Brudd: – Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt

Etter at partene torsdag kveld gikk hver til sitt, skal de møtes til mekling hos Riksmekleren 7. mai. Dersom partene ikke kommer til enighet innen midnatt 28. mai, blir det streik.

– Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det synes jeg er synd, sier Elisabeth Steen Onshus, leder i LO Stat, i en pressemelding.

Hun legger til at det er gjort mye god jobb i forhandlingene, men at mye fortsatt er uavklart. LO Stat gikk inn i årets hovedoppgjør med to sentrale krav: likelydende avtaler i staten og økt kjøpekraft for medlemmene.

– Veldig fornøyde med avtalen vår

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier at det for staten har vært viktig at partene kan ble enige om likelydende hovedtariffavtaler, sier

– Det har ikke vært mulig å komme fram til en løsning om dette ved årets lønnsforhandlinger, sier hun.

Akademikerne har siden 2016 hatt et lønnssystem for medlemmene i staten med lokale forhandlinger, et system de mener fungerer godt for ansatte og ledere.

– Vi er veldig fornøyde med avtalen vår og ønsker å videreutvikle den. I stedet blir vi møtt med krav fra staten som truer den, sier fungerende leder Christer Wiik Aram i Akademikerne stat.

– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å sørge for at utdanning gir uttelling. Det er helt avgjørende for å sikre at de ulike arbeidsplassene kan sikre seg den kompetansen de trenger, sier Wiik Aram.

– Rett og slett ikke godt nok

Økt kjøpekraft var det viktigste kravet da Unio satte seg til forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør i staten, men også her meldes det om for stor avstand til at forhandlingene kunne fortsette.

– Det økonomiske tilbudet fra staten var rett og slett ikke godt nok og står i kontrast til statens mål om å beholde og rekruttere kompetanse det er stor konkurranse om i arbeidsmarkedet, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.

Han sier at det før bruddet var konstruktive forhandlinger om hvordan man kan utvikle hovedtariffavtalen med staten.

– Et viktig prinsipp

– Det er ikke enighet om avtalestrukturen, og vi har heller ikke fått den nødvendige økningen i kjøpekraft for våre medlemmer, sier leder i YS Stat, Jens B. Jahren, som konstaterer at de nå må ha bistand fra Riksmekleren til å komme seg videre.

Det viktigste kravet for YS stat i forhandlingene var reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, og at de fire hovedsammenslutningene (YS Stat, LO Stat, Unio og Akademikerne) skal ha likelydende hovedtariffavtaler med staten. I en pressemelding skriver de at samtlige etater har store utfordringer med å beholde ansatte med nødvendig kompetanse.

– Det er derfor viktig at staten kan tilby alle sine ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier Jahren, som mener likelydende tariffavtaler for alle statsansatte er en av de viktigste forutsetningene for å få til dette.

– Likelydende tariffavtaler er noe vi i YS Stat har prøvd å få til i flere oppgjør på rad. Det er svært uheldig å operere slik det er nå med forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp, sier Jens B. Jahren.