om innspill for hvordan de kan utforme en lov kommunene kan benytte seg av, overfor private utbyggingsprosjekter. Brevet sendes ut i disse dager.

– Bare i Oslo kommune kan man kutte mellom 15.000 og 40.000 tonn CO₂ i 2030, som tilsvarer 4 prosent av utslippene byen hadde i 2021, sier statsråden, som sier at dette er noe flere kommuner har ønsket seg.

Problemet er bare at forslagene koster penger. I noen tilfeller koster det svært mye penger.

I høringen er det gjort to beregninger på to forskjellige typer prosjekter: et stort anleggsområde og et middels stort byggeprosjekt.

• For et stort anleggsprosjekt vil merkostnaden for å gå over til elektrisk drift være på mellom 3 og 7 prosent av den totale kostnaden. Prosjektet på E6 mellom Moelv og Øyer vil ved et slikt krav bli opptil 1,1 milliarder kroner dyrere. Strekningen er på snaut 1 mil.
• For et middels prosjekt hvor man har to gravemaskiner og en liten hjullaster i sving, vil prisen bli opptil 1,5 millioner dyrere ved å gå over på strøm.

I høringsbrevet skisserer Klima- og miljødepartementet at løsningen på pengeproblemet er slik:

«For prosjekter i privat regi, kan byggherrer som oftest øke prisene til sine kunder for å dekke økte prosjektkostnader som følge av merkostnadene ved et klimakrav.»

Og for det offentlige?

«(...) merkostnadene ved et lokalt krav må dekkes over statsbudsjettet.»

Dyrt

Utslipp fra anleggsmaskiner har et relativt stort klimaavtrykk i nasjonal sammenheng. Og utslippene har siden 1990 økt med 62 prosent, ifølge miljødirektoratet. Her er riktignok utslipp fra traktorer, fritidsbåter og lignende kjøretøyer tatt med. Røft regnet står denne posten for 5 prosent av Norges utslipp.

– Det er ingen tvil om at omstillingen vi står overfor, har en kostnad. Samtidig: Kostnaden for ikke å omstille oss er veldig mye høyere. Kostnader for klimatilpasninger er fort betydelig høyere enn disse kravene. Det er en alternativkostnad vi må ta innover oss, sier Eriksen.

Han er klar på at ordningen er frivillig for kommunene. Noen kommuner er klar for å innføre slike krav, andre ikke, ifølge statsråden.

I klartekst: Små tettsteder som sliter med fraflytting, vil neppe være først med å drive opp byggekostnadene. Statsråden er enig i at klimakravene er mer aktuelt for kommuner med populære boområder og byer hvor boligprisene allerede er høye.

På spørsmål om slike klimakrav vil føre til at forskjellene øker ytterligere mellom små tettsteder og byer, mener statsråden forslaget vil ha positive effekter.

– Vi må være tydelig på at det er greit at noen kommuner driver denne utviklingen frem med konsekvensen at byggekostnaden blir høyere der. Så får de andre kommunene nyte godt av effektene senere, sier Eriksen.

Ikke bare pris og krav

Han sier staten ikke bare skal bruke pris og krav, men at dette er en del av en større virkemiddelpakke. Han nevner at Enova eksempelvis gir støtte til utslippsfrie veimaskiner, sier Eriksen.

Høringsfristen er 12 uker, og Eriksen håper de får svar fra alt fra privatpersoner og byggebransjen til interesseorganisasjoner.

– Jeg er spent på svarene vi får inn. Jeg håper folk er mer interessert i å se på hvordan politikken kan utformes, enn kostnaden. Det haster med omstilling også for byggebransjen, sier Eriksen.