Blendahvit standup

Privat

Som en melaninrik standupkomiker og arrangør har jeg lurt på: Hvorfor er norsk standup så hvit?

Mandag 7. april kl. 15:53

Og nå snakker jeg ikke om de på scenen, men de i publikum.

Jeg har lagt merke til at folk med minoritetsbakgrunn sjelden utgjør mer enn en tiendedel av salen på de fleste standup-show.

Når internasjonale stjerner som Trevor Noah Sør-Afrikansk og Amerikansk komiker, mest kjent fra The Daily Show eller Russell PetersKanadisk komiker og skuespiller, kjent for sin stand-up-komedie som ofte handler om kulturforskjeller, rasisme og fordommer. opptrer i Norge, er det et mangfoldig publikum som møter opp.

Men når kjente norske standup-komikere som Jornis Josef eller Ahmed Mamow holder sine egne soloshow, er de samme folka langt mindre synlige.

Komiker Jonis Josef. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Jeg tror det finnes mange med minoritetsbakgrunn som ikke har et forhold til norske komikere.

Kanskje fordi de ikke ser seg selv representert i den norske standup-tradisjonen. Og ikke har et sterkt nok bånd til humoren som formidles.

Det er et problem.

For hva skjer når publikum ikke speiler komikeren?

Standup krever variasjon i publikum for å utvikle materiale. For eksempel:

Hvis jeg forteller en vits om stereotypien om at minoriteter stjeler til et hvitt publikum på Latter, kan det hende de ler.

Noe som gir inntrykk av at vitsen fungerer.

Men hvis jeg forteller den samme vitsen til et publikum med innvandrerbakgrunn, kan responsen være en helt annen – noe som kan være et tegn på at den fortsatt må jobbes med.

Marlon Wayans sier: «The people you are laughing at should be laughing the hardest».

I Norge får vi minoritetskomikere sjelden muligheten til å teste vitser på folk som kan relatere til dem, fordi de ofte ikke er til stede.

En minoritetsgruppe som har fått aktiv støtte i standup-miljøet, er kvinner.

Det har vært en bevisst satsing på å inkludere dem, noe som har ført til at vi i år så en humorpris der minst halvparten av vinnerne var kvinner.

Men vi ser ikke den samme utviklingen for komikere med innvandrerbakgrunn.

Hvorfor?

Svaret er enkelt: Gevinsten ved å inkludere kvinner i standup er mye tydeligere.

Ikke fordi det politisk korrekte svaret er at «kvinner er også morsomme» – noe som er en selvfølge – men fordi veldig mange damer drar på standup.

Det er derfor en no-brainer at de også skal og må bli representert på scenen.

Vi minoritetskomikere opplever ikke samme satsing fordi innvandrere sjelden utgjør en stor andel av publikum.

Dette skaper en ond sirkel: Folk med innvandrerbakgrunn går ikke ofte nok på standup fordi de ikke føler seg representert.

Dermed er det ikke en aktiv satsing fra bookere på minoritetskomikere, som igjen får færre muligheter til å utvikle seg med et publikum som ligner dem.

Resultatet er at publikum forblir blendahvitt, og minoritetskomikere tilpasser seg dette for å overleve i bransjen.

Egne erfaringer viser at show med hovedsakelig norske minoritetskomikere på plakaten trekker et mer mangfoldig publikum.

Et godt eksempel et samarbeid jeg i år hadde med Black History Month Norge, hvor vi hadde et show hvor vi fremmet norske minoritetskomikere.

Dette showet solgte raskt ut, og folk med minoritetsbakgrunn møtte opp i stort antall!

Det var et herlig syn – men en altfor sjelden affære.

Som minoritetskomiker vil jeg fortsette å stå på scenen og arrangere show med humor som forhåpentligvis treffer folk fra alle bakgrunner.

Samtidig håper jeg at dette bidrar til å løfte frem flere minoritetskomikere, gi dem muligheten til å utvikle seg og inspirere andre som drømmer om å bli en del av bransjen.

Kanskje jeg ser deg i publikum eller til og med scenen en dag – det hadde vært fett!