Ble fratatt statsborgerskap – nå saksøker han Norge

Mannen kom til Norge i 2010, og fikk norsk statsborgerskap sju år senere.

Selv avviser 39-åringen at han har deltatt i terrorgruppa IS i Afghanistan (ISKP). Nå har han gått til sak mot Norge, fordi han mener statsborgerskapet er tatt fra ham på sviktende grunnlag.

Til uka skal søksmålet behandles i Oslo tingrett.

– Det er risiko for at han er i Norge under ISKPs ledelse og at han utgjør en fremtidig trussel for grunnleggende nasjonale interesser i Norge, skriver advokat Ingrid Skog Hauge ved Regjeringsadvokaten i sitt sluttinnlegg.

Hun fører saken på vegne av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, som er saksøkt.

– Vedtaket om tap av statsborgerskap bygger blant annet på at departementet mener saksøker er medlem av ISKP og at han var aktiv for ISKP mens han oppholdt seg i Afghanistan i 2020–2022, sier Hauge til NRK.

Hun påpeker at PST i retten skal forklare seg om hvorfor de mener det er en risiko for at mannen har vært under ISKPs ledelse, også i Norge.

– Saksøker har utvist en fremferd som kan tilsi at han sterkt vil skade grunnleggende nasjonale interesser, heter det i sluttinnlegget.

Gren av IS

Paragrafen om tap av norsk statsborgerskap, som nå skal prøves i retten, er en ny bestemmelse som prøves i retten for første gang.

ISKP er en gren av terrorgruppa IS og har operert i Afghanistan siden 2015, ifølge Landinfo.

Gruppen fikk verdens oppmerksomhet da to selvmordsbombere sprengte seg i en folkemengde utenfor den internasjonale flyplassen i Kabul, noen dager etter Talibans maktovertakelse i august 2021.

Flere enn hundre sivile afghanere og tretten amerikanske soldater ble drept.

Terrorgruppa ISKP kjemper mot Taliban i Afghanistan og er ifølge Landinfo den eneste væpnede opposisjonen i landet i dag.

ISKP har de siste årene også gjennomført angrep i andre land. Gruppen tok blant annet på seg ansvaret for terrorangrepet mot en konserthall utenfor Moskva 23. mars i fjor, der mer enn 130 personer ble drept.

Avviser anklagene

Mannen er født i Afghanistan, men kom til Norge i 2010. Han fikk norsk statsborgerskap sju år senere, opplyser hans advokat John Christian Elden til NRK.

Han har etablert seg med familie i Norge.

I Folkeregisteret står han registrert som innvandret fra Afghanistan til Norge i slutten av 2010. 39-åringen står oppført som utvandret 4. oktober 2023, men det står ukjent på hvilke land han utvandret til.

Regjeringen vedtok å frata mannen hans norske statsborgerskap og utvise ham fra landet 4. oktober 2023. Det er dette vedtaket mannen har saksøkt Staten for å få kjent ugyldig.

– Norske myndigheter har, etter vårt syn, fratatt vår klient hans norske statsborgerskap på sviktende grunnlag, og derfor bringes saken inn for domstolen, sier Elden til NRK.

Han sier at det viktigste for hans klient er å få igjen statsborgerskapet, slik at han kan få komme hjem til Norge.

– PST og norske myndigheter mener din klient er medlem av ISKP i Afghanistan og utgjør en mulig trussel for grunnleggende nasjonale interesser i Norge. Hva sier han selv til det?

– Min klient avviser kategorisk å ha tilhørt noen form for terrororganisasjon eller at han utgjør noen måte er en fare for rikets sikkerhet, sier Elden, og legger til:

– Han er veletablert og integrert i det norske samfunnet, og ønsker å beholde livet sitt her i landet.

Mannen oppholder seg nå utenfor Norge, men har et sterkt ønske om å få komme tilbake for å delta i rettssaken.

Elden skriver i sluttinnlegget at klienten ikke har annet statsborgerskap og nå er statsløs, fordi han mistet sitt afghanske statsborgerskap da han ble norsk statsborger. Dette er regjeringsadvokaten uenig i, og viser til at afghanske statsborgerskap ikke tapes automatisk.

Kontraterrorsjef skal vitne

Seniorrådgiver Martin Bernsen i PST bekrefter til NRK at sikkerhetstjenesten mener saksøker utgjør en fremtidig trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.

Avdelingsdirektør for kontraterror i PST Lars William Lilleby skal vitne i den åpne rettssaken som starter i Oslo tingrett onsdag 8. januar.

Lilleby skal forklare seg om PSTs arbeid med saken, hva de mener saksøker har gjort og hvilken fremtidig risiko sikkerhetstjenesten mener han utgjør.

Rettssaken vil også ha en lukket del basert på graderte opplysninger som bare sikkerhetsklarerte advokater og dommere kan behandle. I den siste delen får heller ikke saksøker selv innsyn.

Det er satt av to dager i retten til saken.