Bring back 2016! Elevene ønsker skolen uten fraværsgrense tilbake.

Jeg utfordrer politiske partier på nasjonalt nivå til å møte Elevorganisasjonen og elevene. Vi må diskutere hvordan vi faktisk løser fraværsproblemet, skriver Christoffer Molaug Winkler (17) fra Tromsø. Foto: Privat

Elevene ønsker skolen uten fraværsgrense tilbake.

Hver gang jeg snakker om fraværsgrensen, spør folk: «Hva er alternativet?» Det er et merkelig spørsmål, for alternativet har vi allerede hatt. Før fraværsgrensen ble innført høsten 2016, eksisterte det en videregående skole uten en rigid fraværsregel. Nå, i 2026, er det ti år siden.

En skole uten fraværsgrense er altså ikke utenkelig. Likevel var det grunn til at den ble innført. Selv om sosiale medier i dag maler 2016 som et drømmeår, var fraværet i videregående rekordhøyt. Noe måtte gjøres, og daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innførte derfor fraværsgrensen.

Noe uortodoks for en leder i Elevorganisasjonen å si, men jeg likte det Torbjørn Røe Isaksen gjorde. Jeg liker at man prøver ut nye tiltak i skolen, slik som fraværsgrensen. Problemet er bare at tiltaket er bygd opp på mistillit til eleven, og konsekvensene av dette begynner vi nå å se.

Har fraværet gått ned?

Lenge har det sterkeste argumentet for en fraværsgrense vært at «fraværet har gått ned». Men er det egentlig slik?

I høst meldte alle de store mediehusene at fraværet i videregående skole nå er høyere enn det var før fraværsgrensen ble innført. Det er en nyhet som fikk altfor lite oppmerksomhet. Fordi dette betyr at Høyres og Arbeiderpartiets favorittargument ikke lenger holder.

Fraværsgrensen bygger i sin kjerne på en antagelse om at elever må kontrolleres for å møte opp, heller enn at de ønsker å lære. Når fravær først og fremst møtes med sanksjoner, sender det et tydelig signal om mistillit.

Kan ikke løses med straff alene

Samtidig er økende fravær sjelden et problem som kan løses med straff alene, men et symptom på større problemer som psykisk uhelse, manglende mestring eller en skolehverdag som ikke oppleves relevant. Å møte elever som sliter med trussel om stryk, forsterker problemet i stedet for å løse det.

Derfor utfordrer jeg politiske partier på nasjonalt nivå til å møte Elevorganisasjonen og elevene. Vi må diskutere hvordan vi faktisk løser fraværsproblemet i videregående skole, og hvorfor dagens fraværgrense bør fjernes. Politikerne må være villige til å endre mening når virkeligheten endrer seg.

For det er ikke utenkelig. For ti år siden hadde vi ingen fraværsgrense. Nå sier vi i Elevorganisasjonen: Bring back 2016! Få tilbake en skole uten fraværsgrense!