Ble rekruttert av Foxtrot: – Jeg har ikke noe annet

– Det er jo ikke noe forskjell fra norske barn til svenske barn. Det er akkurat det samme. Det fins alltid de få folka som er villige til å gjøre sånne ting for penger. Uansett hvor i verden du er.

Den høyreiste gutten med Louis Vuitton-belte og hettegenser lener seg godt tilbake i stolen.

I løpet av et år har politiet opprettet mange saker mot ham. Den mest alvorlige skjedde i høst.

– Mamma? Jeg husker ikke helt den setningen, ass, sier han og lener seg mot telefonen.

«David» husker ikke hvilken lovparagraf han er siktet etter, og hva den handler om. Han må spørre mamma, som er med fra en annen kant av landet. Hun samtykker til at dette intervjuet finner sted.

Den mindreårige gutten er siktet for å ha inngått en avtale med et organisert kriminelt nettverk om å gjøre noe straffbart. Han risikerer flere år i fengsel.

I høst ble han en av minst 31 norske gutter som ble rekruttert av kriminelle nettverk.

Skulle ikke drepe noen

Bruk av «barnesoldater» har vært utbredt i Sverige i lang tid. Mellom 2020 og 2024 kunne nesten 2000 svenske barn kobles til vold, ifølge Svenska Dagbladet.

I fjor kartla NRK 11 svenske tenåringer som kom til Norge for å begå kriminalitet på oppdrag fra voksne kriminelle.

Den gangen bekymret Kripos seg for at «violence as a service» (VAAS) også skulle friste norske tenåringer til å ta voldsoppdrag på bestilling.

Bare måneder etter NRKs kartlegging ble det kjent at en norsk 16-åring hadde rekruttert andre tenåringer til draps- og voldsoppdrag i flere land. På høsten eksploderte en granat i Oslo. Tenåringer i hele landet hadde funnet jobbannonser i sosiale medier.

Nå er over 31 norske ungdommer knyttet til slike saker, viser NRKs kartlegging. Den yngste var 12 på gjerningstidspunktet.

Minst 31 tenåringer og mindreårige ble rekruttert ifjor.

Minst 16 av dem var i kontakt med barnevernet i forkant av hendelsen.

Minst 12 av dem bodde på institusjon da det skjedde.

Det var på høsten 2025 at David og en kompis kom over en «jobbannonse» i en gruppe på Signal. De svarte på annonsen, og ble lagt til i en gruppechat med en bakmann.

– Når du ser profilbildet, det er en rev med et kurdisk flagg i bakgrunnen som holder en AK-47. Og så står det Fox på bunnen. Man trenger ikke å være mestergjetter.

Foxtrot-nettverket har i lang tid skapt frykt både innenfor og utenfor Sveriges landegrenser. Nettverket kobles til flere av voldsbølgene i Sverige, og benytter ofte barn til å utføre oppdragene sine.

Av oppdragene NRK har kartlagt, har de fleste guttene videreformidlet, undersøkt eller påtatt seg oppdrag på vegne av Foxtrot.

David mener han var nysgjerrig på hva slags oppdrag de kunne få – og hva de kunne få betalt.

– Vi fortalte han hvor langt vi var villige til å gå, og så skulle han tilpasse et oppdrag. Høre med andre folk i sin krets om detaljer og planer og sånne ting. Og så skulle han komme tilbake til oss.

David sier guttene var tydelige på at de ikke ønsket å drepe noen.

– Vi hadde ikke mulighet til å drepe noen uansett. Fordi om vi hadde gått med på det, så hadde det vært i så fall første oppdrag. Og da stolte ikke de nok på oss til at vi skulle drepe noen med en gang.

– Jeg har ikke noe annet

Det finnes ingen fasit på hvorfor noen ungdommer velger å begå grov kriminalitet. Moren til David, som NRK tidligere har snakket med, mener han slet med å passe inn.

Utenforskapet og tidvis problemer i familien har gjort det vanskelig for David i perioder i oppveksten, mener hun.

Storberget-rapporten som ble lagt fram i fjor sommer peker på sårbarhetsfaktorer som ustabile hjem, vold i hjemmet, narkotikabruk, frafall i skole og fritidsaktiviteter, vanskeligheter med venner, psykisk sykdom og fattigdom. Mange av Norges kriminelle ungdommer har også innvandrerbakgrunn.

«Barna har utfordringer på de fleste områder i livet og vanskene har hopet seg opp fra tidlig alder», heter det i rapporten.

For David begynte det foreldre, barnevern og politi ville kalt en negativ utvikling lenge før denne høsten.

– Blir du med på én ting, så plutselig blir du med på en annen. Og så går det sånn, som en snøball. Det bare blir større og større. Plutselig sitter du der og planlegger hvordan du skal skade andre folk, liksom. Oh shit, hvordan kommer jeg hit? Nei, si det.

David føler heller ikke at han har noen alternativer til kriminaliteten.

– Jeg har ikke noe annet. Jeg liker ikke skole. Hater skole, faktisk. Jeg har ikke noen andre interesser, egentlig. Det er ikke noe annet for meg akkurat nå.

– Jeg står jo i det. Ikke helt stolt, men jeg står i det. Hva skulle jeg gjort, da? Det er ikke så mye annet å gjøre for meg akkurat nå, ass. Kanskje om et par år så har jeg meg jobb, leilighet, bil, alt sånt der. Men det får komme da.

«Flippa en switch»

Rundt 1000 barn bor på institusjon i Norge i dag. 43 prosent av dem i alderen 15–17 år har vært siktet for minst ett lovbrudd, ifølge Storberget-rapporten.

David ble flyttet til sin første institusjon på våren 2024. Et år senere havnet han på en institusjon i en annen kommune med et større ungdomsmiljø. Institusjonen hadde ikke lov til å bruke makt mot ungdommene som bor der.

Han sier barn på institusjoner ofte har flyttet mye rundt. Dermed er kontaktnettet stort mellom «instukids».

– I sånne miljøer finner man hverandre veldig fort. Før jeg flytta dit, så var jeg mer stoner, hvis dere vet hva det er? Altså jeg røykte, og så var det litt kriminalitet på siden. Mens når jeg flytta dit, så ble det kriminalitet og så stoner på siden, sier David.

– Hvorfor det?

– Jeg vet ikke. Alle jeg kjenner til som bor på institusjon, de var gjerne litt kriminelle før. Men når de flytta på institusjon, så bare flippa en switch, liksom.

– Hvis det er hardere miljø, så må jo du også bli hardere. Hvis ikke så klarer du deg ikke. Det er vel ofte sånn. Det vil jeg si. Veldig slitsomt. Du må se deg bak ryggen din hele tiden.

For å holde David anonym har NRK ikke kontaktet barnevernsregionen han hører til, eller institusjonen han tidligere bodde på. Divisjonsdirektør Tove Bruusgard i Bufdir svarer på det David forteller.

– Det er selvfølgelig veldig trist å høre om. Og det er ikke sånn det skal være. Institusjonenes rolle er jo å gi omsorg, trygghet og utviklingsstøtte. Og det må de da gjøre innenfor lovens rammer, sier hun til NRK.

– Når en tenåring opplever at han og vennenes atferd eskalerer etter at de flytter på institusjon, hva kan det skyldes?

– Jeg kan ikke vite hva det skyldes i dette tilfellet, men det viktigste er jo at de som jobber på institusjon, og vi som jobber med å utvikle institusjonsbarnevernet, jobber hver dag for at det ikke skal skje.

Bruusgaard understreker også at det også er barn som føler seg trygge bosatt på institusjon, og som opplever bedring av oppholdet.

At om lag halvparten av de 31 guttene NRK har kartlagt var knyttet til barnevernet, mener Bruusgard ikke er merkelig.

– Barn som har barnevernstiltak, har jo ofte det til felles at de har en del erfaringer, de har en del utfordringer kanskje knyttet til psykisk uhelse, rus, de har kanskje vært utsatt for vold og overgrep. De har i hvert fall en del sammensatte utfordringer. Og det kan gjøre at de er særlig utsatte for å bli utnyttet.

«Kose seg» med ran

I løpet av sommeren og høsten 2025 rømte David minst 40 ganger, viser gjennomgang av korrespondanse NRK har fått tilgang til.

Noen ganger i noen timer. Andre ganger tok det flere dager før han var tilbake.

– Jeg husker jeg sa til de ansatte på den institusjonen jeg bodde på at denne sommeren burde dere passe ekstra på, fordi denne sommeren skal jeg kose meg. Denne sommeren skal jeg lage kaos. Da løy jeg ikke.

– Hva legger du i å kose deg?

– Folk koser seg på forskjellige måter på sommeren. Noen folk drar på stranda. Jeg dro til en forlatt bygning med kompiser og røyka. Det er det jeg legger i å kose meg. Kaos. Altså, det ble jo et par ran. Rante folk. Banket opp noen folk.

Ved hjelp av rusmidler følte han ikke like mye på det han er med på.

– Du kan ta en Xanax, du kan gå og knivstikke en kar, du kommer ikke til å føle noe skyldfølelse. Ikke noe som helst.

I dokumenter NRK har fått tilgang til, står det at personalet på institusjonen er vitne til det som framstår at David kjøper og selger narkotika. De kunne imidlertid ikke gripe inn.

Kompisgjengen «koste seg» og «lagde kaos» hele sommeren.

– Det gir et spesielt bånd når du gjør syke ting sammen. Når du raner en butikk, raner en kiosk. Kjører i 250 på motorveien med dem. Jeg hadde ikke byttet ut det for nesten ikke en dritt, ass.

Lite penger, stor straff

Politiet avdekket i 2025 cirka 400 konkrete voldsoppdrag i inn- og utlandet som er annonsert på digitale plattformer, og avverget om lag 30 planlagte voldsoppdrag.

– Vi hadde vurderinger som tilsa at dette også kunne gjøre seg gjeldende i Norge, med utgangspunkt i utviklingen i Sverige. Vi var ganske tidlig ute med å advare om dette. Og dessverre så viste de vurderingene seg å være riktige, sier Ole Jørgen Arvesen i Kripos til NRK.

– Dere så det skjedde i Sverige. Dere regnet med at det kom til Norge. Hvordan kunne det komme så mange tilfeller som vi så i 2025?

– Det er vanskelig å svare helt konkret på. Vi så jo at denne modusen viste seg å være veldig effektiv i Sverige. Vi er et naboland. Det var ikke så vanskelig å konkludere med at i og med at de kriminelle nettverkene også opererer i Norge, så kunne dette skje her, sier Arvesen.

Ifølge en fersk Kripos-rapport har flere norske barn vært utsatt for trusler fra kriminelle nettverk før, under eller etter oppdraget er utført.

Løfter om penger, betaling eller beskyttelse innfris sjelden, ifølge Kripos.

Politiet mener David takket ja til å utføre et oppdrag. Selv mener han at han bare undersøkte mulighetene. David tror heller ikke på de som sier han ikke ville fått betalt, eller som mener han har utsatt seg for fare ved å chatte med bakmannen.

Han er usikker på om han ville gjennomført oppdraget han snakket med bakmannen om. Hvert fall denne gangen.

– Det er veldig lite penger for en veldig stor straff. Du ser det nå, jeg har ikke gjort noe. Og allikevel så risikerer jeg minstestraff på tre år i fengsel. Så lusne 30.000? Det er ikke nok da.

– Ikke kult å bli tatt i håndjern

Politiet mener også at kriminelle nettverk markedsfører seg og livsstilen i sosiale medier.

Den svenske ekspolitimannen Christoffer Bohman mener at gig-økonomien og luksuslivene som deles av influensere i sosiale medier har gjort at barn i større grad søker raske penger.

– Vi befinner oss i en perfekt storm. Jeg tror at Sverige bare var først ute med dette. Jeg tror dessverre at mange land kommer til å se mer og mer av dette. Og jeg begynner å få rett nå, sier han til NRK.

Han sammenligner måten barna lokkes inn i nettverk med hvordan ekstreme religiøse radikaliserer.

– Man kan stille spørsmålet: Hva kommer det av, at et barn er beredt til å drepe? Om man befinner seg i et miljø, og hele tiden får høre at det ikke bare er ok, det er forventet, da er det en radikaliserings- og en normaliseringsprosess.

David sier han hørte på rappere og fulgte med på folk som levde en livsstil han ønsket å leve.

– Når jeg så på folk som var ganske høyt oppe i den type livsstil, så så jeg at de fikk respekt, de krevde respekt, og så tenkte jeg litt sånn ... Litt idiotisk, ass, men da jeg tenkte sånn: Sånn ville jeg være. Hvem vil ikke få respekt, liksom. Så er det litt dårlig måte å få respekt på, kanskje, jeg vet ikke.

Han medgir at det ikke nødvendigvis er respekt han får gjennom livsstilen han lever.

– Folk respekterer deg ikke, de frykter deg. De er redde for deg. Og hvis ikke de er redde for deg, så er det fordi de er større enn deg, og da er du redd for dem.

– Selvfølgelig, dypt inne er det ikke en god følelse, men allikevel. Man nyter det litt.

Konsekvensene av livsstilen blir ikke ungdommene eksponert for i samme grad. Det har han selv merket på kroppen.

– Altså, det er ikke så kult å bli tatt i håndjern. Bli kroppsvisitert helt naken, være i arresten i flere timer. Det er ikke så kult, liksom. Det er ikke mange som vil innrømme det, tror jeg.

Ikke ferdig

Etter pågripelsen ble David flyttet til en institusjon på en annen kant av landet, hvor de ansatte har lov til å bruke tvangsmidler. Han er borte fra kompisene, og har ikke hatt tilgang til telefonen sin.

Her skal han være i minst et år. Men i Davids øyne er det bare en «pauseperiode».

– Og om jeg hadde følt meg ferdig så er det ikke så lett å bare si seg ferdig. Du har folk du har gjort ting mot. Du har folk som har gjort ting mot deg. Da kan du ikke bare gå fra det.

– Er det noe noen kan gjøre, noen voksne for eksempel?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er jo mange som har prøvd, det er mange som er opptatt av det. Særlig nå, egentlig. Men jeg kan faktisk ikke slutte.

Han forstår at valgene han har tatt kommer til å prege livet hans.

– Det er ting som sitter livet ut. På en måte så har jeg vel kanskje ødelagt livet mitt, men man kan vel alltid fikse det. Bygge opp igjen. Men det får komme når den tid kommer. Akkurat nå har jeg ikke tid til å tenke på sånne ting. Jeg har ikke tid til å styre med det.

Uker etter flyttingen, involveres han på nytt i kriminalitet. Neste gang han møter vennegjengen, «brødrene», er i tingretten.

David og kompisene er tiltalt for andre alvorlige forhold.

På en måte forstår David at livet han lever ikke er bra. Verken for samfunnet, eller for han. Men han er ikke klar for å gi det opp.

– For meg personlig, for all del, det må gjerne fortsette sånn som det er nå. Men hvis jeg ser på det fra samfunnets side, så er det et par ting å ta tak i.

– Jeg skal ikke gi politiet tips og sånn. For jeg liker jo ikke dem. Men hvis de ikke tar tak i det, så kommer de til å angre.