Ble møtt av 50 døde høns på sykkel under VM i Rwanda

– Plutselig ligger det en lokal syklist på hjul og frakter 50 døde høns.

I Rwanda brukes sykkelen til langt mer enn i Norge. Det fikk tromsøværing Andreas Leknessund oppleve da han representerte landet sitt i sykkel-VM i september.

Han beskriver at sykkel brukes ekstremt mye av lokalbefolkningen. Ikke minst brukes syklene til å transportere ting som en nordmann ikke ville tenkt på en gang.

– De frakter vann, store klesskap, dører og palmer. Det er så mange ting som de bare setter på en sykkel og det ser helt sinnssykt ut.

Det var under treningsturene mellom rittene at den norske syklisten fikk se hva de lokale finner på med sine egne sykler.

– Man sykler innimellom de lokale på sine sykler, som selvfølgelig ikke er av samme standard som våre. Så kommer en lokal med et klesskap og legger seg på hjul som smiler og vinker.

– Det er de turene man husker når karrieren er over, sier han.

Bedre selvtillit på temposykkelen

I tillegg til å være vitne til de lokales balanseprestasjoner på sykkel, er han godt fornøyd med sine egne resultater i mesterskapet.

Hans beste plassering var en sjetteplass på temporittet. Å få det til å stemme på temposykkelen var spesielt etterlengtet for Leknessund.

– Jeg har mange ganger stilt spørsmål om hva i alle dager som skyldes at jeg ikke får det helt til å stemme sånn som jeg synes det gjorde for fem-seks år siden, sier han.

De beste resultatene har ikke kommet på temporitt for tromsøværingen de siste årene.

– Det har vært mye innsats og ganske mange nedturer. Slag i trynet år etter år. Men i år har det gått riktig vei.

– Det å få en sjetteplass i VM viser jo meg selv og dem rundt at det er mulig å få gode resultater. Det er veldig motiverende for senere.

Under 20 prosent fullførte siste ritt

På VMs siste ritt stilte over 160 syklister til start, men bare 30 av dem kom hele veien inn til mål.

Leknessund, som endte på 25. plass i det rittet, beskriver en tøff løype med krevende forhold.

– Det var en av mine tøffeste dager på sykkelen og jeg kjente fort at det ble en mental kamp.

Syklistene kjempet mot temperaturer på rundt 35 grader, på mellom 1500 og 2000 meter over havet gjennom 265 kilometer. At denne løypen var lagt til siste dag, gjorde det heller ikke lettere, sier han.

– Med de forholdene som var, med varmen og høyden, så henter man seg ikke inn på samme måte når man først har gravd dypt en gang.

Trygt arrangement, mindre trygg trafikk

Selv om forholdene var beinharde, skryter Leknessund av hvor godt arrangementet var gjennomført.

Han beskriver av løypene var godt gjerdet og at tilskuerne oppførte seg bra, tidvis i motsetning til Tour de France, hvor det har vært flere hendelser med tilskuere som kommer for tett på syklistene i løypen.

Trafikkbildet derimot, var en helt annen opplevelse for tromsøværingen.

– Det er ikke sikkert at vikeplikt overholdes til enhver tid og det er forbikjøringer man kanskje ikke hadde sluppet unna med i Norge.

Men selv med et mildt sagt kaotisk trafikkbilde, følte ikke Leknessund seg utrygg.

– Det ble aldri noen skumle situasjoner og ingen aggressive trafikanter.

– Men du synes ikke det var skummelt at det plutselig velter en syklist ut i veien med et klesskap på bagasjebrettet?

– Nei, faktisk ikke. Å være halvannen uke i Italia for å sykle føles skumlere enn Rwanda.