Bonde slår alarm: – Det er kamp om maten

8 hours ago 5

Værmeldingene for de kommende ukene viser sol og null nedbør over store deler av landet. Til glede for mange, men kritisk for andre.

Sol og fravær av regn betyr også tørke på jordene i landbruket.

Nå frykter flere at matproduksjonen står i fare.

Kritisk vannmangel

På Tømte gård i Eidsvoll blir TV 2 møtt av det som nærmest er en ørken.

Over de knusktørre jordene ser man vinden ta tak i all støvet.

Med tørr jord i hånden, sitter bonde Morten Tømte på kne og fortviler.

– Det er ikke fuktighet å kjenne. Hvis vi ikke får vann nå, i løpet av 10 til 14 dager, så kan dette bli kritisk, særlig for kornet. Det vil være ødeleggende for sesongen, sier den erfarne bonden.

Bonden dyrker korn og poteter sammen med sønnen Audun.

Men værmeldingene er ikke på gårdsdrivernes lag. Det har ikke regnet siden far og sønn Tømte sådde korn.

Vanligvis pleier de å vanne jordene med vann fra Norges største innsjø – Mjøsa.

– Nå får vi ikke tak i vann fordi vannmengden i Mjøsa ikke er stor nok til at vi klarer å hente vann, sier han og ser utover den tørre åkeren.

– Kamp om maten

Null vanntilførsel kan bety ødelagt kornsesong, dårlig gressvekst og slik mindre fôr til dyrene.

– Dette gjør at gressutviklingen er det første som stopper, sier Tømte.

– Om vi ikke får nok for til dyrene, så må det slaktes ned mange dyr. Det betyr at vi ikke får nok tilgang til norsk kjøtt, norsk melk og ost.

Han frykter nå at katastrofesommeren for sju år siden skal gjenta seg.

– I 2018 kom det ikke regn, og det var en veldig dårlig førsteslått. Det var krise for gressbøndene. Jeg husker at kornåkrene ble slått for å berge for til dyrene.

– Vi vil ikke dit. Det er noe vi absolutt ikke ønsker, slår Tømte fast.

På spørsmål om vi ikke bare kan importere fra utlandet, er svaret klart:

– Vi kan ikke bare importere. Det er ikke sikkert vi får tak i de produktene vi trenger. Det er kamp om maten i hele Europa. Den internasjonale situasjonen gjør at vi må tenke helt nytt.

Også i andre europeiske land merker de klimaendringer og tørke. Kunstgjødselprisen er rekordhøy, og krig og konflikter bidrar til redusert produksjon og skyhøye priser.

Må ikke ta det for gitt

Kokk og matskribent Andreas Viestad var med på å starte opp Geitmyra matkultursenter for barn.

Han er svært opptatt av at Norge og nordmenn ikke må ta matproduksjon for gitt.

– Alle tenker at mat bare er noe som er i butikken, men det er avhengig av bønder, en natur som fungerer, jord som fungerer og et riktig klima, sier Viestad til TV 2.

Han er enig med Tømte i at klima, tørke og dårlig vær skaper oftere dårlige sesonger for bøndene.

– Akkurat denne tørken er ikke på grunn av klimaendringer nødvendigvis, men det blir mer og mer ekstremvær og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde matproduksjonen på samme nivå globalt.

Frykter det verste

Mateksperten tror ikke tørken vil påvirke matprisene og oss forbrukerne allerede i sommer.

Men han tror det kan bli en betydelig forskjell på kassalappen fra neste år av.

– Det blir særlig kritisk om vi får problemer som påvirker mattilførselen, sier han.

Samtidig er Viestad klar på at import av mat ikke er den langsiktige løsningen.

– Nå har man et alternativ i å importere, men det er innmari farlig at vi har blitt så opptatt av import. Det vil føre til høyere priser på matbutikkene, og vi må importere mer.

– Det blir som å pisse i buksa for å holde seg varm.

Nå etterlyser Viestad et betydelig større fokus på matproduksjon, kornreservene og Norges selvforsyning.

– Regjeringen må ta vare på bøndene og øke kornreservene. Samtidig så må vi som samfunn ikke ta mat for gitt, men se på det som helt instrumentelt.

Han sammenligner med forsvarssituasjonen de siste årene.

– Over lang tid har vi bygd ned forsvaret. Nå må vi bygge det opp fordi det plutselig er krig i Europa. Jeg frykter at det samme skjer her og at vi ikke agerer før det er for sent.

– Det er utrolig viktig at vi lager nok mat i Norge til at vi skal kunne ruste oss i dårligere tider, legger han til.

Regnestykket går ikke opp

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser store endringer i matproduksjon de siste ti årene.

Sammenlignet med 2014 har det vært en vesentlig nedgang på flere områder.

Antall jordbruk: – 14 prosent
Storfe: – 17,5 prosent
Sau: – 10,2 prosent
Korn: – 16,9 prosent
Poteter: – 34,8 prosent

Potet- og kortbonden Morten Tømte er bevisst på den dramatiske utviklingen.

– Været blir mer og mer uforutsigbart og har blitt vanskeligere å ha med å gjøre. Klimaendringene gjør det ikke billigere, sier Tømte.

Han merker frafallet til kollegene.

– Det er mange som avslutter og ikke får regnestykket til å gå opp, sier han fortvilet.

– I tillegg er det tunge investeringer som skal til for å klare å starte opp som bonde i dag.

– Vi er sårbare

Næringsdepartementet har ansvar for forsyningsberedskapen, men viser til Landbruks- og matdepartementet.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) er klar på at selvforsyning av mat og matproduksjon er veldig viktig.

– Det handler om sikkerheten til innbyggerne våre i Norge, å ha en trygghet for framtiden med nok og trygg mat. Det vi i dag har gjort i jordbruksoppgjøret, er blant annet å prioritere mer mat som folk kan spise på noen av de beste jordbruksområdene våre i Norge, sier Sandtrøen.

– Hva er det som truer selvforstyrringsgraden og beredskapsevnen til norsk matproduksjon?

– Det handler om politiske valg vi tar sammen med næringen. Men så er vi sårbare, for matproduksjon er væravhengig. Nå er det tørt flere steder her i Norge, blant annet på Østlandet – men også i Europa. Det viser hvor viktig det er å ha landbruk i hele landet, slik at vi har en beredskap og en trygghet på at vi kan produsere i de områdene der det ikke er tørt, sier han.

Landbruks- og matministeren sier at vi er prisgitt innsatsvarer fra utlandet, og derfor er det viktig at vi bedrer beredskapen bredt.

– Det er en av grunnene til at vi har opprettet beredskapslager for korn, nettopp fordi vi er avhengig av internasjonal handel og å få importert korn i en normal situasjon. Dersom vi kommer i en situasjon der det svikter med importen av korn eller innsatsfaktorer, så har jo totalberedskapsmeldinga også vist at det er en sårbarhet i Norge, sier Sandtrøen.

Read Entire Article