Bønder i ideologisk spagat mellom staten og markedet

AFTENBLADET MENER: Det er forståelig at bøndene har høye forventninger til en landbruksminister fra Senterpartiet. Men regjeringen har også mange andre hensyn å ta.

Norske bønder er både sinte og utålmodige. Derfor blir årets jordbruksoppgjør en seig affære, tror Aftenbladet. Foto: Anders Minge

Forrige uke krevde bøndene 3,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

Mandag kom staten med sitt tilbud, som er på 2,62 milliarder. Det utgjør en inntektsøkning på rundt 70.000 kroner per årsverk.

Avstanden mellom krav og tilbud er stor, men den har vært større før. Mer enn noe er jordbruksoppgjøret i år preget av ideologi og ulike virkelighetsoppfatninger.

Det er på en måte lett å skjønne at bondeorganisasjonene fyrer seg opp. For med en regjering der Senterpartiet har landbruksministeren, er det forståelig at bøndene øyner muligheten for å lande et historisk godt oppgjør.

Hvis regjeringen ville, kunne den sikret flertall for et særdeles godt oppgjør i år. Det ville i alle fall blitt støttet av SV, Rødt og MDG. Men så er saken den at statens utgifter skal holdes nede. Av hensyn til prisstigningen og renta, og på grunn av at mye mer penger må brukes på Forsvaret og på direkte økonomisk og militær bistand til Ukraina. Og alle mulige andre formål, så som helsetjenester og samferdsel.

Dermed fikk landbruksminister Geir Pollestad (Sp) en mye mer utakknemlig oppgave enn han hadde sett for seg. Da han og daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la fram meldingen om nytt inntektssystem for bøndene i april, trodde nok begge at de presenterte en gladsak. I stedet fikk Sp-statsråden se illsinte bønder innta Løvebakken foran Stortinget.

Målet om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre sammenliknbare yrkesgrupper ligger fast, sier regjeringen, som mener at årets tilbud er et stort skritt i den retningen. Men bondeorganisasjonene vil øke tempoet enda mer.

De frykter, sannsynligvis med rette, at et regjeringsskifte i 2025 vil gjøre at veien fram til målet blir både brattere og lengre. Derfor skviser de Ap og Sp alt de kan, mens de kan.

Bønder i Norge er en yrkesgruppe som bedriver en form for ideologisk balansegang. På den ene siden er et gårdsbruk en privat bedrift som skal tjene penger på å selge sine varer i markedet. På den annen side er norsk landbruk avhengig av beskyttelse og overføringer av skattepenger.

Landbruket har de siste årene blitt mer avhengig av skattekronene. Mindre av inntektene kommer fra markedet.

Staten har beregnet at årets tilbud til bøndene vil øke utgiftene til matvarer med 350 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning. Det er de fleste i stand til å absorbere.

Staten kunne økt direkteoverføringene for å holde matprisene nede, men da øker bøndenes avhengighet av subsidier. Det er kanskje ikke en holdbar strategi i lengden.