Britiske medier er brutale i straffesaker

KOMMENTAR: Mens norske medier er varsomme med å identifisere i straffesaker mot yngre personer, er det helt annerledes i Storbritannia.

Den tiltalte 19-åringen fra Stavanger er identifisert med både navn og bilde i britiske medier. Norske redaktørstyrte medier, som Aftenbladet, er mye mer forsiktige, av gode grunner. Foto: Julia Quenzler / Julia Quenzler

En 19 år gammel mann fra Stavanger sitter tiltalt for drapsplanlegging i Central Criminal Court i London. Denne domstolen, som oftest omtales som Old Bailey, er forbeholdt de mest alvorlige og de mest oppsiktsvekkende straffesakene i England og Wales.

Bakgrunnen for saken er at 19-åringen i mars i fjor ble pågrepet på et hotellrom i byen Huddersfield. Da han ble pågrepet, var han i besittelse av to håndvåpen, ammunisjon til disse og et stort pengebeløp i kontanter.

Å vise hensyn

Britisk påtalemyndighet mener at han har gjort seg skyldig i drapsplanlegging, fordi han skal ha reist fra Stavanger til England for å ta livet av en ukjent person. Planleggingen skal ha skjedd i ulike meldingstjenester på nettet, og saken her i London henger sammen med saken som gikk for Sør-Rogaland tingrett i vår, der den nå 17 år gamle «Lukas» ble dømt til 14 års forvaring.

«Lukas» ble blant annet dømt for å ha rekruttert 19-åringen til oppdraget i Storbritannia.

Aftenbladet kjenner naturligvis identiteten til «Lukas». Likevel identifiserer vi ham ikke, selv ikke nå som han er dømt til fengsel uten tidsbegrensning. Årsaken er at han er så ung. Han var bare 15 år da deler av de forholdene han er dømt for, fant sted.

«Lukas» har også familie. Foreldre og søsken som ikke har gjort noe galt, og som ville blitt påført en stor tilleggsbelastning dersom navn og bilde av «Lukas» hadde blitt publisert.

En enorm belastning

Redaktørstyrte medier i Norge har heller ikke navngitt 19-åringen som sitter i et glassbur i rettssal 10 i Central Criminal Court. Også her er det flere forhold som spiller inn. Hans unge alder er et av dem. Men det er også verdt å tenke på at han ikke er dømt for noe. Inntil det foreligger en rettskraftig dom, har han krav på å bli betraktet som uskyldig.

Slik er det også i England. 19-åringen skal betraktes som uskyldig, men har lite vern i mediene. Her er det vanlig praksis å publisere både navn og bilde av tiltalte så snart politiet eller påtalemyndigheten har gjort dette tilgjengelig.

Det er lett å tenke seg hvilken tilleggsbelastning dette må være, ikke bare for de siktede eller tiltalte, men for deres nærmeste.

Rister på hodet

Britiske krimreportere jeg har snakket med i forbindelse med rettssaken i London, rister bare på hodet av de norske redaktørstyrte mediene, som er så tilbakeholdne. Er man over 18 år, viser de ingen nåde. Myndig er myndig, og ferdig med det.

Også personer som vitner i straffesaker, selv om de er unge og sårbare og ikke er tiltalt for noe som helst, blir rutinemessig navngitt. Det er en praksis som er ganske vanskelig å forstå. Dette har også skjedd i forbindelse med denne straffesaken.

Dette innebærer selvsagt også at personer som ender med å bli frikjent i rettssaken sin, likevel må tåle den enorme belastningen det innebærer å bli identifisert for all verden gjennom landets største medieorganisasjoner. For meg er det vanskelig å skjønne hvordan britiske medier kan mene at dette er en akseptabel framferd.

Alt er på Tiktok

Britiske journalister er på sin side forferdet over at norske medier ofte har tilgang til, og publiserer, store deler av innholdet i tiltaler før rettssaken i det hele tatt har startet. I Storbritannia er dette strengt forbudt. Mediene har bare adgang til å referere det juryen i straffesaken har fått høre eller se.

I vår digitale samtid, der sosiale medier er hovedkilden til nyheter for svært mange, og særlig blant ungdom og unge voksne, kan forsiktighetsreglene i redaktørstyrte medier nesten virke komisk, særlig for yngre mediebrukere. For i sosiale medier som Tiktok er 19-åringen allerede grundig identifisert med både navn og bilde, også i Norge. Det samme gjelder 17-åringen som ble dømt i Norge. Algoritmene til slike medier sender brukerne rett videre til nettsider og medier i utlandet som ikke forholder seg til de etiske reglene som de fleste norske medier etterlever.

At sosiale medier ikke forholder seg til presseetikk er selvsagt ikke et argument for at de redaktørstyrte mediene skulle endre sine etiske retningslinjer, snarere tvert imot.

En nær slektning av 19-åringen som står tiltalt i England, er ansatt i Aftenbladet. På grunn av denne koblingen har Aftenbladet siden 2025 hatt et samarbeid med Aftenposten, som intervjuer 19-åringen og familien hans. Aftenbladets øvrige dekning av rettssaken og saken skjer etter vanlige journalistiske prinsipper.