Britenes store asyloppgjør

2 hours ago 1

Storbritannia tvinges til drastiske asylinnstramminger, mener VGs kommentator.
Et "ødelagt" system har skapt stor misnøye og polarisering.
Spørsmålet er om kontrollen kan gjenopprettes uten å miste anstendigheten.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

«Ulovlige innvandrere river landet vårt fra hverandre».

Det sa den britiske innenriksministeren Shabana Mahmood, da hun mandag denne uken la frem det regjeringen beskriver som «de mest omfattende asylreformene i moderne tid».

Retorikken er oppsiktsvekkende hard – og ligger tett opp mot språket som vanligvis forbindes med ytre høyre.

Likevel kommer den fra en Labour-minister.

Labour er det britiske arbeiderpartiet.

Nå skal det bli vanskeligere å søke asyl, få asyl, få permanent opphold, få familiegjenforening, og langt lettere å bli tvangsreturnert.

Klageretten skal strammes kraftig inn. Ett forsøk, og så rett ut.

Enkelte i regjeringen har også nevnt at asylsøkernes verdisaker skal kunne konfiskeres.

Kritikere, særlig i Mahmoods eget parti, kaller reformen «skammelig», «hensynsløs» og «dystopisk».

Den er definitivt beinhard.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at Storbritannia over tiår har hatt en langt mer sjenerøs asylpolitikk enn Norge.

Rausheten har sin pris, og den har blitt særlig høy etter at Storbritannia meldte seg ut av EU.

Med EU røk Dublin-ordningen – som gjorde det mulig å returnere asylsøkere til det første trygge landet de kom til.

Nå er det slik at har asylsøkerne først kommet seg til øyriket, har de klart å bli i øyriket.

Storbritannia har blitt en «destination of choice» i Europa, ifølge Mahmood.

Konsekvensene av de siste års asylstrøm er synlige: Det britiske samfunnet knirker i sammenføyningene. Det er økt misnøye, økt polarisering og kraftig økning i innvandrerfiendtlig og rasistisk retorikk.

Labour-regjeringen har ikke noe valg.

Storbritannia har mottatt over 400 000 asylsøknader siden 2021.

Bare hittil i år har nærmere 112 000 søkt asyl. Nær halvparten har kommet seg til øyriket med småbåter over den engelske kanal.

Det største problemet er likevel ikke antallet.

Tyskland og Norge får flere søknader per 100 000 innbyggere. For Norge sin del handler det først og fremst om ukrainske flyktninger.

Krisen i Storbritannia er at asylsystemet er på vei til å kollapse.

Saksbehandlingstiden er lang, tvangsreturer altfor få, og mulighetene til å trenere prosessen nærmest uendelige.

«Vi har et problem som det er vår moralske plikt å løse – vårt asylsystem er ødelagt», sa Mahmood, som selv er datter av pakistanske innvandrere.

Den nye reformen handler ikke bare om å komme høyrepopulister i forkjøpet, og hindre Reform UK og Nigel Farage fra å vinne makten i Storbritannia.

Det handler også om å ta på alvor problemene og bekymringene til landets befolkning.

Hvordan vil britene løse dette?

Storbritannia gjør som danskene:

Flyktningstatus blir midlertidig. Frem til nå har flyktninger fått 5 års opphold og deretter rett til å søke permanent opphold.

I Norge har vi praktisert midlertidig opphold med ukrainske flyktninger som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse.

En annen uvanlig kraftig innstramming er at permanent opphold først kan søkes etter 20 år.

Dette er en av få tiltak hvor britene går enda lenger enn både Norge og Danmark.

Så utfordres Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8. Den sier at alle har rett til et familieliv.

Konvensjonen er signert av de fleste, også Norge og er sentral i familiegjenforening som prinsipp.

Men i Norge er det i lang tid blitt tatt innvandringspolitiske hensyn.

Altså stilles det strenge krav til familiegjenforening.

Blant annet adekvat inntekt og å ha egen bolig.

I Storbritannia har flyktninger kunnet hente ektefelle og barn uten å dokumentere inntekt og bolig, ved å vise til artikkel 8. Dette blir det nå slutt på.

Nå skal innvandringspolitiske hensyn være førende og definisjonen på «familie» strengere.

Det innebærer en helt grunnleggende omlegging i britisk asylpolitikk.

Det skal også lages hurtigløp for saks- og klagebehandling.

Så har den britiske regjeringen latt seg inspirer av Donald Trump. Land som ikke tar imot ulovlige flyktninger i retur får ikke utstedt britisk turist- og annen type visum til sine borgere.

Det blir også slutt på statlig økonomiske velferdsordninger til asylsøkere som har rett til å jobbe, men som ikke jobber.