Bondelaget kritisk til matprisene – nå varsler regjeringen flere tiltak

Juli ble nok en måned matprisene gjorde et nytt kraftig byks. Maten er 4,9 prosent dyrere enn for ett år siden, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Bondelaget mener prisveksten er altfor høy, og viser til eksempler på «uforklarlige» prisøkninger i butikken:

• Storfekjøtt: Er blitt 4,8 prosent dyrere det siste året, viser tallene fra SSB. Fra bonden har derimot prisen falt med 5,1 prosent, blant annet fordi det har vært rekordhøye lagre med kjøtt i vinter.
• Brød: Koster 4 prosent mer enn for ett år siden, på tross av at melprisene ut fra bonde har vært stabil.

– Det betyr altså at prissettingen i butikk ikke har noen sammenheng med prisen jeg får for mine råvarer, mener leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, som selv er storfebonde.

Varsler flere tiltak

Han vil til bunns i hvordan prisene settes, og er urolig for at konkurransen er så svak at prisene i matbutikken kan settes opp mye uten at kunden har noe de skulle sagt.

Støre-regjeringen er også kritisk til den sterke prisveksten på mat det siste året.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) at regjeringen jobber med flere tiltak som skal lanseres i løpet av høsten for å få bedre konkurransen i dagligvarebransjen.

– Det kommer flere tiltak for å få bedre konkurranse i dagligvarebransjen til høsten. Vårt mål er at folk skal få bedre råd, prisene skal gå ned, og det skal bli bedre utvalg i butikkene, sier næringsministeren.

Dagligvarekjedene ville ikke svare på NRKs spørsmål, og viste til bransjedirektør Bendik Sollum Whist i interesseorganisasjonen Virke.

Han poengterer at det er flere ledd mellom bonden og dagligvarebutikkene, og at disse leddene har fått økte kostnader de siste årene.

– Da blir det selvfølgelig også dyrere for butikkene å kjøpe inn produktene, og da går prisene opp. Det er en direkte årsakssammenheng, sier han.

Viser til marginstudie

Han mener derimot konkurransen mellom matbutikkene er beinhard, men peker på at regjeringen burde sett på konkurransesituasjonen blant leverandørene, ikke matbutikkene. Bondelagslederens kritikk avfeier han som «pussig».

– Det tyder på at han ikke har lest Konkurransetilsynets marginstudie som kom rett før sommeren. Konklusjonen var at marginene i dagligvarekjedene har vært lave og stabile over tid, sier Whist.

I fjor ba Støre-regjeringen om en marginstudie fra Konkurransetilsynet. Tilsynet sjekket lønnsomheten fra bonde til vare i butikk. Tilsynet sjekket ikke prisøkningene det siste året, men hva som skjedde i kjølvannet av pandemien og Ukraina-krigen.

Tilsynet påpekte også at lønnsomheten er svært god for matbutikkene. Det står stikk i strid med at kjedene selv forteller at konkurransen om kundene er beinhard. Da ville man forventet lavere lønnsomhet for å lokke kundene med lavere priser enn konkurrenten, ifølge tilsynet.

– Dagligvarekjedene bestemmer

På gården i Halden, leverer Bondelagslederen både storfekjøtt og mel – som en dag skal bli kjøttstykker og brød som selges i butikkene.

Når han sammenligner med hva han får betalt for det han leverer, undres han over hvorfor prisene i butikkene har steget kraftig.

– Den store prisøkningen må skyldes de andre leddene i verdikjeden. Og til syvende og sist er det bare dagligvarekjedene som bestemmer hva prisen i butikken er, sier han.

Når det gjelder prisen på rødt kjøtt i butikkene, mener bransjedirektøren marginene er svært lave.

– På kjøttdeig for eksempel er det knapt inntjening. Så det å påstå at det er svært høye marginer her, det er rett og slett litt underlig, mener han.