Budsjettsprekk på 137 prosent – Oslo-folk må betale enda mer for vannet

1 month ago 20



Og da er ikke engang lønns- og prisvekst med i regnestykket. Mer om det senere.

Uansett er det å sikre byens befolkning rent vann dyrt. Veldig dyrt. Prisen på Oslos nye reservevann nærmer seg 30 milliarder kroner.

Det vil Oslo-folk merke på lommeboka.

Gigantprosjektet er den viktigste grunnen til av vann- og avløpsgebyret øker kraftig de neste fire årene.

– Ikke en krone mer

Miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) varslet bystyret om den siste kostnadssprekken i august.

Den var på 2,8 milliarder kroner og vil legge beslag på det meste av reserven.

– Ny vannforsyning er et nødvendig prosjekt for Oslo, men det skal ikke koste en krone mer enn det må, sa Vea til NRK da.

70 prosent økning

Nå har byrådet formelt besluttet å gå løs på reserven. Samtidig informerer de om at den siste kostnadssprekken isolert vil gi 379 kroner høyere vannregning i toppåret 2028.

Totalt øker vann- og avløpsgebyret med 4.276 kroner de neste fire årene – eller nesten 70 prosent.

I tillegg kommer momsen. Trøsten for husholdningene et at momsen på vann og avløp skal ned fra 25 til 15 prosent hvis regjeringen får det som den vil.

«Innmaten» sprakk

Samtidig redegjør byrådet nærmere for årsakene til milliardsprekken.

Det viser seg nemlig at den ene og alene skyldes ett av fire delprosjekter, nærmere bestemt «innmaten» i vannrenseanlegget på Huseby.

Prisen har økt fra 2,5 til over 6 milliarder kroner, altså med 3,5 milliarder eller 137 prosent.

De andre delene av prosjekt ny vannforsyning ligger på eller under budsjett.

Komplekst prosjekt

Prosjektet består av fire store entrepriser eller kontrakter:

  • Råvannstunnel, altså tunnel for urenset vann, fra Holsfjorden i Buskerud til Huseby
  • Utsprengning av fjellhallene for vannbehandlingsanlegget under Husebyskogen
  • Selve renseanlegget på Huseby med betong- og bygningstekniske arbeider, maskin- og prosessinstallasjoner og elektroanlegg.
  • Tunnelene som skal frakte rent vann videre til byens befolkning

– Vannbehandlingsanlegget er den mest komplekse delen av prosjektet. Dessverre viser det seg at kostnadsberegningene for dette delprosjektet ikke har vært gode nok, sier direktør i Vann- og avløpsetaten, Anna Maria Aursund.

Anna Maria Aursund, direktør i Vann- og avløpsetaten, med anleggshjelm.

VAV-SJEF: Anna Maria Aursund er direktør i Vann- og avløpsetaten.

Foto: Javad Parsa / NTB

Vi gjør oppmerksom på at tallene i denne saken og i byrådets redegjørelse er basert på 2020-kroner.

Regner vi inn i lønns- og prisvekst siden den gang er prisen på det underjordiske renseanlegget på Huseby 8 milliarder kroner.

Vil ta lærdom

Oslo kommune vil nå ta lærdom av prosjektet.

– Det er viktig at grunnlaget for investeringsbeslutninger i Oslo kommune holder høy kvalitet, slik at vedtakene baserer seg på en mest mulig realistisk kostnad.

– For vannbehandlingsanlegget var dette grunnlaget ikke godt nok, slår ansvarlig byråd Marit Kristine Vea fast.

Hun legger til at det krevende å anslå prisen på noe man har liten erfaring med.

Selv om det bygges vannbehandlingsanlegg i Norge, er dimensjonene og kompleksitet ved det underjordiske anlegget på Huseby særegent, sier hun.

Byrådet vil nå vurdere om erfaringene derfra kan brukes til å forbedre arbeidet med framtidige investeringsprosjekter i Oslo kommune.

Inne i fjellhallen under Husebyskogen

DYR INNMAT: Renseanlegget i fjellhallene på Huseby blir dyrt.

Foto: Helle Mjøs

Publisert 12.11.2024, kl. 06.46

Read Entire Article