1 hour ago
1
«Kan broren min være i live? »
I Oslo klamrer iranske Amin Gholami seg fast til det lille håpet.
Det har gått en uke siden broren Mohammed gikk ut av huset for å demonstrere mot regimet i Iran.
Tusenvis er i gatene. Datoen er torsdag 8. januar, samme dag som det iranske regimet beslutter å stenge internett.
Så blir det stille, både for familien i Iran og for Amin Gholami som bor i Oslo.
– I en uke tenkte jeg på broren min. Det var forferdelig. Jeg så på nyhetene og de svarte likposene til drepte demonstranter. Samtidig prøvde jeg å holde meg positiv, sier Gholami til TV 2.
13 år siden sist
Amin Gholami er en norskiraner som bor i Oslo. Han har tre søsken. Mohammed var en av dem.
De så hverandre sist for 13 år siden, da Gholami flyktet fra Iran.
– Jeg har savnet ham mye, sier Gholami.
Da demonstrasjonene startet i Iran, valgte broren Mohammed å gå ut i gatene.
– Han var 25 år, og han var så lei av å bo under dette regimet, sier norskiraneren.
Funnet etter en uke
Nyheten om hva som skjedde med broren kom nøyaktig en uke senere.
– Jeg ble fortalt at det var uidentifiserte kropper som skulle begraves, og familien min ble spurt om å komme. Kroppen til broren min ble funnet der, sier han.
Samme dag, torsdag 15. desember, fikk Amin Gholami beskjeden han hadde fryktet å få.
– Jeg ble fortalt at han ble skutt direkte i hodet. Han var i gatene med tomme hender, sier han og fortsetter:
– Det iranske regimet er så brutalt. De nøler ikke når de dreper sine egne folk. Så tar de ikke ansvar etterpå.
Titusener kan være drept
Den USA-baserte menneskerettighetsorganisasjonen HRANA sier de har bekreftet drapet på nesten 6000 mennesker, inkludert 5633 demonstranter, siden uroen begynte i slutten av desember.
Organisasjonen sier de undersøker ytterligere 17.000 rapporterte dødsfall.
Arbeidet er vanskelig og uoversiktlig blant annet på grunn av internett-nedstengningen som har vart i nesten tre uker.
Iran Human Rights (IHR) med base i Norge, har dokumentert over 3400 dødfall.
– Dette er minimumstall. Det er snakk om mange tusen mennesker, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights til TV 2.
Organisasjonen advarer om at det endelige dødstallet kan overstige 25.000. Et nettverk av iranske leger har beregnet at 30.000 kan være drept.
BBC har verifisert videoer fra Iran som viser lik stablet opp på sykehus, snikskyttere på tak og overvåkningskameraer som blir ødelagt.
Avisen The Guardian skriver at vitner forteller at lik transporteres med iskremvogner og kjøttbiler, for å skjule omfanget. Hauger av lik gravlegges i massegraver.
Ansatte på rettsmedisinske fasiliteter har ifølge The Guardian fortalt at de har mottatt kropper som har blitt skutt i hodet på kloss hold, mens de fremdeles var festet til katetre, sonder og iført sykehus klær, noe som tyder på at de har blitt henrettet mens de var under medisinsk behandling.
– Nøye planlagt
Moghaddam sier at internett i skrivende stund fortsatt er nede, og det iranske regimets grusomheter skjer når internett er frakoblet.
– Antall drepte er langt flere enn det vi hadde forestilt oss. Det virker som at å drepe flest mulig er nøye planlagt og en koordinert handling, sier han.
Moghaddam sier det har vært store sikkerhetsstyrker i nesten alle byene, og gatene var stille.
Ifølge ham har det vært en uerklært unntakstilstand mange steder etter demonstrasjonene.
– Folk er helt traumatiserte, fordi det var mange tusen mennesker som ble drept på to-tre dager, sier lederen i IHR, Mahmood Amiry-Moghaddam til TV 2 og legger til:
– Folk i Iran har jo opplevd den største massakeren i vår moderne historie.
– Ekstrem vanskelig og farlig
Hengaw er en kurdisk menneskerettsorganisasjon som har base i Norge.
Shler Bapiri er direktør for Hengaw. Hun sier til TV 2 at demonstrasjonene den siste tiden har roet seg.
– Det handler ikke om at protestene stoppet. Regimet bruker veldig en massiv undertrykkelse. De har satt opp veldig strenge kontrollpunkter ved inngangen til alle byer.
– Dette har gjort at bevegelsen inn og ut av byene har blitt ekstrem vanskelig og farlig, sier hun.
Minst 5000 har blitt arrestert, ifølge organisasjonen Hengaw.
– De fleste holdes uten kontakt med familie og advokat. Det er i tillegg veldig lett å få en dødsdom. Det finnes veldig sterke indikasjoner også på tortur.
– Urettferdig
For Amin Gholami føltes det sypt urettferdig at broren ble drept mens han kjempet for frihet.
– Det broren min ønsket for Iran var frihet, rettferdighet og demokrati. Han var bare 25 år, sier han og legger til:
– Jeg tenker på 25-åringene i Norge. De er frie.
– Men i hjemlandet mitt mister tusenvis av unge livet sitt for å få det. Dette er urettferdig. Unge iranere fortjener å leve fritt og godt, akkurat som unge her.
English (US)