Boom i AI-bruk i norsk skole - ministeren urolig

1 hour ago 1

Bruken av kunstig intelligens i norsk skole øker raskt. En ny rapport viser at AI-verktøy nå brukes av elever i nær tre av fire grunnskoler og i over 90 prosent av videregående skoler.

I en stor undersøkelse blant norske skoleledere, svarer 65 prosent av dem i barneskolen (1.-7. trinn) og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen at elevene bruker AI.

Mest vanlig er det å bruke AI fra 5. trinn og oppover. Kunstig intelligens brukes på tvers av fag, særlig i norsk, engelsk og samfunnsfag.

– Jeg er spesielt urolig for bruken blant de yngste barna. Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tenkning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte AI-verktøy i klasserommet. Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vurderer vi sterkere statlige grep, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

På Londontur

Hun trekker en klar forskjell mellom elevers og læreres bruk av AI.

– AI kan effektivisere lærernes hverdag, for eksempel i planlegging av undervisning. Men når det gjelder elevers bruk overskygger de negative konsekvensene de positive effektene akkurat nå, sier Nordtun.

Denne uken besøker hun verdens største utdanningsteknologimesse i London.

Rapporten viser også at bare én av fire grunnskoler har en egen plan for bruk av AI, mot rundt halvparten i videregående opplæring. Dette understreker behovet for tydeligere nasjonal styring og felles retning.

– Disse funnene viser at vi trenger tydeligere rammer og en felles retning for hvordan AI skal brukes i skolen. AI kan være et godt verktøy, men for de yngste elevene mener jeg vi må ta ett skritt tilbake. Nå handler det om å bremse litt, og vurdere hvordan teknologien kan brukes klokt, trygt og med barnas beste i sentrum, sier Nordtun.

Het potet

Debatten om AI i skolen er en het potet.

Mens noen lærere er bekymret for mer juks som følge av økt AI-bruk, er andre mer positive til at teknologien kan brukes på riktig måte.

På høyere nivå, ble det nylig avdekket at antall studenter tatt for AI-juks, er doblet fra 2024 til 2025.

På få år har utviklingen av generativ AI skutt i rekordfart.

Ifølge en ny rapport fra OECD, endrer generativ AI utdanning, på en måte som går utover undervisning og læring.

– Det er viktig å huske på at generativ AI, som Chat GPT er laget for å gi enkle svar, ikke for å fremme læring, sier Nordtun til VG, og legger til:

– Derfor forutsetter jeg at de som jobber i skolen vurderer både egen og elevenes kompetanse, og om bruken faktisk tilfører noe positivt til læringssituasjonen, før de bruker AI aktivt i undervisningen.

Lærerne har delte meninger om AI

I en spørreundersøkelse utført av Opinion høsten 2023, var målgruppen lærere i videregående skole:

Da svarte 35 prosent at de var positive til bruk av AI i skolen
33 prosent svarte at de var negative
29 prosent svarte at de hverken var positive eller negative.
Positive holdninger til KI begrunnes i at teknologi er fremtiden, at all teknologi tar oss fremover, at KI kan fremme læring og at KI kan støtte lærernes arbeid.
Negative holdninger til KI begrunnes i tapt læring for elevene, mangel på verktøy for å avgjøre om elevene har brukt KI, at vurderingsarbeidet blir med tidkrevende og for få retningslinjer og kursing om KI.
Undersøkelsen viste også at det er stor enighet om at KI i stor grad kommer til å endre skolen, og nesten halvparten av respondentene svarte at de i stor grad har endret vurderingspraksis som følge av AI.

Kilde: Udir.

Halvparten av skolene med barnetrinn svarer på den nye spørringen at de har innført, eller er i ferd med å innføre, aldersgrenser. Av skolene som har aldersgrenser og som har barnetrinn er det mest vanlig å gi elevene tilgang til AI-verktøy fra 5. trinn (51 prosent), mens omtrent en tredjedel gir tilgang for trinnene før.

– Det er så mye annet elevene må lære seg før de har utviklet en god nok kritisk sans til å vurdere det som kommer fra en språkrobot, bemerker Nordtun.

– Kanskje for komplisert

Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget, etterspør også tydeligere tiltak om AI.

– Det er kanskje for komplisert. Og da blir det overlatt til det enkelte klasserom, og myndighetene sier da at de har «tillit til lærerne».

Helle Christin Nyhuus

Leder i Lektorlaget

Kunnskapsminister Nordtun sier hun forstår og deler frustrasjonen til lærerne.

– Det finnes dessverre ikke ett enkeltstående grep som løser alle utfordringer AI-teknologier gir for opplæring og vurdering i skolen, og vi står i denne utfordringen sammen med land over hele verden. Det betyr selvsagt ikke at vi kan sitte stille i båten.

Nordtun har tidligere sagt at inntoget av AI utfordrer målet om lik opplæring og like muligheter, da det er den enkelte skole og lærer som legger opp innholdet i undervisningen.

– Risikerer at elever tar snarveier

Mathilde Tybring Gjedde (H) er leder i forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget.

Ifølge henne, har regjeringen vært passive i tre år, og latt AI infiltrere norske klasserom uten å gi lærerne verktøy for å håndtere det.

– AI-juks dominerer norske klasserom, og vi har frustrerte lærere som ikke vet hvordan de skal gjennomføre presentasjoner, prøver og eksamen uten at elevene tar snarveier. Og det gis karakterer som ikke gjenspeiler det elevene faktisk kan.

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Leder i forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget.

Vi risikerer at mange elever tar snarveier og outsourcer lesing, skriving og pugging av faktakunnskap, til AI, sier Tybring Gjedde til VG.

– Elever som ikke lærer det grunnleggende, kan heller aldri lære kritisk tenkning, være kreative eller løse problemer.

Også Venstre-leder Guri Melby er bekymret for at elevene «gjør seg avhengige av AI», og er særlig bekymret for skriveopplæringen i skolen.

– Lærerne ønsker seg konkrete verktøy de kan bruke for å skjerme skriveundervisningen fra generativ KI når det trengs.

Guri Melby

Leder i Venstre

– Ingen enkle løsninger

– Går arbeidet med AI i skolen fort nok, med tanke på hvor raskt generativ AI utvikles og endrer seg?

– Nei, det arbeidet går ikke fort nok. Den teknologiske utviklingen går lynraskt, og vi kan ikke forvente at den enkelte lærer og skolene klarer å henge med, sier kunnskapsminister Nordtun.

Hun påpeker at det er «veldig viktig» at regjeringen tar grep om AI-juks.

– Men det er dessverre ingen enkle løsninger som kan iverksettes umiddelbart. Hadde det vært slike, hadde de vært innført allerede.

Lærere har blant annet etterspurt en nasjonal, sikker nettleser som kan tas i bruk under prøver gjennom skoleåret.

Nordun vil be Udir se på behovet for en slik løsning, sier hun til VG.

På eksamen skal sikker nettleser være innført for alle eksamener innen 2027, ifølge Udir.

Til skriftlig eksamen er også vakthold styrket, hjelpemidlene redusert, og forberedelsesdelen er fjernet, slik at elevene ikke kan bruke AI i forkant, sier Nordtun.

– Vi skulle sett at utrullingen av sikker nettleser på eksamen hadde gått raskere, men det er risiko for teknisk svikt dersom systemet innføres før det er testet grundig nok. Det kan vi ikke risikere.

Read Entire Article