Bjørn Olav Jahr om omstridt sovevoldtektsak: – Det burde aldri vært tatt ut tiltale

Gravejournalist Bjørn Olav Jahr kjenner sovevoldtektsaken Aftenposten omtalte i helgen. Han mener det aldri burde vært tatt ut tiltale.

Bjørn Olav Jahr har skrevet flere bøker som har stilt kritiske spørsmål og bidratt til ny innsikt i kjente norske kriminalsaker. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

I helgen fortalte Aftenposten om «Martin». Tingretten dømte ham til over to års fengsel for å ha brukt en sovende kvinnes hånd til å onanere med. Dommen er rettskraftig, men det er uenighet om det sentrale beviset i dommen; et lydopptak på kvinnens mobil. Nå ligger saken hos Gjenopptakelseskommisjonen.

Reportasjen har vakt stort engasjement på sosiale medier, blant annet hos mediekritiker Anki Gerhardsen og samfunnsdebattant Kjetil Rolness.

– Kombinasjonen av lave beviskrav og spinnvilt straffenivå bryter med alminnelig fornuft, moral og rettsoppfatning, skrev Rolness på Facebook og fikk støtte av 1300 følgere.

Illustrasjon Foto: Terje Tønnessen

Jahr: - Godt eksempel manglende rettssikkerhet

Bjørn Olav Jahr har lest dommene mot Martin. Han satte seg inn i saken da han omtalte den i Dagsavisen i 2023.

– Martins sak er et godt eksempel på den manglende rettssikkerheten kanskje særlig unge menn er utsatt for, sier Jahr til Aftenposten.

Gravejournalisten har skrevet bok om Birgitte Tengs-saken og drapene i Baneheia. Hans arbeid var en av årsakene til at Viggo Kristiansens sak ble gjenopptatt, noe som til slutt førte til Kristiansen ble frifunnet. I 2023 fikk Jahr Juristforbundets rettssikkerhetspris.

Han påpeker at det i sovevoldtektsaker ofte er ord mot ord, og at selve hendelsen kan være tåkelagt for begge parter, etter at de har drukket eller ruset seg. Dermed finnes det en overhengende fare for at skyldige kan gå fri, men også for at uskyldige kan bli dømt, påpeker han.

– Tekniske bevis kan naturligvis være kjærkomment i saker der man mistenker voldtekt. Men like mye som man må ha et kritisk blikk på partenes troverdighet, må man være kritisk når man vurderer tekniske bevis. Også der har man sviktet i Martins sak, mener Jahr.

To rettsinstanser har kommet til at kvinnens forklaring og lydopptaket hun satte på den natten, beviser hva som skjedde.

Jahr opplever at saken er preget av ensrettet etterforskning fra politiets side, en uvilje mot å etterkomme ønsker om etterforskningsskritt, og at det ikke er gjort en rekonstruksjon av hendelsen:

– Det er en ung manns fremtid som står på spill her. Fremfor å ha det i mente, ser det dessverre ut til å ha gått prestisje i saken. Noe som for øvrig er helt i tråd med det vi har erfart i de store, kjente justismordsakene, sier han.

Bjørn Olav Jahr i 2022, i forbindelse med at Viggo Kristiansen fikk beskjed om at han var frifunnet. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

– Burde aldri vært tatt ut tiltale

Aftenposten har ikke grunnlag for å omtale Martins sak som et justismord.

Både politiet, påtalemyndigheten og domstolen mener at lydopptaket beviser utover enhver rimelig tvil at Martin onanerte ved hjelp av kvinnens hånd.

På opptaket hører man henne si at hun ikke orker. Så følger halvannen time med sovelyder, før man med ett hører masturbasjonslyder. Man ser ikke hva som skjer og hører ikke noe fra ham.

– Selv tenker jeg dette er en sak med et svært uklart bevisbilde, noe som igjen tilsier at det aldri burde vært tatt ut en tiltale og følgelig heller aldri gått for retten, sier Jahr.

Han begrunner det med at politiet nå læres opp til å jobbe med mange ulike hypoteser når de etterforsker - blant annet for ikke å låse etterforskningen i en tidlig fase og unngå å utvikle et tunnelsyn.

– Man må ikke blindt stole på det første som faller en inn, på «magefølelsen» eller den personen man i utgangspunktet kan ha mest sympati med. I Martins tilfelle kan jeg basert på lydopptaket tenke meg flere andre plausible hypoteser enn den retten la til grunn, sier Jahr.

På 90-tallet var straffenivået for voldtekt betydelig lavere enn i dag. Bjørn Olav Jahr mener det er lett å forstå at det har vært en politisk vilje til å slå ned på og straffe voldtekter strengere.

– Men jeg tviler på at lovgivers intensjon med strengere straffer for voldtekt, var å fylle opp fengslene med unge menn som Martin. Men det er det som skjer, om man på samme tid både senker beviskravene og øker strafferammen. Det er vel da på tide å gjøre noe med det.

Illustrasjon Foto: Dima Aslanian / Terje Tønnessen

Politiadvokaten: Jobber ikke etter magefølelse

– I denne saken har politiet jobbet ut fra flere hypoteser. Dette er en velkjent metode som er godt innarbeidet i politiet.

Det sier politiadvokaten som førte saken i tingretten og lagmannsretten. Aftenposten bruker ikke hennes navn for å bevare «Martin» og kvinnens anonymitet.

Politiadvokaten avviser at politiet jobber etter magefølelse eller er følelsesstyrte i etterforskningen.

– Et av de sentrale prinsippene ved enhver etterforskning, også i denne saken, er påtalemyndighetens objektivitetsplikt. Den gjelder også under vurderingen av påtalespørsmålet, sier hun.

Politiadvokaten minner om at lydopptaket og de to partenes forklaringer sett opp mot dette beviset, er blitt vurdert av både tingretten og lagmannsretten, og at anken ikke slapp inn i Høyesterett.

– Beviskravet er strengt. Her er det vurdert til å være oppfylt av flere instanser, påminner hun.

Lagdommernes rådgiver skriver at dommerne i tråd med fast praksis ikke kommenterer dommen, men viser til begrunnelsen i den.

I sin bevisvurdering la lagmannsretten avgjørende vekt på kvinnens forklaring og hva de mente hadde skjedd ut fra lyden på mobilopptaket. Mindretallet var i tvil. Dommen ble avsagt med dissens.

Kvinnens bistandsadvokat har ikke besvart Aftenpostens henvendelse om denne saken.