Bjørnar Skjæran: – Vi skal ikke lande på kulen

2 days ago 7

Regjeringen har ambisjoner om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030.
Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) vil slås sammen til et nytt bolig- og bygningsdirektorat fra 2027.
Sammenslåingen skal gjøre boligsektoren mer effektiv gjennom digitalisering og bedre samarbeid.
Målet kritiseres som urealistisk, men regjeringen mener det er oppnåelig med nye tiltak og målsettinger.

– Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) vil bli slått sammen til et nytt bolig- og bygningsdirektorat fra 1. januar 2027, sier Skjæran til VG.

– Skal dette nye direktoratet bli ditt verktøy for å nå deres meget ambisiøse mål om 130.000 nye boliger innen 2030?

– Ja, det vil bli helt sentralt i det arbeidet.

– Husbanken kjenner de fleste til. Svært mange har vokst opp i et Husbankhus. Direktoratet for byggkvalitet er litt mer ukjent, men de har holdt på i 40 år, som statens tekniske etat, sier han med henvisning til noe de fleste kjenner til: teknisk etat i kommunen.

Han sier at de ønsker å ruste boligsektoren for fremtidens oppgaver.

– Ved å slå dem sammen, får vi en tungvekter som skal være kraften i boligpolitikken og i arbeidet med å utvikle stadig flere spennende boligprosjekter rundt omkring i hele landet.

– Hva vil sammenslåingen bety, som gjør at vi får mer og raskere boligbygging her i landet?

– Når vi former en felles fremtid for Husbanken og DiBK, som har hatt hver sin rolle i boligpolitikken, skal vi gjøre begge sterkere: De skal få flere strenger å spille på.

Han sier at den borgerlige regjeringen frem til 2021 ikke prioriterte Husbanken like mye som dagens regjering.

– Vi har nesten doblet Husbankens utlånsrammer, fra 19 til 34 milliarder kroner. Og det skal vi fortsette med. Deres utlån går unna som varmt hvetebrød. Hadde vi ikke hatt Husbanken, så hadde vi ikke klart å bygge 22.000 nye boliger i fjor.

– Deres kritikere har sett på målet deres om nye 130.000 boliger som totalt urealistisk?

– Det som er litt morsomt med politikk, er at noen forsøker å leke spåkone. De må se hva som skjer når vi setter et slikt mål:

– Hva det betyr for departementet mitt, for andre departementer og for underliggende etater. Når regjeringen har skrevet inn dette målet som det mest konkrete og ambisiøse målet i sin plan for Norge, så har vi gitt et krystallklart signal til oss selv og de ansatte:

– Nå skal det leveres. Uten et slikt mål vil vi aldri få 130.000 nye boliger når vi kommer til 2030. Jeg tror fortsatt på målet, men skulle vi lande på eksempelvis 125.000, så må ingen komme og fortelle meg at målet ikke har hatt betydning.

DiBK ble opprettet 1. januar 1985 under navnet Statens byggtekniske etat. De skal, ifølge Skjæran, sørge for at vi bygger effektivt, og at vi bygger sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg.
Husbanken ble opprettet i 1946 og var viktig i gjenreisingen etter andre verdenskrig. Husbanken har siden den gang vært en sentral aktør i norsk boligpolitikk. Mens DiBK i dag har ansvar for byggteknisk regelverk og for et regelverk som skal gi trygge bygg, var det Husbanken som, ifølge Skjæran, i sin tid hadde definisjonsmakten til hvordan vi bygde boliger.

– Du kan ikke si det hvis dere lander på kulen og ender på 85.000 nye boliger?

– Vi skal ikke lande på kulen. Vi ser tegn til at utviklingen har snudd, og vi fikk til 22.000 det første året, i fjor, da målet var 26.000.

– Mener du at sammenslåingen vil bidra til en mer effektiv saksbehandling og kortere saksbehandlingstid for å bygge en bolig?

– Ja, blant annet gjennom tung satsing på digitalisering som DiBK har ansvaret for. De har eksempelvis utviklet et digitalt nabovarsel som har effektivisert det arbeidet kraftig, sier han og viser til eget nabolag.

– Han som bygger rett bortenfor meg nå sendte nabovarselet digitalt via DiBKs løsning i stedet for å måtte sende ut varselbrev til alle naboene. Det er tidsbesparende og ikke minst økonomisk besparende.

– Ved å innføre den digitale løsningen har de spart samfunnet for 1,5 milliarder kroner bare i porto.

Skjæran sier det bare er begynnelsen.

– En digital sjekkliste vil gjøre at byggesøknader vil inneholde mindre feil. Feil i en søknad må rettes og det tar tid.

– Husbanken er stor og kjent, mens DiBK trolig er noe mange leser om for første gang i dag. Er du ikke redd for at DiBK blir spist opp av Husbanken?

– Absolutt ikke. DiBK har en fantastisk kompetanse, svært god kjennskap til bransjen, og sammen vil de bidra til mer effektive og raskere byggeprosesser.

– Opposisjonen og byggebransjen klager ustanselig over at Ap-regjeringen har altfor mange regler og at dere er altfor dårlige til å få til forenkling?

– Ja, det er et evinnelig mas som ikke er riktig. Jeg pusher frister så hardt som jeg kan når det gjelder nye byggeregler, men det tar tid.

– Vi skal lage enklere byggeregler, som er billigere, men det er komplekst, og vi må sikre at vi ikke innfører regler som svekker kvaliteten på boligene. Når vi slår sammen de to organene, vil det kunne øke kompetansen og frigi kapasitet som gjør at arbeidet med forenkling kan skje raskere.

– Hva blir navnet på det nye direktoratet?

– Det er ikke bestemt ennå.

Read Entire Article